Adventshistorie, del 4

4

«Hva? Oda? Den lille, bleke damen? Hun har da ikke kropp til å jobbe. Hva skal jeg med henne? Unger har hun vel også med seg? Små brysomme kryp, som ikke kan gjøre noe som helst. De gråter og surver. Ikke et fornuftig ord får man ut av dem heller. Send dem hjem, jo før jo heller. Pyntingen klarer vi selv, det er da ikke mye som skal til av sånt fjas. Her skal jeg snart overta med Hans, og jeg vet hvordan jeg vil ha det!»

Mari svarte ikke med det samme. Hjelp, om Hans skulle gifte seg med henne? Hvordan ville det da bli her på gården, tenkte hun forskrekket.

«Vi får vel samarbeide om det skulle skje. Jeg er da fortsatt ikke så gammel at jeg slipper deg til med nøklene.»

De to så på hverandre som om de var to haner som skulle ut i kamp. 

Hedvik vek først, og gikk etter vaskeutstyret.

Utenfor kjørte Ole opp veien og Hans skuffet unna foran dørene til en ny arbeidsdag.

Nede i det lille huset i bakken stresset Oda omkring. Snø? Nå måtte de ha annet skotøy på seg, alle sammen. Hun var lykkelig over å få leie huset etter gamle Bernt i høst. Han hadde flyttet på sykehjemmet nede i bygda, etter at gikta hans ble så lei. Huset tilhørte gården til Hans, men det lå litt for seg selv, lenger nede i skogen. Hun trivdes, og det gjorde ungene også. Huset var lite, lunt og koselig. De trengte ikke mer. Men hun behøvde en fast inntekt. Nå var arven etter foreldrene og pengene etter mannen hennes, snart brukt opp. Leiligheten de hadde leid ned i bygda, ble alt for dyr for henne. Hun hadde ikke trodd det skulle bli så vanskelig å få noe mer å gjøre? Men nå var husleien heldigvis betalt, for et helt år. Det kostet ikke stort, og hun var lykkelig for muligheten. Bernt hadde tipset henne om stedet, da hun vasket på sykehjemmet. Men det var alt for vanskelig å jobbe videre der, nå som barna begynte å bli større. Før hadde hun plassert de i gangen på sykehjemmet med noen leker. Men nå som de ble større, hadde bestyrerinnen sagt at de forstyrret de som bodde der. De to løp i gangene, lo og smilte, men de var vel ikke akkurat stille da? Hun sukket oppgitt. Bare hun nå klarte den jobben oppe på gården.

Fortsetter  HER....

Adventshistorie, del 3

3

Mari kjente ikke Oda så godt enda, men hun var derimot en helt annen pike. Stille og forsiktig hadde hun gått omkring i nabolaget i høst, og hentet inn kvister, kongler og mose. Hun var god på å dekorere hjemmet sitt og hun hjalp andre. Bake kunne hun også. Alle, var velkomne der. Om hun ikke hadde kaker, så hadde hun alltid kaffen klar med en sukkerbit til.

For første gang skulle hun være med i julesjauen på gården. Mari visste at hun ikke hadde mye penger, så det var godt å kunne hjelpe henne litt. Barna hennes trengte nye klær til jul, og sko. Faren deres hadde druknet på havfiske for flere år siden, så Oda var alene om alt. Mari hadde i hemmelighet strikket både sokker og votter til de to små, og nå hadde hun forsøkt seg på å strikke bamser. Hun smilet ved tanken, og gledet seg til å gi dem omsorg og gaver. Det var første julen på lenge hun hadde hatt sånne sysler i hemmelighet, og hun kjente det ga henne mye. Hun hadde strikket til sine, da de var små selvfølgelig. Sokker og votter trengte de jo hele tiden nå også, men det var noe eget å strikke små plagg og leker.

Hedvik kom først. Hun neide fort, hilste og hang av seg kåpa. Det mørke, vakre håret hennes, hadde hun flettet og lagt som en krans rundt hodet.

