Ut på tur!

Vibeke sa "Fysisk fostring" denne uken Det er godt for
både kropp og sjel. Ut på tur, er min oppfordring.
Der, mitt i mellom hav og himmel, fjell, luft og vann
kjenner man at hjertet slår. Å balansere på toppen av
et fjell, trekke luften godt ned i lungene og bare se
skyene seile, gir ro etter en strabasiøs tur til toppen.


Ikke bare voksne trenger å se hvordan der står til med b
alansen i kroppen.


Selv de aller minste blir lykkelige over å komme høyere
opp enn hva de trodde var mulig. Vi kan gå til de toppene
vi vet vi kan mestre, og så prøver vi litt til.
Det er god fysisk fostring.

Skrekk og gru i trollskogen.

Vi var på skogstur i går,barnebarnet og jeg. Han fant et digert rør som måtte utforskes. Vi krøp fra en lys vårskog og innover i det dunkle og ukjente.

Plutselig hadde vi forvillet oss inn i en gammel granskog som ingen hadde hogd i på mange tiår. Det var skikkelig mørkt under de digre trekronene. Men skrekk og gru det var en trollskog! Niåringen fant tydelige tegn på det. Et av trollene hadde mistet en enorm negl, og noe av håret glinset fra en kvist. I en lysning hørte vi det knake, og overalt var det lagt stengsler, så vi ikke skulle komme fram.

Men vi gikk likevel videre, for vi ville tilbake til sollyset. Vannet der inne i mørket var farget i blått, og for sikkerhetskyld spikket vi noen piler til å beskytte oss om vi skulle bli overfalt. Vi løp den siste biten og krøp fort igjennom røret og tilbake til der vi begynte.Ute i sollyset så vi en haug i skogkanten med med to hule øyne??? Det trollet hadde nok sprukket fordi det hadde fått sollyset på seg. Skrekk og gru så skummelt!

14/52 I huset mitt

Så mye rart vi har i våre hjem! Noe stort og noe bittelite, noe nytt og noe gammelt! Dette er noen av mine tinnfigurer. Jeg synes de er så søte. Det er ikke noe jeg ønsker meg i gave. Jeg vil kjøpe det selv. Når vi er på ferie eller et eller annet marked, ser jeg etter de bittesmå figurene. Noen er skrudd av gamle askebeger, som damen med vannbøttene.Min favoritt er den lille ungen som sitter sammenkrøllet på toppen av et tinnlokk. Nå om dagen er det påskeharen som er tatt fram. Han har litt messing på snuten og en tinntråd er festet til den med bittesmå blader. Kankje den er beregnet til å legge fra seg kniven på, så det ikke blir søl på duken? Morsomt å samle på er det, men jeg har det ikke travelt med å få mange. 

X/52 Tilbake i tiden.

Denne gangen var det jeg som bestemte ordet for X/52! Jeg har besøkt Solbergtårnet i Skjeberg, Østfold denne uka, og vil gi dere noen tanker rundt ordet jeg valgte.

Jeg valgte TILBAKE, og her er mitt bidrag.

Lyden av et flammende bål som fyller nattemørket,

får tiden nesten til å stå stille en stund. Det vekker vår primitive arv.

Tilbake i tid går tankene til det som en gang var….. Der rundt det flammende bålet samlet de seg i lyset. Gamle og unge, jegere, fiskere og de som hadde begynt å dyrke jorda. Fortellinger, sagn, myter og kunnskap ble spredt i natten. I bakgrunnen sto kanskje noen forsiktig å lyttet, tenkte og undret seg også. Ikke alle fikk komme nær til bålet den gangen.

I tidligere tider slipte de sine skiferspisser,bygde båter, begynte å sette kuer og okser foran plogen og fikk kornet i jorda. Noen reiste ut og erobret verden, andre ble hjemme for å utvikle redskap og husdyrhold. De vurderte dyrene omkring seg. Hvem var egnelig til hushold, og hvem skulle de jakte på? “Istiden er over, landet steg, Raet ligger igjen som en lang voll i landskapet!” For hvert tiår som gikk i tidligere tider, smeltet snøen ned, litt etter litt.Snart gresset hjorten på de snøfrie slettene og jegerne krøp innpå dem. Sola steg og sank…. Nye tider kom!

