Sommerfugl i januar

Den grønne vinteren forsvant fort i løpet av helga her hos oss. Nå er det snø og kulde som råder der ute. Så temaet ble litt vrient plutselig! Men inne har vi da fortsatt grønt å se på. Grønn persille på maten er både pent å se på, det smaker godt og det minner om at det snart vokser og gror der ute igjen. Jeg stakk ut to sirkler i to brødskiver, stekte dem med et solgult egg i midten og pyntet dem som et minne om en sommerfugl. Fargene gir glede i januar og smakte godt gjorde det også. Vinteren varer vel ikke så lenge her, men nå er naboungene i akebakken. Flombelysningen står på og de nyter vinteren. Til helga er det spådd regn, så da kommer nok den grønne vinteren tilbake! Flere grønne innlegg finner du HER!

Min novelle.

Opp ned var temaet denne uken og det ble det i min iver!Her er mitt bidrag til Mandagstema. Flere opp og nedbilder finner du HER!

Måtte  bare  skryte litt av meg selv. Min novelle står på trykk i Familien denne uka, med en vakker illustrasjon av Ingela Bergmann. Morsomt!

Julegavelyspunkt

Lyspunkt? Det var et flott tema. Mitt lyspunkt i helga var at boken og ebooken om Dukkelisa er klar for salg. Jeg fant dukken på en søppeldynge i skogen for noen år siden og da jobbet min fantasi hardt. Jeg bar dukken med meg hjem i ryggsekken og nå bor den på hyllen i kjelleren. Historien er skrevet på norsk og engelsk og boken heter A Christmas wish. Her finner du nettstedet. Der kan du se noen sider av fortellingen med bilder og min andre bok om Nissen Anskar! 

Flere lyspunkt finner du her!

Min adventsstake.

Det tok litt tid innen min adventsstake kom på plass i år.

Men i dag morges tente jeg mitt første lys for advent.

Jeg tenkte jeg skulle satt det sammen før helga,

men jeg hadde ingen ide om hva jeg skulle bruke

til de fine lysene jeg hadde kjøpt meg. Men på lørdag,

så jeg en engel som passet meg perfekt.

Den ble raskt kjøpt og tatt med hjem til meg.

Dette ble jeg fornøyd meg.

Litt grankvister som lukter godt,

noen kongler fra skogen, litt ståltråd,

vakre steiner fra i sommer, litt “glasspynt”

fra en oppdelt lysmansjett

og så engelen med det store hjertet.

Nå er det advent hos meg også. Håper dere alle har fått

tent det første lyset, nyt det om dere bare har en enkel

stake med fire lys eller om dere har laget noe selv.

Ønsker dere strålende dager mot desember.

Mat....

Det er høst og vi har samlet inn litt for vinteren.

Både gressløk, persille, bær og fisk har havnet i fryseren.

Forrige uke var det tid for plommer og epler.

Nå har det blitt plommegrøt og syltetøy, eplekaker

og desserter. Utrolig godt og velsmakende.

Vi var å så på hummerfiskerene også, men det ble ikke

hummer på meg. De koster litt for mye til å ha i mengder.

Barndomsminner!

Heldigvis har jeg gode barndomsminner. Jeg vokste opp på bondelandet, derfor er minnene om gårdsdrift fremtredende. Høyonn med timotei og ståltråd, piggtråd som holdt kuer og hester på sin plass, blomsterenger med summing av innsekter og svalereder oppunder taket på uthusene. Men jeg har også fine minner om gode måltider, innredning og hjemmehygge, familie, dyreliv og turer i skogen. Utrolig takknemlig for mine minner, for de gjør meg til den jeg er i dag. God råd hadde vi aldri, men vi hadde tid og omsorg for alt liv og for hverandre.

