Adventskalender, innledning.

Innledning til årets julekalender i desember:

ETT ORD

Bare hun fikk den meldingen hun ventet på, ville det bli så mye bedre. Hun fingret med brillene og skjenket opp en kopp kaffe. Telefonen ble sjekket stadig, men ingen melding kom. Hun ventet, og ventet. Kunne det være så vanskelig da, å sende ett ord? Ett eneste ord?

Inga så ut av vinduet og sukket høyt. Det var ikke lett å føle seg avskilt fra verden, men det ville snart bli bedre, det visst hun. Hun tok opp saksa og klipte videre. Papirbitene danset rundt henne, men hun brydde seg ikke om det. Hun var i sin egen verden når hun holdt på med dette. Utklipte og kopierte dikt og bilder ble limt inn en bok. Her og der skrev og tegnet hun litt selv også.

Inne i stua hørte hun støvsugeren gå. Det var godt å få litt hjelp før jul. Det trengte hun. Men aldri hadde hun trodd hun skulle få en så ung, kjekk mann i huset.

Det var lykke at hun hadde råd til å betale for hjelp. Mange mente nok hun burde greie det selv, og det var nok sant. Men husarbeid, var ikke det hun likte best. Han var et funn den gutten, og han fikk stadig nye oppgaver og han synes det var annerledes, utfordrende og gøy. En dag stekte han vafler og vasket skaper, en annen dag var det klesvask og bretting av tøy. Hun hadde til og med lært han å stryke. Ja, undervise måtte hun, for han var slett ikke så flink med alt dette husarbeidet. Så var det selvfølgelig støvet som skulle vekk, og hun holdt kontroll på om det ble bra. Han handlet inn mat og skuffet snø, drakk kaffe med henne og pratet. Hun sa hun likte å ha han der, og han svarte at han gledet seg til hver dag. Han kunne vært den sønnen hun selv aldri fikk, og det var koselig å tenke på. Så bra Emma kjente han litt, for ellers hadde hun vel ikke våget å ta inn en ukjent ungdom.

Even sang mens han holdt på. Denne lille ekstrajobben han nå hadde fått, passet han perfekt. Så fint at Emma hadde tipset han om dette, og at den søte, damen Inga, godtok han med en gang. Studiene tok all tid ellers, men avbrekket med å komme hit to timer hver dag fram imot jul, gjorde han glad. Hun trengte virkelig hjelp, og han kunne gi henne det. Hjemmet hennes var pent og velholdt. Akkurat nå, klarte hun ikke å stelle med renholdet, selv som hun ønsket. Hun hadde tatt en kneoperasjon og hinket på krykker. Nå var hun snart klart til å begynne å gå vanlig igjen heldigvis. Til jul ville alt være greit.

For noen dager siden hadde nabojenta Emma vært innom dem, før hun igjen dro tilbake til Trondheim.

Hennes eksamener ventet, og hun grudde seg, men hun ville være hjemme igjen til jul.

Tante Inga, som Emma kalte henne, satt som vanlig med tegnesakene da hun kom. Emma kremtet høyt for å få oppmerksomhet.

«Hva ønsker du deg da? Jeg kan gå ut og kjøpe en adventskalender til deg. Vil du ha en med parfyme, eller sjokolade for eksempel? Så kan du ha det som nedtelling, til jeg kommer tilbake.»

Tante hadde strøket hånden over tegningen hun holdt på med.

«Jeg vil ha blanke ark. Det kan du kjøpe. Ei bok! Ei bok med blanke ark trenger jeg. Jeg har skrevet en liste til deg, og her er det penger. Mat må jeg jo ha, selv om jeg ikke kommer i butikken selv. Even hjelper meg ellers da, men i dag er jo du her. Kom deg av sted nå.»

Emma kom tilbake med alt, og med boka. Forsiktig spurte hun hva hun skulle med den? Hun var ikke som andre voksne, denne damen. Ikke var hun hennes virkelige tante heller, men hun hadde alltid fungert som det.

«Du begynner å bli voksen, men dere unge lever liksom «på» telefonen dere. Tenk om du kunne forstå betydningen av ord på et ark. Brev får du vel aldri? Alle de vakre brevene jeg fikk av småkjærestene mine da jeg var ung. Sukk og sukk, det var eventyr å gå der å vente. Jeg gikk veien til postkasse flere ganger om dagen, enda jeg visste at postbudet ikke kom før på ettermiddagen. For en drøm det var, når det endelig var brev. Ark med vakre ord, med tegnede blomsterranker og hjerter. Ofte en duft av hans etterbarberingsvann også. Sukk og sukk, dere vet ikke hva dere går glipp av. Bruk telefonen, sier du hele tiden. Ja, hver din lyst.

Du føler deg litt ensom der oppe i nord skjønner jeg? Dumt det ble slutt med den kjæresten din i sommer. Triste tanker i desember, er ikke bra. I år skal du hjelpe meg, og samtidig deg selv. Hver dag skal du tenke på ett ord. Ordet skal være positivt ladet, og gi fine tanker. Ett ord, for hver dag. Kun ett! Du skal sende det til meg på mobilen. Det skal være vår adventskalender i år. Din og min. Det er det jeg ønsker meg.»

Emma himlet med øynene til Even som akkurat var i kjøkkenet etter en ren klut. Han smilte tilbake og blunket til henne. Hun rødmet og skyndte seg å snu seg vekk, så ikke tante skulle se det. Denne gutten likte hun…..

Fortsetter.....