Høst...

Det går tregt med bloggingen her i høst. Jeg har ikke hatt lyst til det rett og slett. Men nå som regnet kom og det mørkner om kveldene blir alt annerledes. Jeg jobber med et advents/julehefte som skal være klart om en stund og det er tidkrevende, men artig. Mye som skal på plass av tekster, tegninger, foto og annet før det er klart til å sendes til trykk. Men det er gøy også. Jeg sier i fra når det er klart til utsending til de som vil kjøpe.

Jeg startet med litt filting i sommer, og nå begynner en liten grånisse å ta form. Jeg skal klippe opp og få klar en islender til han i dag og så er det snart klart. En grånisse kan jo sitte framme hele vinteren synes jeg. Fint å ha noe  glede seg til framover.

Ute er det høstfarger nå, mer og mer for hver dag. Det er vakkert å se på, men denne uka er det visst regnværet som råder. Men snart skinner nok sola i alle fargene. God helg til alle som titter innom.

En sommer er over.

Så var sommeren over, eller i hvert fall nesten. Fortsatt er det august, og sola varmer på fine dager. Men jeg kjenner at høsten banker på. I dag var det bare sju grader da vi sto opp. Sommergenseren i mitt eget mønster Krimskrams, som jeg startet på tidlig i vår, ble ikke ferdig før nå. Jeg får vel heller kalle den en vintergenser, for det blir godt med ulltøy utover.  

Bilder har jeg tatt i mengder i sommer, så jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Dyrebilder er gøy, og det gir spennende opplevelser og minner,ved å snike seg inn i krattskogen for å få de rette bildene.

Aldri har jeg tatt bilder av elg som gir kalvene sine drikke, men det fikk jeg i sommer. For en herlig opplevelse. Med nytt kamera, med kjempebra zoom, kunne jeg stå på trygg avstand og ta hvor mange bilder jeg ville uten å forstyrre dem.

Jeg har ofte sett elg på min vei i løpet av livet, men dette ble spesielt.

Spesielt var det også å endelig komme litt nær en ørn. De er digre de fuglene og for et blikk. 

Moskus har jeg fotografert tidligere, men i sommer ble det et nytt møte med dem. Utrolig digre. Ganske skremmende er det at de kan løpe så fort som de kan, så det gjelder å holde avstand ja.

Reven kan også løpe, men denne her gjorde ikke det. Den var bare fryktelig nysgjerrig på hvem jeg var, og kom ganske nær, før det forsvant over sand og stein nede i fjæra.

Rein så vi mengder av på vår tur i nord, ja for Nordnorge ble det i år blandt annet. Utrolig natur vi har i vårt land og vi hadde fint vær også. Jeg har bilder i mengder fra både det ene og det andre. Hva jeg kommer til å viser dere her, vet jeg ikke enda. I dag fant jeg ut at jeg bare fikk vende litt forsiktig tilbake til bloggverdenen, og så får vi se hvordan det blir videre. Håper dere har hatt en fin sommer og koser dere i disse dager også. Flere bilder kommer etter hvert om du følger med her hos meg.

Bloggfri! God sommer!

Nå tar jeg bloggferie til ut på høsten. Det er ikke stor trafikk her nå likevel, så jeg blir vel neppe savnet akkurat. God sommer til alle som titter innom!

Snart juni.

Nå går dagene fort mot sommermånedene. Så lyst og fint det er! Overalt blomstrer det og det dufter godt om kvelden.

Jeg har fulgt ugla denne våren også. Det er fint å se den er på plass år etter år.

Ungene er allerede store og på vei innover i de dype skogene, der jeg ikke lenger finner dem. Det var gøy så lenge det varte, og neste vår får vi håpe det gjentar seg.

Humlene er på plass i humleblomstene, og det føles allerede som sommer. Nå blir det lite blogging på meg framover, tror jeg. Naturen er så fin og dagene må nytes mest mulig ute. God pinse!

