Adventskalender, del 2

 

2

De to så på hverandre og Inga tørket tårene på kinnet hennes.

«Jeg tror du får komme igjen i morgen. Da sier du ifra til de hjemme, og jeg får sett over hva du kan jobbe med. Greit? Ses i morgen.»

Så reiste hun seg og gikk inn.

Ada hadde slett ikke lyst til å gå hjem enda. Hun gikk sakte rundt huset til Inga og tittet litt inn av vinduene. I det ene vinduet på baksiden av huset var det så mye spennende å se på at hun kjente smilet kom tilbake. Det var mange hyller på veggene og i vinduet. I hver hylle var det bittesmå møbler, juletrær og hus. Et skikkelig eventyr var det. Tenk om hun kunne få komme inn der å se? Men først måtte hun vel bli ordentlig kjent med denne damen. Hva fikk hun som jobb tro? Hun kunne vaske opp og tørke over bordene hjemme, men så mye mer gjorde hun ikke enda. Storesøster var mye flinkere. Hun pusset vinduer, handlet og lagde mat. Men hun var snart 15 år!

Dagen etter ringte Ada på døra igjen hos Inga. Mamma hadde sagt det var greit, for da ble ikke ettermiddagen så lang heller, før de andre kom hjem.  At mamma hadde snakket med Inga kvelden før, visste jo ikke Ada….

Vel innenfor tok Ada pent av seg støvlene. Inga hang opp jakken hennes og snart satt de i kjøkkenet. Varme vafler sto det der og rød saft.

«Først spiser vi litt, og jeg tar meg en kaffekopp som jeg pleier på denne tiden av dagen. Jeg har funnet jobber til deg, og den er ikke liten. Men du er vel flink og tålmodig du? Først får du hjelpe meg å bære inn ved. Det er tungt, men jeg må jo ha inn juleveden. Men hvor mye penger trenger du? Hva hadde du tenkt å kjøpe?»

Ada spratt plutselig opp av stolen så den veltet og trykte nesa inn til vinduet. Der ute gikk det en mann med grå klær og langt skjegg.

«Hvem er det? Nissen?»

Inga lo. «Tror du på nissen du da. Ja, det er jo ikke dumt ved juletider. Men jeg har aldri sett en nisse her? Vi får gå ut å se etter spor.»

Fortsetter…

Adventskalender 2024, del 1

Det ble en liten adventskalender her i år også. Om du synes det er barnslig, så dropper du det bare. Men de som vil, er velkommen med i adventstiden.

 

JUL I ALLE HUS

Tårene trillet. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Ada hadde spurt storesøsteren Olivia om hjelp, men det var ikke lurt. Hun ville ikke låne ut noen penger.

«Skaff deg en jobb!» var svaret. Men Ada var da bare seks år! Hvordan skulle hun tjene nok penger til julegaver? Storesøster fortjente ikke noe gaver tenkte hun……

Hun kledde på seg og gikk ut. Enda var det en time til foreldrene kom hjem. Det visst hun, selv om hun var liten.

De hadde flyttet hit i høst, så hun kjente ikke så mange av naboene enda. Men en dame hadde hun merket seg. Inga! Hun bodde på en liten gård rett over veien for dem. Stadig hilste hun og vinket, når de reiste av sted til skole og jobb på morgenen. Hun så snill ut. Kanskje hun kunne hjelpe?

Litt usikker ringte hun på dørklokka i det lille huset, suttet litt på votten og drømte. Inga åpnet døra og smilte.

«Hei du! Så koselig du kom da, vil du komme inn? Eller må du løpe inn å si ifra først kanskje? Vi kjenner jo ikke hverandre så godt enda.»

Olivia rødmet, og så kom det.

«Jeg er så stor at jeg får lov til å gå ut alene nå. Mamma og pappa er på jobb. Jeg lurte på om jeg kunne få jobbe hos deg. Jeg trenger penger skjønner du. Ikke sånne bankpenger, men ordentlige penger, som jeg kan kjøpe julegaver for. Inga satte seg ned på huk og så henne inn i ansiktet. Olivia vred på seg, men tittet forsiktig tilbake.

«Har du en jobb da?»

Hvor mye trenger du? Er det noe spesielt du vil kjøpt til søsteren din? For hun store hos dere, er søsteren din vel?»

Ada hadde mest lyst til å gå igjen.

«Hun skal ikke ha noen gave, for nissen vil ikke synes hun er så veldig snill!» sa hun furtent.

Fortsetter….