Meg.

Nei, jeg har ikke visst ikke så mange nærbilder av meg selv. Vanligvis tenker jeg ikke over det, men så var det noen som skulle ha et bilde av meg da. Jeg lette som en gal, men det var ikke stort å velge i. Det er vel min egen skyld også, for jeg ber sjelden noen å ta nærbilder av meg. Her knipset jeg meg selv med selvutløser, da jeg var klar med votter og pannebånd jeg har strikket. Møsteret har jeg fikset selv og arbeidet var klart i mai, men jeg måtte vente helt til nå i høst for å bruk det. Nå er det kaldt nok!



Så noen ganger setter jeg opp kamera på stativ og knipser med selvutløser.

Her er dagens bilder. Dette ble et skikkelig egoinnlegg! Hurra for høsten!
Sånn nå begynner ting å komme på plass her. Livet har vært som været ute noen dager. I et tåkehav, ser man ikke klart! Snart leverer jeg to ting til prøvetrykk, en kunstkalender  for 2020 og en adventshistorie. Så spennende å se om det blir bra. Ellers er to andre opplegg snart i boks, og enda er det bare oktober. Så godt å kunne puste litt igjen. De siste ukene har liksom ikke dagene vært lange nok. Sola har skint, men jeg har snudd meg vekk fra det og jobbet. Ja, sånn er det jo for de fleste i hverdagen, så det er greit. Men stille blir det ikke nå heller, for jeg liker å ha noe å gjøre hele tiden.