Dukkeforbedring....

Det er mye som må fikses til 17.mai. Dukken min ble helt sjokkert da jeg foreslo vask og skift i dag. Jeg spurte om hun trengte briller????

Jeg lagde henne for lenge siden og hun var full av støv. Øynene som ble fikset for evigheter siden, hadde nesten ikke farge igjen. Det var fram med vann, såpe og sminke.

Hun var sett ikke fornøyd med det jeg fant fram, selv om jeg måtte forklare at det ikke akkurat var varmt ute. Jeg klipte opp en gammel strømpebukse og sydde i vei.

Dette er en ganske så drømmende og litt tankefull pike, så hun ante ikke hva som passet henne. Blått, kunne det være noe?

Nei, hun likte bedre å ikke synes så mye. Håret ble fikset og satt opp, og da ble det liv i de nysminkede øyene også.

Hun smilte ikke, men jeg så at hun koste seg og var stolt!

Så herved er oppdraget utført. Dukken har fått sin “makeover” og vi kan ønske dere alle en vakker dag i morgen!

17.maikaken i år.

Det nærmer seg 17.mai, og den blir slett ikke som vanlig i år. Ikke kakekonkurranser heller. Jeg var med i en, men det var ikke nok bakeglade som meldte seg på? Dermed blir det bare trukket ut en vinner.

Ikke helt det jeg hadde tenkt meg, etter timer med jobb!!! Men sånn er de i disse koroantider, ingenting er som vanlig.

Kake har jeg klar til søndag i hvert fall, der den venter i frysa! Lurt det! Hva den dagen bringer, aner jeg ikke enda. Her hos oss har vi en fabelaktig Velforrening. Det blir tog rundt byggefeltet og ned gangveien, med hjemmelaget fane, musikanter og unger i god avstand etter hverandre. Det blir sikkert minnerikt.

Løytnantshjerter.....

Som barn forsto jeg ikke hvorfor planten het Løytnantshjerte. Da viste farmor meg hva hjertet inneholdt, og fortalte en historie. Jeg husker noe av det, men så måtte jeg bruke fantasien og skrive det ned på min måte.

Løytnantens hjertenskjær

Den arbeidsomme og standhaftige løytnanten måtte alltid være på sin vakt. I sin vakre uniform vandret han fram og tilbake for å holde orden på sine tropper i den lyse forsommernatten. Tankene vandret og han undret seg over når han skulle få reise hjem til sin hjertenskjær.

Med bestemte skritt gikk han vakt for konge og fedreland. Tenk om han hadde hatt et foto av henne. Da kunne han beundret det vakre håret og smilt til ansiktet hennes, men sånne dyre utflukter hadde ingen av dem råd til. Hun var bare en vakker jomfru og han hadde nettopp begynt sin tjeneste som løytnant. Penger hadde de ikke hatt stort av noen av dem, men de elsket hverandre dypt og inderlig. I hans nye tjeneste ville han få god lønn, men også jobbe mye mer. Bare han fikk lagt seg opp litt penger, så skulle hun bli hans. Han sukket, for det kom til å ta tid. 

Men hva var dette for vakker plante! Hjerte på hjerte hang etter hverandre på de grønne stilkene foran han på stien. Han smilte og holdt det forsiktig i hånden. Fort snudde han på hodet og så omkring seg. Ingen måtte se at han, løytnanten, plukket blomster. Han dro hånden langs stilken og hjerte for hjerte falt ned i hånden hans. Smilende lukket han hånden og gikk av sted med hevet hode.

Inne på skogen åpnet han hånden igjen og beundret de vakre rosa hjertene. Han lekte litt med dem og tenkte på sin hjertenskjær. Plutselig hadde han trukket et av hjertene nesten i to. Det hadde delt seg lett. Han rødmet og så seg forskrekket omkring. Det som nå lå i hånden hans, var som et vakkert minne om hans egen jomfru. På overkroppen hadde hun en hvit trøye og de ballongformede benklærne var rosa som hennes. Hun hadde aldri vist seg fram for han på denne måten, men han hadde skimtet benklærne hennes en dag det blåste riktig ille.