«Da er jeg snart i gang. Om vi skal få orden her, nytter det ikke å sløse med tiden. Jeg vet jo hvor alt er fra tidligere, så du kan bare gå over i kårboligen du. Eldre mennesker med ryggvondt skal ikke holde på med dette. Du klarer deg nok fint der resten av dagen, om du tar med deg litt mat. Jeg har ikke tid til kaffekos og prat. Her skal det jobbes.»

Mari strammet munnen.

«Enda er det jeg som bestemmer farten her da Hedvik, sa hun myndig! «I år kommer Oda nede i bakken. Dere får hjelpe hverandre som best det går, så blir det nok julerent og pyntet.»

Hedvik bråstoppet midt i en bevegelse, og så ergerlig på Mari.

Fortsetter  HER....

Adventshistorie, del 2

2

I det lille huset nede i bakken lå lille Astrid og tenkte på orden omsorg. Om sorg? Ja, det måtte være det de voksne mente. Den gamle damen hadde sagt, at hun hadde omsorg for sine. Men ble det riktig da, at det var om sorg? Mamma sa ofte sorg, og så ble hun lei seg. Men den damen hadde smilt? Omsorg, eller om sorg? Hva betydde det ordet? Hun sovnet til slutt, og drømte så vakkert om at det ble vinter og snø og hun var en vinterprinsesse…….

Neste morgen snødde det tett. Mari var oppe først på gården, som vanlig. Ryggen hennes fungerte best i morgentimene. Kaffekjelen ble raskt satt på ovnen etter at hun hadde fyrt opp. Så var det havregrøt som skulle kokes. Hun hadde bedt om hjelp. Hva de to andre mente om det, brydde hun seg ikke om. Hun hadde da penger selv til å betale. Mens kaffen fikk trekke og grøten småkoke på kanten av ovnen, skrelte hun poteter til middagen. Det ble litt ekstra i dag, to jenter skulle komme og jobbe. Guttene visste ikke noe om det, så de ville nok bli overrasket. Men huset skulle ryddes og vaskes, som i alle år til jul. Pluss at det skulle lages mat og bakes. Bare de kunne samarbeide godt, så ville de bli klare i år også.

Det var Hedvik hun var mest bekymret for. En litt tilbaketrukken, godt voksen pike, som hun aldri hadde kommet helt inn på. Hun leide et hus på nabogården, der hun var budeie hver sommer. Ellers i året vasket hun og bakte for folk til brylluper og andre selskaper. Jenta var arbeidsom og nøye, men holdt seg for seg selv. Hun måtte da være ensom? Ikke gikk hun på besøk til noen for å prate, og ikke tok hun inn noen på en kopp kaffe. Alle som forsøkte, ble avvist på trappa, sa folk. Pluss at hun sa ifra med tydelige ord, at jul og barn, det likte hun ikke. Unger var bare til bry! Julepyntingen fikk folk ta seg av selv, for det ville hun ikke gjøre. Men å vaske og rydde, det var hun god på. Det var tredje året hun skulle komme. Hun var tydeligvis ute etter Hans, men han snek seg unna, så fort hun viste seg. Var det en dame for han da tro?

Fortsetter  HER.....

 

Adventshistorie, del 1

 

JULEOMSORG

For lenge, lenge siden bodde det er familie langt inne i grenda der nordlyset skinner om vinteren. Husene var omkranset av tunge, snødekte trær. Over gården lyste en klar stjernehimmel.

Det var første kveld i desember. Roen hvilte over landskapet. I mørket så man konturene av hus og låve. Det svake lyset fra vinduene, lokket som i en drøm.

- Kom nærmere, kom inn, kom hjem…..

Om du hadde sneket deg inn til huset og titter inn gjennom det rimfrosne glasset, ville du sett familien der inne. Praten ville nådd deg gjennom veggene.