Høstfarger

Høstfargene har inntatt både mitt kjøkken og naturen
på utsiden. Rognebær i store mengder helger på trærne,
men de er så høyt oppe at de fineste får jeg ikke plukket.
Jeg så noen utrolig vakre rognklaser på en parkeringsplass
her om dagen, men de kunne jeg sa ikke forsyne meg av?
Det ble gardiner med høner og haner hos meg nå,
rustrødt og høstlig. Jeg måtte sy noen nye putetrekk
som passet til og nå er alt på plass.Ute regner det
så det pisker på vinduene. Herlig å kose seg inne
med varm te, brød med jordbær og rømme.

Sommerben....

"Slipp føttene fri," sa Petunia, og jeg er så enig. Nå gleder jeg meg til en sommer med bare føtter. Finnes ikke bedre enn å vifte med tærne etter en bad i et bortgjemt skogstjern, gå barbent på stranden eller vasse i saltvann mens en ser etter skjell og fine steiner. Alt det der ligger foran oss nå. Gleder meg! Nyt dagen og en ny fin uke.

Grønne spirer!

Grønn hverdag er friskt og fint. Nå er det veldig grønt ute. Noe av det grønne er spiselig og skikkelig godt. Som liten bodde jeg på gård, og der sådde vi mengder av kålrotfrø. Når de begynte å spire, var det ned på kne for å luke. Jeg husker enda de harde jordklumpene som lagde merker på bare knær, fingeren som ble såre om jorda var for tørr og følelsen av at de kålrotrennene var evige. Men jeg husker også godt duften da ugress og kålrotplanten ble dratt opp av jorda, gleden over å se det ryddige fine jordet med planter i sirlige rader og forventningen til høsten. Kålrot er godt.
Men aldri spiste vi de nye grønne skuddene da. I dag gjør jeg det gjerne. De første bittesmå grønne bladene smaker aldeles fortreffelig på brødskive med gul ost. Grønn hverdagsmat blir det da. Ser du mer på brødskiven min? Ja da, jeg drysset på noen ryllikblomster også som krydder og bittesmå grønne granskudd. Nei, de stikker ikke i munnen når de er så små. Granskudd smaker "grønt" og litt kvae.


Mellestokk lukte vi ut fra kålrota i mengder, men ingen av oss spiste det. Nå plukker jeg de nye skuddene om våren og forveller dem. Så blir de hakket opp og rørt inn i en hvit saus. Kjempegodt til stekt flesk eller annet kjøtt. Det er grønn glede i en grønn hverdag å plukke inn litt av alt som gror.
Visst har jeg gressløk, kruspersille, koriander og timian i hagen, men det er gøy å finne mattilskudd ute i den grønne naturen, som nesler og skvallerkål også. Nå i disse E-colitider er det kanskje tryggest å finne maten her hjemme? Men man må vite hva som kan spises, syk vil jeg da ikke bli!
Ønsker dere en grønn uke, med eller uten grønne fingre.

Lek og spill i skogen!

Finnes ikke bedre enn å gå tur med de små.
Fantasien er på topp, og det blir LEK OG SPILL!
Lange siv blir fiskestang, en bit av en bjørkekvist
blir hammer og hvitveis kan da plukkes på forskjellige vis?

Gamle trær henter fram fantasien om alt som er skummelt,
men plutselig kommer Knerten!


Han hylskriker for en diger maur et ute etter han.
Brått løp han avsted og siden har ingen sett han.
Men han kommer nok fram igjen om du går deg en tur i skogen.

Min fotoglede!

Fotoglede? Jeg må liksom "smake" litt på ordet. Hvorfor har jeg så enormt stor fotoglede? Helt siden jeg var liten har jeg liksom samlet inntrykk på min livsvei. Foto kunne ganske tidlig fremkalle minner og historier i mitt hode. Sånn som denne stien her, som forsvinner innover i skogen. Ved å se på bildet kan jeg fantasere meg videre inn i noe ukjent. Treet som står der med sine røtter, føles som et menneske med stabilt og trygt liv. Føttene på bakken, men likevel strekker treet armene ut og opp, for glede!


