Kakefestival.

For en fin lørdag jeg har hatt! Jeg storkoste meg på kake- og bakefestival på DOGA i Oslo.Om jeg vant? Nei da, jeg ble nummer tre, og er så stolt av det! Oppskriften på vinnerkaken, nummer to og min på nummer tre, kommer i Hjemmet på mandag! De hadde bakt kakene våre og smakt seg fram. Veldig spennende da de ropte opp vinneren. Det ble Anna Pryimachuck som vant med en nydelig kake. Gunn Marita Lind ble nummer to!!!!!

Nederst til høyre ser dere vinneren Anna! Det var mye spennende å se på. Jeg falt pladask for Toro sin stand med fine julebrownieskaker. Elin Vartnar Nilsen var på plass, smilende med sin nye bok. Hun driver bloggen https://krem.no/
Tusen hjertelig for en fin dag med Hjemmet, Ukebladet og Mat &Vin.

 Her er litt av det jeg vant! Den store bakeboken kan anbefales. Det er 200 oppskrifter på alt hva du ønsker deg i bakt. Så var det mye koselig fra Idun og en lekker stavmikser fra Wilfa. Nei, de har ikke bedt meg reklamere, men jeg gjør det likevel. Jeg fikk gratis inngangsbilleter for to til festivalen, og en bakekurs om den dagen, om jeg ville. Fra scenen var et aktivitet hver halvtime, og vi fikk lære om gjærdeig, kakepynting, skinnende sjokoladeglassur og mye annet. Konferansieren Cathrine fra Hjemmet var skikkelig morsom, så det ble mye latter også. Det er åpent i dag også, for den som er i næreheten. Det kan virkelig anbefales. Jeg er glad jeg sendte inn et bilde av kaken min, for dette var gøy å være med på.

Sånn så min kake ut, da jeg bakte den!Jeg blåser i janteloven og sier hurra for meg selv!

Jeg har mange "gulrøtter" foran meg nå, og det er så herlig. En er spist, det var kakefestivalen, mer kommer! Ja, det er visst lettere for et esel å løpe fort, om den har en gulrot foran nesa. Er det sånn med oss mennesker også? Jeg tror det. Om jeg har noe å se fram til eller glede meg til, så går alt liksom lettere, jeg planlegger mer, retter meg opp og jobber med saken. Det ene etter det andre dukket opp, av hyggelige ting! Akkurat nå føler jeg at jeg har en hel kilo med gulrøtter, som henger der foran meg. Det føles godt, kreativt og utfordrene.

Kaken min kom på forsiden av Hjemmet, og jammen var den ikke med i Ukebladet også!

Helg!

 

 Høsten er fin nå, med gyldne farger der ute!

Jeg fikk lyst til å bake litt igjen. Eplekake denne gangen. Den er helt enkel, men det passer meg. Toppen lignet en gårdsplass med grus og litt nysnø, så da ble det en marispankatt til pynt.


Jeg forsøkte meg litt med kaker i glass her om dagen. Da legger man alle de tørre ingrediensene i et glass. Fin gave/julegave å gi bort. Så setter man på et kort som forteller hva mer som skal til, for å få en god kake. Her var det to egg og litt smeltet smør, pluss litt melk som skulle være med. Det ble en tung kake med sjokoladesmak, rosiner og kokos. Den falt ikke helt i smak hos oss, så jeg får forsøke med en annen oppskrift om jeg skal bruke det til en gave. Kaken må jo virkelig smake, det er ikke nok at gaven er morsom. Jeg kommer til å blande kaken med litt smørkrem og lage cakepops av det en dag jeg har lyst. Nå ligger den i frysa og venter.
Så da ble det full fart med en eplekake i stedet. Gleder meg allerede, for denne vet jeg smaker. Fint med helg, men ukedagene er også greie. I morgen er det første vinterdag. Hverdagsmiddag med familien blir det da! Fårikålgryta skal på plass!

Meg.

Nei, jeg har ikke visst ikke så mange nærbilder av meg selv. Vanligvis tenker jeg ikke over det, men så var det noen som skulle ha et bilde av meg da. Jeg lette som en gal, men det var ikke stort å velge i. Det er vel min egen skyld også, for jeg ber sjelden noen å ta nærbilder av meg. Her knipset jeg meg selv med selvutløser, da jeg var klar med votter og pannebånd jeg har strikket. Møsteret har jeg fikset selv og arbeidet var klart i mai, men jeg måtte vente helt til nå i høst for å bruk det. Nå er det kaldt nok!



Så noen ganger setter jeg opp kamera på stativ og knipser med selvutløser.

Her er dagens bilder. Dette ble et skikkelig egoinnlegg! Hurra for høsten!
Sånn nå begynner ting å komme på plass her. Livet har vært som været ute noen dager. I et tåkehav, ser man ikke klart! Snart leverer jeg to ting til prøvetrykk, en kunstkalender  for 2020 og en adventshistorie. Så spennende å se om det blir bra. Ellers er to andre opplegg snart i boks, og enda er det bare oktober. Så godt å kunne puste litt igjen. De siste ukene har liksom ikke dagene vært lange nok. Sola har skint, men jeg har snudd meg vekk fra det og jobbet. Ja, sånn er det jo for de fleste i hverdagen, så det er greit. Men stille blir det ikke nå heller, for jeg liker å ha noe å gjøre hele tiden.