Ved grua satt de samlet for kvelden. Håndverkssysler og historier gikk hånd i hånd. En strikket, en flettet kurver, og en malte trefigurer. De gjorde det klart til advent og julekveld.

Kaffekjelen hang over glørne i grua der inne og holdt seg varm. Stadig lo de i glede og samhold.

Litt senere hørtes liv i tørt høy i løa. Nissen holdt hus der. Han tittet forsiktig ut av gluggen på veggen og smilte mot månen og alle stjernene. Ikke noe nordlys enda, men han gledet seg til det.

Nå var det natt, og alle skulle sove. Folkene som bodde på denne gården var husbonden Hans, moren hans Mari og odelsgutten Ole. Gutten hadde blitt mann. Han var høyere enn faren sin, og godt voksen nå. Små barn var det ikke på gården.

Hans var enkemann på tiende året. Ole han hadde ikke forelsket seg så alvorlig enda. Det var ingen ungkoner på gården. Det var trist, for det hadde vært til stor nytte med flere til å ta hele julestria.

Inne i huset var det stille. Alle sov, unnsatt bestemor Mari. Hun hadde så vondt i ryggen, at hun fant ingen hvile. Bare det kunne gå over snart? Det var så mye som skal gjøres til jul at hun nesten ikke visste sin arme råd. Hun hadde jo ansvaret og omsorg for sine! Tenk om det hadde vært en ungkone på gården? Hun vred seg oppgitt i senga. Hans og Ole holdt seg for seg selv. Der de vandret, traff de neppe passende emner for giftemål. Men i morgen skulle alt likevel bli bedre.

Hun smilte og blåste ut stearinlyset på nattbordet. Det ble mørkt, men likevel skimtet hun de koselige tingene sine i rommet. Månen lyste inn av vinduet og skapte spennende skyggespill i natten…..

Fortsetter HER.....

Årets adventskalender. Følger du med?

Nok en gang en adventskalenderhistorie, eller? Jeg håper dere vil ha det, for jeg har satt i gang i år, som så mange år før. Jeg startet denne tradisjonen i 2008 på bloggen her.  Men år etter år har det blitt et eventyr i advent, også etter at jeg startet her. Denne gangen handler det om livet på gårdene jeg har laget det siste året. Etter hvert som jeg bygde husene, kom det også en fantasi om hvem som bodde der. Håper du vil følge med? Dette er hovedgården. Her bor Hans, Mari og Ole!

Huset nede i bakken, på bildet til venstre, leier Oda med barna Inger og Astrid. Det er en gammel husmannsplass, som Hans eier. Hedvik har sitt hjem på nabogården lenger inn i ned i grenda. Her har hun fått lov å bo i bryggerhuset. Hans driver sin gård på gamlemåten med hester. Han har ikke brydd seg så mye om å ha de nymotens greiene, med elektrisitet og motorer enda.

Men naboen, der Hedvik bor, har skaffet seg en liten traktor, selv om han har en hest også. I alle rom har de fine lamper med lys fra strømselskapet.

Det går mot jul og det er tid for forberedelser i alle hus og hjem, både ute og inne. Julevasken var viktig i de dager, og ingen sluntret unna verken med vedhugging, kakebakst, eller forberedelser av mat til høytiden.

 

Vil du være med å lese, så heng på fra første desember……

Gleder meg!

 

Jeg gleder meg! Det nærmer seg, det nærmer seg. Jeg prøvepyntet adventsstaken og tent fire brukte lys for å se. Så koselig å forberede litt. Hjertene har jeg skåret ut av noen treskiver jeg fikk på gården hjemme.

Nå har jeg satt helt nye lys i staken og satt den i kjelleren. Den skal ikke fram før det er desember.

Men det er morsomt å glede seg. Jeg tok fram de gamle skøytene mine. Det er vinterpynt som kan være framme allerede. Jeg arvet de av søskenbarnet mitt da jeg var liten. For et par år siden tegnet jeg på dem, og nå er de til pynt, stive og gamle som de er. 