Frø som henger der og venter på fortsettelsen, tåke som danser i vinden og skaper litt magi og eventyr, redet i treet som snart skal fylles. Minner, gode fotominner! Det er vår der ute nå, men fuglesang og markblomster. Jeg har sett en sommerfugl og jeg har plukket hestehov. Det er enormt herlig å igjen kunne smyge seg fram på myk skogsbunn, lytte, lukte og se.

 

Jeg tror jeg vet hva min fotoglede kommer av. Min mormor brakk lårhalsen en vinter da hun hadde passert seksti. Det ødela hele resten av hennes liv, følte jeg. For hvert år ble det vanskeliger og vanskeliger for henne å komme seg ut. Hoftekula ble utslitt av metallet de hadde satt inn i benet, og ga henne store smerter. Den gangen gjorde ikke legene en sånn lårhalsoperasjon om igjen. Så der satt hun, i andre etasje uten veranda? Hun åpnet et vindu for å lytte og lukte, men kunne ikke klare å gå ut alene. Klart hun fikk hjelp til å gå ut i blandt, men det var ikke ofte nok for henne. Trappen opp til leiligheten var så bratt og mormor virkelig slet bare for å komme til lege eller på besøk. Men det vinduet som hun tittet ut av med lengsel....... Jeg glemmer det aldri. Det er mange år siden hun døde, hun ble nærmere nitti år gammel. Jeg har rent panikk for at noe sånt skal skje meg eller mine. Derfor fotograferer jeg med en så stor glede. Tenk om man ikke kommer ut lenger, da har jeg i hvertfall bilder til å minnes og nyte.

Mine vårtegn!

Når vinterens siste isvinder blåser oss røde i kinnene, så lengter vi vel alle etter vår! Mandagstemaet er VÅRLIG, og det er det her nå. Alle bildene jeg viser, er tatt den sist uka.

Råka ute i sjøen blir større for hver dag, og svanene bresker seg i vårsola!

Veiene er bare vann og søle. Jordene i sør venter på våronna, mens i de nordlige områdene råder enda snøen. Om morgenen er det skare, så en kan gå akkurat hvor en vil, uten å følge verken stier eller veier. I blomsterbeddet mitt innved veggen, spirer krokusen. I går så jeg den lilla fargen på blomstene, men jeg tok ingen bilder da.

Vårtegn er løvsprett! Men det er det en stund til enda, tenker jeg. Inne i stua er det varmt, så der folder bladene på bjørka seg villig ut. Herlig lysegrønne blader, men hjelp så masse bittesmå insekter som fulgte med! Kvistene kom fort ut på terrassen, så der gleder de meg nå!

Det er liv i lufta, på vannet og ved vannet. Sola har skint her hele uka, så det riktig har varmet både kropp og sjel.

Stæren synger så jeg må til stadighet stå stille og lytte. I store flokker kommer de, og det er som et veldig kor i trærne!Finkene kvitrer litt de også, og nyter vårlyset.

Vi hadde litt tåke en morgen også, men det er da vakkert, pluss at det virkelig tar på snøen .

Jeg har fotografert hestehov om og om igjen. Se så vakkert det er midt inne i blomsten.

Vårtegn er farger, blå himmel, gåsunger, vårblomster, fuglesang og så mye, mye mer! Dette var mitt bidrag, og her finner du mer flere VÅRTEGN!

Så like,men så forskjellige!

Hestehov fant jeg i går, begge slag!
Hestens hover sto i snø,mens hestehovblomsten
hadde kommet seg opp av bakken. Herlige likheter i navnet.
Jeg synes den "bustete" blomsten ligner hoven til denne hesten.
Men jeg vet jo at det er hestehovens blad, som har gitt den navnet.
De bladene ligner veldig på avtrykket av en hestehov.
Bladene til hestehoven er utrolig vakre på baksiden.
Det ser nesten ut som skinn!
Da kronprinsparet vårt giftet seg, ble det pyntet med runde
lysegrønne baller dekket med hestehovblader.


Selv om to blomster er like, så er de likevel forskjellige.
Men de har da stor likhet!

