Innledning til årets julekalender i desember:
ETT ORD
Bare hun fikk den
meldingen hun ventet på, ville det bli så mye bedre. Hun fingret med brillene
og skjenket opp en kopp kaffe. Telefonen ble sjekket stadig, men ingen melding
kom. Hun ventet, og ventet. Kunne det være så vanskelig da, å sende ett ord? Ett
eneste ord?
Inga så ut av vinduet
og sukket høyt. Det var ikke lett å føle seg avskilt fra verden, men det ville
snart bli bedre, det visst hun. Hun tok opp saksa og klipte videre. Papirbitene
danset rundt henne, men hun brydde seg ikke om det. Hun var i sin egen verden
når hun holdt på med dette. Utklipte og kopierte dikt og bilder ble limt inn en
bok. Her og der skrev og tegnet hun litt selv også.
Inne i stua hørte hun
støvsugeren gå. Det var godt å få litt hjelp før jul. Det trengte hun. Men
aldri hadde hun trodd hun skulle få en så ung, kjekk mann i huset.
Det var lykke at hun
hadde råd til å betale for hjelp. Mange mente nok hun burde greie det selv, og
det var nok sant. Men husarbeid, var ikke det hun likte best. Han var et funn
den gutten, og han fikk stadig nye oppgaver og han synes det var annerledes,
utfordrende og gøy. En dag stekte han vafler og vasket skaper, en annen dag var
det klesvask og bretting av tøy. Hun hadde til og med lært han å stryke. Ja,
undervise måtte hun, for han var slett ikke så flink med alt dette husarbeidet.
Så var det selvfølgelig støvet som skulle vekk, og hun holdt kontroll på om det
ble bra. Han handlet inn mat og skuffet snø, drakk kaffe med henne og pratet. Hun
sa hun likte å ha han der, og han svarte at han gledet seg til hver dag. Han
kunne vært den sønnen hun selv aldri fikk, og det var koselig å tenke på. Så bra
Emma kjente han litt, for ellers hadde hun vel ikke våget å ta inn en ukjent
ungdom.
Even sang mens han
holdt på. Denne lille ekstrajobben han nå hadde fått, passet han perfekt. Så
fint at Emma hadde tipset han om dette, og at den søte, damen Inga, godtok han
med en gang. Studiene tok all tid ellers, men avbrekket med å komme hit to
timer hver dag fram imot jul, gjorde han glad. Hun trengte virkelig hjelp, og
han kunne gi henne det. Hjemmet hennes var pent og velholdt. Akkurat nå, klarte
hun ikke å stelle med renholdet, selv som hun ønsket. Hun hadde tatt en
kneoperasjon og hinket på krykker. Nå var hun snart klart til å begynne å gå
vanlig igjen heldigvis. Til jul ville alt være greit.
For noen dager siden
hadde nabojenta Emma vært innom dem, før hun igjen dro tilbake til Trondheim.
Hennes eksamener
ventet, og hun grudde seg, men hun ville være hjemme igjen til jul.
Tante Inga, som Emma
kalte henne, satt som vanlig med tegnesakene da hun kom. Emma kremtet høyt for
å få oppmerksomhet.
«Hva ønsker du deg
da? Jeg kan gå ut og kjøpe en adventskalender til deg. Vil du ha en med parfyme,
eller sjokolade for eksempel? Så kan du ha det som nedtelling, til jeg kommer
tilbake.»
Tante hadde strøket hånden
over tegningen hun holdt på med.
«Jeg vil ha blanke
ark. Det kan du kjøpe. Ei bok! Ei bok med blanke ark trenger jeg. Jeg har
skrevet en liste til deg, og her er det penger. Mat må jeg jo ha, selv om jeg
ikke kommer i butikken selv. Even hjelper meg ellers da, men i dag er jo du her.
Kom deg av sted nå.»
Emma kom tilbake med alt,
og med boka. Forsiktig spurte hun hva hun skulle med den? Hun var ikke som
andre voksne, denne damen. Ikke var hun hennes virkelige tante heller, men hun
hadde alltid fungert som det.
«Du begynner å bli
voksen, men dere unge lever liksom «på» telefonen dere. Tenk om du kunne forstå
betydningen av ord på et ark. Brev får du vel aldri? Alle de vakre brevene jeg
fikk av småkjærestene mine da jeg var ung. Sukk og sukk, det var eventyr å gå
der å vente. Jeg gikk veien til postkasse flere ganger om dagen, enda jeg
visste at postbudet ikke kom før på ettermiddagen. For en drøm det var, når det
endelig var brev. Ark med vakre ord, med tegnede blomsterranker og hjerter.
Ofte en duft av hans etterbarberingsvann også. Sukk og sukk, dere vet ikke hva
dere går glipp av. Bruk telefonen, sier du hele tiden. Ja, hver din lyst.
Du føler deg litt
ensom der oppe i nord skjønner jeg? Dumt det ble slutt med den kjæresten din i
sommer. Triste tanker i desember, er ikke bra. I år skal du hjelpe meg, og
samtidig deg selv. Hver dag skal du tenke på ett ord. Ordet skal være positivt
ladet, og gi fine tanker. Ett ord, for hver dag. Kun ett! Du skal sende det til
meg på mobilen. Det skal være vår adventskalender i år. Din og min. Det er det
jeg ønsker meg.»
Emma himlet med
øynene til Even som akkurat var i kjøkkenet etter en ren klut. Han smilte
tilbake og blunket til henne. Hun rødmet og skyndte seg å snu seg vekk, så ikke
tante skulle se det. Denne gutten likte hun…..