Forsiktig la han hjertet inn i brystlommen på jakken sin. Han følte han hadde fått en hilsen fra oven. Bare han hadde tjent nok penger skulle han hjem og gifte seg med sin vakre jomfru. Inntil da skulle det lille hjertet ligge i brystlommen og minne han på hva han hadde i vente.

LØYTNANTSHJERTER

God morgen der ute, hva tenker du på?

Vet du at løytnantshjertene blomstrer nå?

Hjertene skjelver og lyser for deg.

Hjerter, som minner om barndom for meg.

I farmor sin hage de vokste så flott. 

Rosa og vakre,

hun stelte dem godt.

I dag, så gror se i bedene mine,

like vakre, stolte og fine.

Ei gammeldags plante,

lik den der hjemme,

den hagen vil jeg aldri glemme.

Når planta blomstrer hvisker vinden farmors stemme,

den jeg alltid i mitt hjerte vil gjemme.

Randi Lind

På igjen....

Nei, så ille ble det ikke, at vi måtte måke snø, men fint var det med en ny vinter for en liten stund. Det var ikke lett å ta bilder i dette snøværet vi fikk i dag tidlig. Jeg pakket inn kameraet i en plastpose, og derfor fikk jeg en del diffuse kanter på bildene. Men det ble da slett ikke så dumt det heller.

Vi besøkte Finnskogen i helga, og det var helt andre bilder jeg tenkte jeg skulle vise fram nå, men så kom snøen! Jeg synes det var helt herlig å komme meg ut i det hvite. Rundt null grader og ikke et løv på trærne enda inne på skogen.Da vi gikk tur i går, så vi at isen lå på myra, men hestehov og hvitveis blomstret.

Hvitveisen jeg plukket i går, hadde snødd ned der ute, og en snømann fikset jeg lett. Han ville bare bade, og det fikk han gjerne gjøre for meg. Jeg er ikke isbader.

Ei strandsnipe vandrer fram om tilbake i vannkanten, og traner så vi flere av på turen hjemover.  
Rart å komme fra grønne løvtrær hos oss og opp i en ny vår på Finnskogen, og enda rarere å kjøre hjem fra en ny vinter og hjem til vår og solgløtt her hjemme. Så variert er det i vårt lange land.

Barndommens søtsuppe og litt til....

For meg er søtsuppe et barndomsminne. Nå måtte jeg bare smake det igjen. Hele byggryn ble lagt i vann over natten, og siden kokt i 30 minutter. Bløtevannet ble brukt videre, og så målte jeg opp og tilsatte vann til det var 5 dl. Jeg hadde i jordbær- og bringebærsaft til det smakte godt, ca 1 dl. Bruk det du har og liker, lettsaft eller annen rød saft. Jeg liker byggryn godt, så det ble 2 dl med det, sammen med et par skjeer med rosiner! Etter et lett oppkok av det, så var suppen klar.

Når jeg først legger i bløt og koker gryn, så koker jeg mer enn jeg skal ha til suppe. Gryna er jo så gode til middag, eller til pisket krem og bær, til velling eller grøt.

Denne gangen kokte jeg grynene med rosiner, for jeg skulle ha til suppe og til lunsj. Lunsjen ble et glass med byggryn, cottage cheese og jordbærsyltetøy. Mange har vel forsøkt seg med denne kjøleskapgrøten av bygg. Det synes jeg ikke blir så bra. Kornene smaker for meg som rå. Jeg synes det blir mangedobbelt så godt ved å koke grynene.

 Dette smakte som bare den, så det blir nok ikke lenge til neste gang jeg legger i bløt bygg!

