Ut på tur!

Vibeke sa "Fysisk fostring" denne uken Det er godt for
både kropp og sjel. Ut på tur, er min oppfordring.
Der, mitt i mellom hav og himmel, fjell, luft og vann
kjenner man at hjertet slår. Å balansere på toppen av
et fjell, trekke luften godt ned i lungene og bare se
skyene seile, gir ro etter en strabasiøs tur til toppen.


Ikke bare voksne trenger å se hvordan der står til med b
alansen i kroppen.


Selv de aller minste blir lykkelige over å komme høyere
opp enn hva de trodde var mulig. Vi kan gå til de toppene
vi vet vi kan mestre, og så prøver vi litt til.
Det er god fysisk fostring.

Himmelsk aftensang.

Skulle ønske dere hadde vært her! Himlen var så vakker.


Utrolige farger og hele horisonten lyste. Jeg ble helt poetisk av den himmelen, så det ble et lite dikt her.Ønsker alle en flott helg, den siste i mai, for dette året. Nå er det inn i sommermåneden juni.

Lek og spill i skogen!

Finnes ikke bedre enn å gå tur med de små.
Fantasien er på topp, og det blir LEK OG SPILL!
Lange siv blir fiskestang, en bit av en bjørkekvist
blir hammer og hvitveis kan da plukkes på forskjellige vis?

Gamle trær henter fram fantasien om alt som er skummelt,
men plutselig kommer Knerten!


Han hylskriker for en diger maur et ute etter han.
Brått løp han avsted og siden har ingen sett han.
Men han kommer nok fram igjen om du går deg en tur i skogen.

Skrekk og gru i trollskogen.

Vi var på skogstur i går,barnebarnet og jeg. Han fant et digert rør som måtte utforskes. Vi krøp fra en lys vårskog og innover i det dunkle og ukjente.

Plutselig hadde vi forvillet oss inn i en gammel granskog som ingen hadde hogd i på mange tiår. Det var skikkelig mørkt under de digre trekronene. Men skrekk og gru det var en trollskog! Niåringen fant tydelige tegn på det. Et av trollene hadde mistet en enorm negl, og noe av håret glinset fra en kvist. I en lysning hørte vi det knake, og overalt var det lagt stengsler, så vi ikke skulle komme fram.

Men vi gikk likevel videre, for vi ville tilbake til sollyset. Vannet der inne i mørket var farget i blått, og for sikkerhetskyld spikket vi noen piler til å beskytte oss om vi skulle bli overfalt. Vi løp den siste biten og krøp fort igjennom røret og tilbake til der vi begynte.Ute i sollyset så vi en haug i skogkanten med med to hule øyne??? Det trollet hadde nok sprukket fordi det hadde fått sollyset på seg. Skrekk og gru så skummelt!

Hjemmelaga....

Gjenbruk liker vi alle her i familien. Det er gøy, kreativt og rimelig. Stadig har man da lyst på noe nytt, og kanskje anderledes? Motorsykkelen har Gemalen sveiset i sammen av brukte deler. De som er inne i "motorverdenen" kjenner nok igjen både tennplugger og hjullager. Glasset med kjeks i bakgrunnen, har jeg vært så utrolig heldig å få i gave av min kjære lillebror. Liten og liten, men han er da minst. Han tok et gammel syltetøykrukke og dreide nytt flott trelokk til den. Jeg ble kjempeglad og satt den på bordet. Samtidig hadde jeg fått en fyrstikkeske med en slags skrue i???? Jeg klarte ikke å gjette hva den skulle være til, så til slutt åpnet broren min trelokket og viste meg det. Han hadde satt inn en spildåse i det gamle syltetøylokket og limt det inn i trelokket. Så skrudde han den rare skruen på plass, og musikken klang. Lykke!!!!
Figuren har jeg laget selv, og det ble kjøkkenglasset som måtte brukes om igjen. Cernitleire er ikke så stabil, så den trenger litt forsterkninger før den kan stekes inne i stekeovnen. Glasset sitter der, brent inn for evig og alltid. Det minner om den gangen jeg hadde sånne glass i kjøkkenet. Gøy med gjenbruk!

Herlige fredag!

Denne tiden av året et helt himmelsk. I går var Bitteliten her,og vi plukket hvitveis inne hos sauene. Lammene var så søte, men hjelp så ville. Vi ble nesten dyttet overenda av mammaene. De var visst blitt vant til å få brød når noen kom innom. Heldigvis kom en snill nabofamilie og hjalp oss. Så fikk mammasauene brød, lammene fikk melk og vi kunne plukke hvitveis i fred og ro. I dag er det fredag, og vi tittet innom sauene før vi dro til barnehagen. Nå var det rolige og koste seg i morgenlyset.