Tilbake står vi og undrer oss over utviklingen. De oppfant hjulet, de fant opp skrivekunsten, lagde biler, båter, fly, industri og gjorde oppdagelser……………………

Her ved Solgergkrysset kan du få kjenne på tidens strøm. Solbergtårnet rasteplass har blitt et vakket og opplevelsesrikt stoppested. På Skjebergslatta ved E6 ruver et tårn 30 meter over bakken. De har allerede blitt et landemerke! De som kommer inn i Norge over Svinesund og tar veien innover i Østfold kan glede seg. Fra første april 2011 er kafe og tårn åpent for alle.Fra toppen av tårnet kan man se langt. Nede på bakken er det laget forskjellige installasjoner som omhandler tiden. Med kafè, innformasjonstavler, inngang til rettelagt for alle, med heis til toppen av tårnet, er anlegget unikt. Rundt i området er det mange flotte kulturminner. La oss håpe at alle som besøker rasteplassen får lyst og inspirason til å se seg om i Østfold.

Gledesutbrudd!

Glede er så mangt. Blandt annet er GLEDE det å dele foto,

ord og minner med dere på bloggen!

GLEDE er barn og barnebarn på besøk.

GLEDE er å se fram i mot varmere dager,

se etter vårtegn og nyte en klar blå himmel,

snakke med venner, dele opplevelser og

uendelig mye mer!

Glede i hjertet er like godt som en søt kake!

11/52 Ekornflukt!

"Å hjelp, der er det et menneske! Jeg som kom i vill fart
nedover trestammen, uten å se meg for. Om jeg er helt
stille, så oppdager hun meg vel ikke?"


"Der er hun igjen. Kommer hun nærmere nå, så må jeg rømme.
Jeg er på flukt om et øyeblikk her!"

Det ble vill flukt opp og ned trestammen før ekornet la
seg langflat inntil stammen og forsøkte å være usynlig.
Slett ikke lett å oppdage den om en ikke vet hvor den sitter?
Ser du den på trestammen til venstre? Kun ryggen vises!
Flere fine innlegg om FLUKT finner du HER!

Dolk, på forlatte steder

Det ble rent magisk å stille seg under hånden til denne
piken på veggen. Det var gråvær, så om det hadde begynt
å regne kunne jeg jo i fantasien brukt soppen som paraply på dette forlatte sted!


Vi fant mange forlatte steder på vår leting etter Dolk og
Pøbels malerkunst på Lofoten. Utrolig artig å kjøre alle
de små veiene vi kunne finne, for å se om de hadde vært
på enda et forlatt sted og merket enda et forlatt hus.


Utrolig flott å se på litt avstand. Gikk man nær, så forsto
en virkelig hvilken jobb de måtte hatt.
Jeg tror de har brukt en slags mal, sjablong eller mønster
og så sprayet og malt.


Jeg forelsket meg helt i denne vakre piken. På nært hold
så de grå gamle treplankene forvridd og slitt ut,
etter årevis med vær og vind.Kommer du til Lofoten en gang i nær fremtid,
så ut og let. Du blir ikke skuffet. Det var en opplevelse.
Om en stund vil naturen ta maleriet til seg,
og det vil forsvinne etter vind og stormers arbeid.

52/8 Her kommer Ole...

Her kommer Ole Brum en liten bjørn i skogen.
Tralla-la-la-la-bom, jeg heter Ole Brum!


Dette er en liten bjørnevise,
og nå vil jeg snart han litt å spise...........................
Emnet var "Fang en melodi!" denne gang og jeg er med
for første gang! Disse bildene tok jeg i Finland, nær grensen til
Russland i fjor sommer!
Det var et helt utrolig opplevelse,
som jeg kommer til å huske for livet!