Så variert....

Naturen byr på overraskelser. På det ene hogstfeltet her er det flere farger på skogsfiolene. Noen er helt hvite.

Mammaelg har kvittet seg med den store kalven, og den vandrer urolig og redd omkring i skogen rett ved der jeg bor. Snart får den vel et søsken, uten at den får delta i familielykken.

Den er ganske nysgjerring, men jeg har ikke lyst til å få den så nærme akkurat.

Ei skjære har gått til de evige jaktmarker. Noen bukker under i våren og det er trist å se, men jeg mistenker at ugla trenger mat til sine.

Jeg har sett den i vår, den den flakset avsted mellom de gamle trærne inne på skogen. Bildene ble ikke bra, men når man ikke er klar over at en ugle kommer flyvene, så blir det sånn for meg.

Utydelig er også dette bilder. Vi fikk snø og hagl i formiddag, så dagene er ganske så varierte i våren. Men det varte ikke så lenge heldigvis, så nå er det bare å nyte det som kommer. Jeg er ganske sikker på at fortsettelsen av året også blir variert!

Rumpestien.

Fint navn? Rumpestien er fin  å følge. Det er viktig å oppsøke våre nære områder i disse dager. Jeg bruker bare noen minutter på å komme meg ned til begynnelsen av denne stien.Vil du være med på tur? Nei, votten er ikke min, den fant jeg på veien. Jeg følte meg nesten som Espen Askeladd “Jeg fant, jeg fant”.

For første gang gikk jeg Rumpestien. Nei, det er ikke sant, for jeg har gått der før, men da hadde ikke stien fått navnskilt!!!Jeg fant merkene og fulgte stien oppover og nedover i eventyrskogen. Ser du elefanten, maneten og hjertet? Et digert steinbord er det langs veien og et utspring lenger inn, så man ikke behøver å bli våt om det regnet.

Jeg har funnet ut at jeg går tur på en annen måte enn mange andre voksne. Ser de ikke tro? Jeg ser figurer og spennende ting overalt nesten, som jeg gjorde da jeg var liten. Ser du fuglen som “beiner” avsted og trollungen som forsøker å gjemme seg?

Rumpestien er en del av Kyststien i Østfold. Jeg gikk på skyggesiden av fjellet denne kvelden og fulgte oransje merker. På andre siden skinte sola og der går stien så du ser ned mot Talbergsundet. Hele vinteren holder sangsvanen til der i åpent vann.

Kyststiene er godt merket med blått og veldig fine å følge for den som ikke er kjent. De siste årene har flere og flere stier i Østfold blitt merket. Titt inn på nett, så finner du mange fine turer, korte og lange.

Rumpestien byr på eventyr for den som ser seg om. Huldra med halen var rask i kvelden. Hun ble til røtter, jord og stein på et blunk. Øverst ser du en løvunge og et hestehode eller?

Etter turen hvilte jeg meg litt i en stol som står nede ved vannkanten i Langvika. Epletreet der nede er snart i blomst, fuglene var i farten og det var bare herlig som en tur skal være, en stille kveld i våren.

Velger du å gå andre siden av fjellet også i kvelden, så får du fin utsikt. Det kan også anbefales.

Om du vil gå fort, så er denne runden rundt fjellet raskt unnagjort. Følg først blå skilter og ta Rumpesteien med oransje merker tilbake til der du startet nede ved vannet. Rumpestien er på 600 meter, og resten av steien er nok ikke så mye lenger.
Det kan bli lang om du tar deg tid. Kaffe og solnedgang over Hunnebunnen er herlig for store og små. Litt bratt er det her og der, men da får man passe godt på barna.  Ja, pass deg selv også selvfølgelig, så ikke du glir avsted!!!

Det er viktig å komme seg ut litt i disse tider, og vi er så heldige her i landet at vi får lov. God tur, hvorhen du går!