Jeg fikk svibler denne uka, og de er så vakre i det de springer ut. De fikk stå til pynt i stua en liten stund før de springer ut. Skiene har jeg laget av ispinner.

Men de knoppene på sviblene kom fort opp, så nå er det ute på terrassen. Jeg tåler ikke sånne blomster, så de får jeg glede meg over gjennom vinduet. Koselig det også.

Lage julepynt selv.

Det nærmer seg advent og jeg liker å lage pynt selv. I år ble det en julebil! Jeg fant en gammel lekebil i kjelleren som en av guttene hadde da de var små. Nå  malte jeg den rød og pyntet opp med grantre og gaver. Julenissen er en liten figur barna har fått i kinderegg. Den var hvit, men jeg malte den, og satte på nisselue.

Det er mange fine ideer på nett og jeg fant ut at jeg skulle lage noen ski av ispinner som andre har gjort. Så søte de ble til pynt på gaver, henge på juletreet, eller bare legge de fra meg å litt mose.

Jeg har laget flere små gården  gjennom de siste årene, og vintergården har jeg nå tatt fram. Den er laget på et fat, så den tar ikke stor plass.

Koselig med alle de små detaljene. Hesten og traktoren fikk barna i kinderegg en gang i tiden, og de passet så fint inn her.

Men den nye gården jeg har laget det siste året, den får stå på en benk i kjelleren. Den ble alt for stor, men det var veldig artig å lage. Jeg tror jeg må starte på en ny gård, der låven ikke blir større enn en skoeske. Det får kanskje bli neste års hobby det.

Advents/julehefter

Så er årets hefter sendt til de som har bestilt. Jeg har 4 stk igjen om noen er interessert. kr 200,. pr stk koster de.

Er det noen som vil kjøpe tidligere hefter til en rimelig penge? Fine som gaver både i advent og jul, eller til deg selv?

Jeg har igjen for salg 5 stk Julens Snikksnakk fra 2020,

13 stk Mot julekveld fra 2021

og 30 stk Julestemning fra 2022.

kr 100,- pr hefte, ( 50,- kr stk. pluss 50.- kr i porto).

Kontakt meg så utveksler vi adresse og vipps.

Vårlig første november!

Vinteren kom over oss som bare den.

I dag har det vært som et eventyr der ute med hvit snø og solskinn.

Litt rart med alt løvet som fortsatt sitter på trærne, det minnet litt om vår. Men vår er det ikke.

Det er første november og vinteren har bare så vidt begynt. Men den begynte fint med masse snø.

Håper bare den ikke forsvinner i regn og holke etter hvert, men det kan vi aldri vite. 

Forberedelser

 

Helg igjen, og frøkna har fått seg en venn. Ja, det nærmer seg advent nå, så det er jo på tide å forberede seg litt.

Jeg jobber  videre med gården min, for der tror jeg det blir en skikkelig gammeldags jul. 

Denne uka ble det en ku. 

Det har blitt utedo og et klokketårn også.

Nissen tittet innom huset sitt. Han mente det måtte ha mer maling, og at taket måtte sjekkes. Når snøen kommer må det jo være tett. Så jeg får visst jobbe på, så han blir fornøyd. Gøy med fantasi. 

Litt av hvert!

 

Det ble en liten høstdame av papir i uka som gikk. Hun ser litt overrasket ut, og det er fordi jeg lagde henne sånn. Hun skal få en venn ved siden av seg etter hvert. 

Ute er det kaldt og surt med regn i lufta i dag. Vi har ikke fått snø enda, men den kommer vel etter hvert. Noen dager er som eventyr i det sola går ned nå i oktober. Gåsa har øvd med sine unger og snart er det nok fløyet til varmere steder. Knoppsvanene holder seg her, om det ikke blir for mye is.

For første gang har jeg sett dompap på fuglemateren vår. Den klarte jammen å sette seg der, enda så stor den er. Artig med liv utenfor vinduet. 

