lørdag 4. april 2020

Påskekos.

Øve og øve. Ja, det må man, om man skal få til det man vil. Jeg øver på smørkremroser om dagen. Da nytter det ikke å starte på en diger kake som skal serveres andre. Så lurt å øve litt når jeg likevel må være hjemme hver dag. Gøy var det også. To søte kaker ble det jammen. Akkurat passe til oss to til kaffen i påsken.


Den ene kaken har sjokoladekremfyll og var en jeg hadde i frysa. Den manglet krem på toppen, men nå ble det en smørkrem som jeg kunne farge opp og lage roser av. Den rakk ikke å tine en gang, før jeg fikk over kremen og bar den ned i fryseren igjen.

Den andre var en tynn, rund sukkerbrødbunn jeg hadde liggende, også i frysa. Den ble skåret i fire og stablet oppe på hverandre til et stort kakestykke med smørkrem mellom lagene. Kremen er supergod, for den er smakt til med ananasost, sitronsaft og vaniljesukker. Jeg synes det er greit med sånne små kakedeler når vi bare er to.Sånn er det i år.


En kakekanin ble det til slutt. Det var rester av sukkerbrød som jeg fikk da jeg skar til kakene så de ble rette og pene. Bitene ble delt opp i småbiter og blandet med rester av smørkrem. Så danderte jeg litt på et stykke bakepapir og brukte kniven til det lignet en kanin. Etter en time i fryseren var den lett å løfte av og legge på kakefatet. Et dryss av melis minner om snøen som fortsatt kan dale ned. Så var det klart.Nå gleder jeg meg til å spise kake i høytiden.

2 kommentarer:

Tove Steinbo sa...

Jeg har aldri kjent noen som er så kreativ som deg, men det har jeg visst sagt før.
Kakene smaker sikkert nydelig!
Jeg ønsker deg og dine en god og fargerik påske, selv i denne merkelige tiden.
Beste hilsener fra Tove/fargeneforteller

naturglede/Randi Lind sa...

Takk og takk Tove. Jeg er glad i kreativitet da! Nå venter kakene i frysa, men ja, de smaker godt. Glad påske til deg. Kos deg masse selv om alt ikke er som vanlig.