Adventskalender, del 2

2

Hvorfor hadde han ikke farger? Han forsto det ikke. Da han dro fra Nisseland hadde han plutselig sett at han hadde blitt blekere og blekere. I det siste hadde han faktisk følt seg ganske så usynlig? Han hadde skrytt høyt og fortalt stolt om turen han skulle ut på, men alle de andre hadde visst nok med sitt. Til slutt hadde han tidd stille og ikke sagt fra til noen da han reiste av sted med Nordavinden. Ingen hadde vinket farvel og ingen hadde ønsket god reise. Han var litt skremt av hva det gjorde med han? Det å ikke bli sett, var ikke gøy. Det hadde blitt en vane at han skulle være midtpunkt. Men han var ikke liten lenger, og ingen synes det var særlig søtt med en som skrek om oppmerksomhet hele tiden. De andre hadde nok blitt lei maset om at de måtte klappe for han hele tiden? Hvorfor hadde han ikke tenkt på det? Han var da slett ikke best i alt. Rødmende bøyde han hodet og skammet seg litt, for de andre var også arbeidsomme og flinke. Fargene hadde forsvunnet en etter en, og til slutt så han ut som en hvit porselensfigur. Det hadde vært ekkelt i førsten, men nå hadde han vendt seg til det, nesten.

Han hadde gått av sted ganske så uforstyrret i menneskenes vinterverden. Ingen så han, for han gikk i ett med snøen. Om det ble for skummelt, rullet han seg sammen og ingen brydde seg om en stor snøball som lå på veikanten. Men på det siste stedet hadde han blitt oppdaget av en nysgjerrig, liten guttunge. Selv om han rullet i vei, så hadde armer og ben tittet fram. Til slutt hadde han bare reist seg og gått. Litt ør i hodet hadde han vært, så ordene som kom til den ungen var ikke så hyggelige. Han var flau over det, men han møtte vel ikke den ungen igjen?

Kroppen var sliten og han gikk den bratte trappa opp til andre etasje og nesten stupte i seng. Skinnfellen varmet godt. Inn av det lille vinduet tittet månen. Det ga lys i rommet og skygger som danset vennlig over veggene. I morgen måtte han ut på oppdagelsestur. Han gledet seg allerede. Den som hadde skrevet ordene på stjernen i kjøkkenet, trodde sikkert på nissen.

I det han sovnet synes han at han hørte skritt og lyder der nede i kjøkkenet. Men han var alt for trett til å se etter hva det var.

Adventskalender 2018, del 1

DEN HVITE NISSEN

1

Han frøs så tennene klapret i munnen på han. Endelig hadde han funnet det gamle tømmerhuset han skulle inn i. Døra var visst ikke låst. Det bodde ingen der lenger, hadde han blitt fortalt. Her var han trygg.

Han børstet snøen av seg og trampet godt at føttene før han fikk til inngangen. Døra var grønn og det sto en fin feiekost ved siden av den. Han smilte litt for seg selv. Det hadde ikke vært vanskelig for han å gå inn rett igjennom veggen. Han var da en nisse med mange triks og knep. Men det var best å ikke vise fram alt, om noen så han i natten. Han fikk late som om han eide huset og gå inn inngangen som menneskene gjorde.

Ergerlig at den gutten skulle se han, men nå fikk han vel tilbake troen på at julenissen finnes?

Han åpnet, gikk rolig innenfor, tok av seg yttertøy og støvler. Her inne var det i hvert fall mye varmere enn ute. Ved kjøkkenvinduet sto det et gammelt bord og et par stoler. Et glass melk og en skål med kjeks sto klar. I en vase sto det en fin grankvist og fra den danset det en papirstjerne. «Til nissen» var det skrevet på den.

Ikke lenge etter hadde han spist opp alt. Han fikk store melkebarter etter å ha drukket melken. Men de bartene var det ingen som kunne se, for denne nissen var hvit fra topp til tå. Hvit som snø.

Min trehest.

I fjor var jeg heldig å fikk et grovemne av en trehest. Jeg glemte den helt bort. Plutselig dukket den opp da jeg skulle finne fram noe julepynt. Heldigvis har mannen i huset en sag som fungerer, for å få skåret den til med kniv og pusset den i fasong hadde tatt tid. Jeg tegnet den opp som jeg ville ha den og så samarbeidet vi om hvordan den skulle skjæres.

                    Planken den er skåret ut av var bred, så den står fint på bordet.

Etter mange runder med forskjellige farger og en del pussing igjen, er den klar i all sin prakt. Nå er malingen litt "slitt" og kantene på den likeså.

Jeg er superfornøyd med resultatet.

Julekrybbefortsettelse!

Her er fortsettelsen. Nå har figurene begynt å få farge på seg.Om du leser i forrige innlegg ser du at de er laget av servietter, tynn ståltråd, lim og nå altså maling.