Husk å bestille julehefte mitt om du er interessert da. Her ser du innholdet til høyre. Ha en finfin dag og ny uke.

Årets julehefte!

Snart er årets julehefte klart for trykken. Tidlig er det, men skal jeg få det trykt og ut til dere som vil ha det i november, så må jeg bli klar snart. Det er mye jobb å gjøre, men det gir meg glede. Tror virkelig vi trenger noen pusterom i denne urolige verden. Mitt enkle julehefte på 56 sider, kan kanskje gi deg litt hygge? Jeg har fotografert, tegnet og malt, funnet matoppskrifter og tips, skrevet dikt og samlet sammen fortellinger og tekster. Alt lages av meg, så jeg må bare stå på, til det er klart. Pluss at det er greit å vite hvor mange jeg må bestille!

I år strevde jeg med forsiden. Skulle jeg lage den lignede de fra tidligere år, eller skulle jeg finne på noe annet? Det ble mange ideer, men det ble det med jenta og lykta. Likte du det? Jeg har lagt til noen stjerner til pynt etterpå, som kommer med i trykken. Det er alltid spennende å legge heftet ut til bestilling. Vil du ha et i år også, med mine barnslige påfunn og historier?  Du er velkommen til å kontakte meg på mail eller Messenger for å bestille årets hefte JULENS GLEDE. Mange av dere har jo kjøpt det de tidligere årene, så dere vet å finne meg. Samme pris som i fjor. 200.- kroner, og da betaler jeg porto.

Høstkos

Ute har det begynt å bli kaldere. I helga hadde vi første frostnatt. Vi "varmet" oss med flere koselige besøk og god mat. Jeg pyntet bordet med mine hjemmelagde sopper av papir, og masse høstløv.

Koselig å samles i høsten. 

Ellers har jeg vært ute og gått turer også i det siste. Lønneløvet er så vakkert. Om man snurrer de sammen blir de som roser.

Enda blomstrer det i hagen og jeg kan plukke noen markjordbær nesten hver dag. Flott med alle fargene, så jeg plukket inne en stor bukett blomster i går. Resten av solsikkene skal få visne ned til mat for fuglene der ute.

Dagene blir kortere nå og det blir automatisk mer innetid. Tror det snart er tid for å ta fram et større strikketøy. Hva det blir vet jeg ikke enda, men jeg har da masse garn liggende.

Oktober allerede....

Ja, høsten er over oss, og det kjennes i luften. Men jeg liker den friske vinden, løvfall og farger i naturen. Noen dager er det på med regntøy også, for ut må jeg. Det er mye fint å se på, og som inspirerer meg.

Kreativiteten blomstrer om dagen. Jeg blir inspirert av for eksempel soppene ute i naturen. De er så fine. Jeg måtte lage noen i papir for å kjenne skogsfølelsen inne i huset også. Tror jeg skal lage flere, for de soppene kan bli fine i vinterdekorasjoner sammen med mose og furu. Frøkna er også i papir. Hun har prikker på kjole og lue, som soppene.

Høsten er en tid for ettertanke for meg. Årets sommer er over, og alt går til ro der ute. Livets tråder krøller seg hit og dit, og danner nye bilder og ideer.

Det går fort mot desember, og jeg jobber med et nytt julehefte. Det blir nok klart for salg i november. Jeg tror hesten og nissen blir forside i år. De har jeg laget i papir. De passer til gården jeg bygger meg. Jeg gleder meg til å ta låven og hesten ut i snøen, og ta bilder av det etter hvert. 

Det er heldigvis en stund til advent, men det er godt å ha noe å se fram til. Enda har vi ikke hatt rimfrost her, og enda har ikke svanenes unger blitt så flinke til å fly. Men snart er landskapet farget hvitt, og stillheten senker seg. Svalene har forlatt oss og grågåsflokkene følger snart etter. Det er oktober.....