Herr Stålgubben Glitre!

"Heisann dere, er ikke jeg GLITRENDE
vakker da? Mitt navn er Stålgubben Glitre,
og jeg ble til av fantasi og lek. Har du
et gammelt bidèbatteri, noen muttere
og litt lim, kan du skape din egen
glitrende figur. Med tusj fikk jeg øyne
og munn, så her er jeg! Ute er det fortsatt
vinter, så vi feide inn et glitrende øyeblikk
med det også!"


Trådene her er spindelvev, og med rim som så ut som
ispigger, ble det vakre glitrende glitterremser.
Skulle gjerne hatt dette som juletre, men ispiggene falt
av bare jeg rørte det.

Mandagstema, annerledes.

Jeg var ute og gikk i skogen i går, og fikk en litt annerledes opplevelse enn vanlig.Jeg hørte lyden av hakkespetten lenge før jeg så den.Det kunne høres flere hundre meter unna at Svartspetten var på jobb. Jeg stilte meg opp inntil en tre, og sto som stiv for å få se den. Jeg hadde rød anorakk på meg og var godt synlig, men ser hakkespetten farger tro? Med kameraet klart, og uten votter i kulda sto jeg der. Men jeg glemte tid og sted, kulde og nesten å puste! Jeg hørte den flakse omkring mellom trærne, og var sikker på at den hadde sett meg. Den var nok redd, men fryktelig nysgjerrig, eller var den sulten? Dessverre hadde jeg bare det lille kameraet. Hadde jeg hatt speilrefleksen kunne jeg fått de bildene, tenkte jeg. Men den hadde vel blitt skremt vekk av klikkelyden hver gang det blir tatt bilde. Mitt lille kamera er nesten lydløst. For en fugl, og for noen bevegelser. Den var så rask at det var nesten umulig å ta bilder. Jeg bare tok bilder idet jeg så den, og håpet på det beste. Det ble da noen bilder til minneboka.


Bakken var dekket av digre flis, så om jeg hadde tenkt å tenne bål, var det bare å forsyne seg. Det ene hullet var som et hjerte på 30 gange 30 centimeter.Et helt annerledes hakkespetthull!

Tørkede roser.....

Noen ganger får jeg roser, som jeg ikke greier å kaste,
for de er så vakre. Jeg synes de eldes så fint,
og det er gode minner ved å se dem.
Det er visst ikke moderne med tørkede
blomster lenger? Men det blåser jeg i.


Jeg lot rosene stå i vasen så lenge det var mulig.
Så plukket jeg buketten ifra hverandre.
Hver rosestilk ble skrapt fri for torner og blader.
Jeg la alle knoppene tett sammen, til de dannet en "ball"!
En hyssing ble stramt bundet innunder knoppene.
Så vred jeg alle stilkene litt ut og der,
og så sto buketten av seg selv på stuebordet.
Nye lysmansjetter var kjøpt inn, men de fant jeg ingen plass til
med det samme, selv om de var nostalgisk vakre i skinn og farge.
Men så tittet jeg litt på de visne rosene en dag.
De var gamle og slitte, men jeg synes de fortsatt
var morsomme å ta vare på, som et minne!
Et nostalgiskt minne.Hva med litt hvitt på rosene?


Fort fant jeg fram en malekost, blandet hvitmaling i vann
og penslet i vei. De nye lysmansjettene med glassblomster
og glassblader, ble klipt opp og puttet innimellom de
gamle blomstene. Så surret jeg litt kobbertråd omkring det hele.


Jeg koste meg, mens jeg så hvor vakkert det ble.
Det så ut som om rimfrosten hadde kommet inn,
da jeg drysset litt glitter i den våte malingen!
Jeg tror jammen jeg skal fortsette å ta vare på roser,
om jeg får nye en dag?Det er godt å være litt nostalgisk
og ikke kaste alt, fordi det ikke er moderne eller vakkert lenger.
Mye av det jeg i hvertfall har rundt meg i huset,
er ting med minner om en tid som var.