Siste dag i september....

Men enda er det mye farger å se. Kaldere vinder rusker i oss, og det er snart tid for å ta fram varmere klær. Vemodig? Ja, litt, men samtidig er det så fint med alle skiftningene i naturen. 

Når sola skinte på gyllent løv i helga, ble det stemning og når himmelen fyltes av regntunge skyer, ble det virkelig liv i vinden. Det føltes som om jeg kunne fly avsted! Nå begynner det! Sakte forandres naturen i høsten. I morgen er det oktober, og mye løv har allerede falt av trærne.

Enda er det både insekter og blomster der ute, og som sola kan varme en septemberdag! Men nå venter andre tider, for i morgen er det oktober.

Se den soppen av en sky jeg tok bilde av i går kveld!Lurer på hva slags vær de fikk under den raringen! Her kom det ikke en regndråpe. Men i dag ligger tåka over skogen, og det er bare å kjenne på roen som omslutter alt og alle. Det går mot kaldere tider.

Høsttegn....

 Høstjevndøgn har det vært! Jeg har plukket harekløver og laget en krans til høstens ære.

 Haren hoppet rundt meg. Den likte visst også kløver.

Slutten av september kan være så fin. De siste dagene har bydd på sol og varme, vakre solnedganger og milde vinder.

Svaner i solnedgang er fint. Ikke alle bilder ble klare, men jeg synes de ble nesten som malerier.

Nå går det ubønnhørlig mot mørkere tider, mer innekos og tid for både stearinlys og varme pledd.

Det er bare å takke for i år til sommeren, og vente på mer farger i naturen. Enda lyser det i blomster både her og der, men høsten overtar mer og mer for hver dag.

Sånn er det bare. Variasjonen i årstidene er fint det, synes jeg. Det bare å se etter flere høsttegn.

Kake og mat!

Kake? Ja takk, sier jeg, selv midt i uken. Kan man det da? Selvfølgelig. Det gjelder bare å velge noe som er uten for mye sukker. Her ble det en mandelbunn med sukrin i stedet for sukker, masse frukt og bær. Om du vil ha fete saker som iskrem, pisket kremfløte eller en tykk vaniljesaus ved siden av, er jo din sak. Jeg tok en skje lettrømme. Pærene er kokt i saft uten sukker, så de fikk den fine fargen.

MANDELBUNN
200 g mandler
3 egg
50 g sukrin eller vanlig sukker
Kjør alt i hurtigmikser og bre det ut i en 20-22 cm kakeform.
Stek den ved 160 grader i ca 40 minutter.

Mat må man ha til familien. Jeg liker å forberede meg med forskjellig. Det er godt å ha i frysa, og lettvint å ta opp til en rask middag. I går ble det steking av 50 kjøttkaker, laging av kjøttboller og et par kjøttpuddinger ble det også. Blomkål ble forvellet til en god suppe en eller annen dag. Fårikål ble det til middag, for det hadde vi virkelig gledet oss til.

Artig å lage kjøttboller. En sånn plastposekakesprøyte ble fylt med medisterfarse og så klipte jeg av en passende tupp. Etterpå var det bare å sprøyte ut et par centimeter av gangen, kutte det med en kniv og så var kjøttbollen på plass i kokende kraft. Gleder meg til ertesuppe!

Nypesuppe har jeg også laget litt av. Med et melisdryss, ble det jammen tanker om en vinter som skal komme. En skje med is måtte til og gjett om det smakte. Koselig å planlegge middager og desserter. Jeg lager ofte opp matretter en dag i uka, så er det mye som lett kan lages til fort de andre dagene i uka.Herlig å forberede mat. I dag blir det rester av fårikål!

Hverdagene kan feires.

Det begynner å bli høst og hvorfor ikke feire hverdagen. Jeg skulle bake eplekake og skrelte tre epler. Skall og kjernehus ble kokt i 2 dl vann, krydret med litt nellik og ingefær, tilsatte litt sitronsaft, kanel og honning.

Væsken ble silt av. Så hadde jeg eplegløgg med hakkede mandler og rosiner. Skallene smakte, så jeg spiste noen av dem også, før jeg kom på at de kunne brukes til kakepynt.

Kaken er en helt vanlig mørdeigkake, med epler. Jeg kjørte hele deigblandingen sammen i hurtigmikseren. Da gikk det så fort.

100 g smør
1 1/2 dl sukker
3 dl hvetemel
1/2 ts bakepulver
1 egg
Klem deigen ut i en 20 cm form. Skrell og del tre epler i båter og trykk dem ned i deigen.

