3
Mari kjente ikke Oda så godt enda, men hun var derimot
en helt annen pike. Stille og forsiktig hadde hun gått omkring i nabolaget i
høst, og hentet inn kvister, kongler og mose. Hun var god på å dekorere hjemmet
sitt og hun hjalp andre. Bake kunne hun også. Alle, var velkomne der. Om hun
ikke hadde kaker, så hadde hun alltid kaffen klar med en sukkerbit til.
For første gang skulle hun være med i julesjauen på
gården. Mari visste at hun ikke hadde mye penger, så det var godt å kunne
hjelpe henne litt. Barna hennes trengte nye klær til jul, og sko. Faren deres
hadde druknet på havfiske for flere år siden, så Oda var alene om alt. Mari
hadde i hemmelighet strikket både sokker og votter til de to små, og nå hadde
hun forsøkt seg på å strikke bamser. Hun smilet ved tanken, og gledet seg til å
gi dem omsorg og gaver. Det var første julen på lenge hun hadde hatt sånne
sysler i hemmelighet, og hun kjente det ga henne mye. Hun hadde strikket til sine,
da de var små selvfølgelig. Sokker og votter trengte de jo hele tiden nå også,
men det var noe eget å strikke små plagg og leker.
Hedvik kom først. Hun neide fort, hilste og hang av
seg kåpa. Det mørke, vakre håret hennes, hadde hun flettet og lagt som en krans
rundt hodet.
«Da er jeg snart i gang. Om vi skal få orden her,
nytter det ikke å sløse med tiden. Jeg vet jo hvor alt er fra tidligere, så du
kan bare gå over i kårboligen du. Eldre mennesker med ryggvondt skal ikke holde
på med dette. Du klarer deg nok fint der resten av dagen, om du tar med deg
litt mat. Jeg har ikke tid til kaffekos og prat. Her skal det jobbes.»
Mari strammet munnen.
«Enda er det jeg som bestemmer farten her da Hedvik,
sa hun myndig! «I år kommer Oda nede i bakken. Dere får hjelpe hverandre som
best det går, så blir det nok julerent og pyntet.»
Hedvik bråstoppet midt i en bevegelse, og så ergerlig
på Mari.
Fortsetter HER....
2 kommentarer:
Önskar dig en mysig 1:a advent!
Kram från Titti
Takk Hwit! Dagen ble fin den. Ha en vakker ny uke! Klemsiklem:)
Legg inn en kommentar