Eventyret kaller......

Mange synes tunge skoger er skummelt, men jeg synes den byr på så mye fint. Overalt er det naturens egen kunst å se på, om man bare tar seg tid.

Jeg vet at mange bare raser gjennom skogen for å trimme, gå langt og lenge, bestige en topp eller komme til et eller annet mål. Men det er så mye fint man kan finne om man tar små steg også. Se ned i vann og dammer, lytte til bekken og fuglesangen og kjenne vinden stryke kinnet. Selv om det var is på vannet her og der på myra i påsken, så hadde jammen frosken hatt fest. Det skal bli spennende om disse eggene blir klekt etter de kalde nettene?

Vi besøkte Stiksdalen på en av turene våre. Tankene går til troll og skrømt, men det er også minner som svever over stedet fra gamle tider.Den gangen bodde det folk her som hadde butikk. Man skulle ikke tro det, men dette var veien over skogen i tidligere tider og det var trafikk innover da. I butikken solgte de blandt annet drops, tobakk, sytråd og knapper. Jeg synes jeg ser det for meg, når jeg går der mellom gamle steinmurer og finner til og med jordkjelleren der de hadde maten sin, som poteter og diverse.

Jeg liker å besøke barndommens skoger, og det er for meg mye å se i tunge granskoger.

Fantasien får fart på seg nå, som da jeg var liten. Dyrelivet er rikt i disse områdene, men vi så bare spor denne gangen. Spor etter elg og hjort, rev og grevling, rådyr og fugler. Her inne vandrer flere av våre villdyr til stadighet også, men vi så ingen. Tunge skoger og tunge bilder sier du? For meg er det noe som får fart på eventyret. Det var en gang, og så videre.......