På toppen blandet jeg en rømmeblanding. Et beger med laktosefri lettrømme, men du må gjerne bruke det som egentlig skal være der, skikkelig sæterrømme, 1/2 dl sukker, 1 1/2 ts vaniljesukker og to egg.
Stek den ved 180-200 grader. Min ovn steker ikke jevnt, så kaken ble litt mørk på ene siden. Men hva gjør det?
Jeg har aldri forsøkt meg på sånt før, men det står en lignende oppskrift i Norsk Ukeblad denne uka, og det måtte jo prøves. Epleskallene ble dandert til en rose og så drysset jeg på litt melis og hakkede mandler. Om det smakte? Fortreffelig. Litt sånn stekt ostekakesmak med epler. Vil du ha litt ekstra, er det bare å ringle over litt karamellsaus og servere med is eller pisket krem. God helg når den kommer!

Min halmdukke.

Da jeg var liten lagde farmor halmdukker til meg når kornet ble skåret om høsten. Jeg har fortalt om det før, men viser det igjen. Fine minner fra den gang de brukte ljå, selvbinder, selvbindergarn og kornnekene lå i fine rader på jordet. I dag er det ikke sånn. Kornet blir tresket av store maskiner. Halmen som legger seg etter maskinen, er så kortkuttet at det er ikke mulig å lage annet enn kranser av det. Men jeg fant noen aks de hadde utelatt!

Langs jordekantene og der det var for bløtt, struttet kornet fortsatt så fint. Morsomt å forsøke seg på en farmordukke til pynt.

Farmor samlet aksene sammen og lagde hode, armer og kropp. En krans av korn ble hår og så var det en flettekrans på toppen. Hun brukte slett ikke ståltråd, som jeg hjalp meg med. Nei, alt var halm og rundt hendene på dukken knyttet hun selvbindergarn. De var kreative i de tider også. Jeg kjenner ingen som lager sånne i dag, men svenskene er fortsatt flinke med halmarbeider har jeg sett.

Fine barndomsminner for meg, og nå har jeg delt det med deg.

Høstlig glede.

Fargene der ute, i det sommer går over i høst, er så vakre. I år er det mengder av rognebær. Jeg lagde en krans, men den ble så tung at jeg kunne ikke hende den opp på veggen.

Men på et fat med et lysglass i midten, fungerte det fint.

Blåklokkene er på sitt beste og med gul regnfann i bakgrunnen ble det farger i bildet.

Fortsatt er det mender av gress i veikanten. Jeg flettet sammen en lykt etter insprasjon fra Sommer med Ernst på svensk tv. Min ble knyttet sammen i toppen, og inni den satte jeg et glass med en batterilysslynge.Levnde lys kan man ikke bruke til dette.

Nå kan de mørke kveldene bare komme. Jeg skal kose meg likevel.

Vender sakte tilbake....

Ferien er over. Vi har kost oss ved Adriaterhavet, gått lange turer, badet, sett på sommerfugler og beundret fine solnedganger.

Nå føles som om sommeren er over allerede? Regn og tunge skyer, veksler med sol og vind. Tiden mellom sommer og høst pleier å være varlig og fin. Jeg liker de lune kveldene mot slutten av august, lyngen i skogbunnen, innsamling av sopp og bær og grågås som øver til avreise.

Det å ta farvel med en sommer er ikke alltid lett. Jeg forsøker å glede meg over igjen å kunne tenne masse stearinlys, finne fram pledd og saueskinn, drikke varm kakao og strikke litt. Men enda ønsker jeg noen dager med sommer, kanskje et bad eller to, barbent i sandalene og lukke øynene i salig gled over fortsatt varmende solstråler i ansiktet. Veien ut av sommeren går uansett mykt over i en annen årstid. Men enda er det bare august, så det er håp om flere sommerminner. Jeg vender sakte tilbake til blogg og hverdag. Veien videre finner vi nok ut av etter hvert som løvet blir fargesprakende. Men enda er det en stund til.....

Sommerferie....

Som vanlig tar jeg sommerferie fra blogg. Ønsker dere alle solrike og spennende dager. Jeg vender tilbake til bloggen gang ut i i august. GOD SOMMER

Juniblomster.

Juni er her med blomster og fuglesang. I dag hørte jeg hakkespettungene rope fra redet i toppen av ei osp. Men enda titter de ikke ut av redehullet.

Akeleien har sprunget ut både i naboenes hager og der de har spredd seg selv i gressengene. Jeg møtte et rådyr også, men det løp fortere vekk enn jeg kunne fotografere.

Juni er vakker, selv om det i dag regner litt nå og da.

Rododendroen blomstret så fint ved et hus nærheten, og jeg fant seigblomster!

Vet du ikke hva det er? Tjæreblomst heter visst de rosa engene. Men om du plukker dem, blir du helt seig på fingrene, derfor sa vi seigblomst da jeg var liten.

Morellene begynner å bli store, honningurten synger på siste verset og nå kommer markjordbærene. Juni blomstrer og farger naturen så vakkert. Det er bare å nyte, selv på en regnværsdag.