Et esel er også på gang, sammen med en hyrde til. Nærmere jul skal jeg viser dere resultatet. Jeg tror det blir en stall, de hellige tre konger og litt pynt også. Ting tar tid, men det er bare koselig å vente på at lim og maling skal tørke. Denne helga er det julemarked hjemme på gården der jeg vokste opp, så da rekker jeg ikke annet.

 Du er velkommen om du har lyst. God helg!

Test på julekrybbe.

Hva tror du? Blir det brukbart til advent og jul? Mulig dette blir en del av årets adventstake. Jeg trenger fire lys, kanskje en lysslynge og litt annen pynt.

Morsomt å lage. Her har jeg brukt en haug med servietter som jeg har krøllet sammen og dandert over ståltråd. Etterpå surret jeg det fast med mer ståltråd og dekket det med vanlig Papirlim. Det måtte tørke en lang stund.

Så var det bare å sette det sammen til en julekrygge. Maria, Josef og det lille Jesubarnet, en hyrde og et lam.

Om jeg skal fortsette med flere figurer vil tiden vise. Jeg lurer på om jeg skal spraye alt i hvitt, men det har jeg ikke tatt stilling til enda.

Hallovenn!

Jeg vet de kaller det Halloween, men jeg er ikke så inne i den feiringen. Hallovenn høres koseligere ut for meg som ikke er glad i hekser og vampyrer akkurat. Men feiringen har kommet til landet, og det er opp til oss selv hvordan vi vil markere det, eller ikke. Jeg liker vår egen markering, allerhelgenshelg. Fint å tenke på de som ikke er her lenger og være takkemlig for det vi fikk sammen. Mange tenner lys på kirkegården og går på allerhelgenskonsert. Hallovenn er et ord som passer fint til dette.

Når jeg skjærer gresskar på denne tiden blir det av den søte sorten. Noen ganger er det et kattehode, en pen dame, et rådyr eller en hest. I år ble det en liten jente med katten sin.

Jeg tegner først opp motivet med en tynn tusj. Så er det bare å skjære det til. Mitt verktøy er en linoleumsnittskutter, men kan kan bruke en litt, spiss kniv også, om man er forsiktig. Jeg "løfter" bare bort det ytterst gule laget, der jeg vil ha gjennomskinn av lys. Det er raskt og morsomt.

Til slutt skjærer jeg toppen av gresskaret og skraper ut innholdet med en stor skje. Om du holder nede ved skjebladet og skraper oppover, går det ganske lett. Rundt kanten av mitt bilde stakk jeg ut en kant med hull. Om man trer en blyant inn i hullet får man en indikasjon på hvor mye man må ta vekk av gresskarkjøttet. Når jeg så blyantspissen stoppet jeg. Jeg lar det være igjen ca. 1 cm. Om det blir tynnere, har det lett for å synke sammen når lyset brenner, eller om det fryser til is og smelter igjen.

Nå er mitt gresskar klart til å tennes i vintermørket. Jeg bruker en lommelykt i mitt. Lommelykten legger jeg i en plastpose, så den ikke blir klissete fra gresskaret. Det lyser godt gjennom skallet i kvelden. Innholdet av gresskaret kan spises, så nå skal jeg forsøke meg på en gresskarspai.

Tørt gress....

Nå er det tid for å plukke inn materialer i naturen for vinteren. Jeg har fått inn litt mose, en del kongler, kvister og i går plukket jeg tørt gress!Her ser du nesten ikke gresset for bare blomster!

Jeg plukket en stor bukett med vissent gress og knyttet en skinnrem rundt den, før jeg klipte den rett i bunnen. Egentlig er den dekorativ og vakker uten å gjøre noe mer. Men jeg plukket i fra hverandre en liten bukett med kunstige, hvite roser.

Joda, jeg tørker fortsatt roser når jeg får det og de passer også fint i en rustikk bukett. Litt kunstig, litt ekte, litt tørt og så er det en bukett.

Jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Denne buketten står så lenge jeg vil Jeg har ikke limt fast blomstene, for etter at jeg er lei det, plukker jeg bare alt i fra hverandre igjen. Skulle jeg gitt den bort, hadde den blitt limt med limpistol.

Nærmere advent kan jeg pynte den opp med fine kuler og kanskje noen kongler. Herlig med alt gratismateriale der ute. Tror jeg må ut å finne noe mer til helgen.

Høstmørket senker seg.

Utrolig fint å se regnbuen, men den var jo så stor. Jeg måtte ta to bilder i kvelden og legge dem ved siden av hverander for å få med alt.

Vi har hatt så mange vakre solnedganger i september, at jeg ble helt matt.

Oktober er ikke dårlig på solnedganger heller. De dagene det ikke regner, er det vakkert fargespill i skyene.

Månen er på hell, med den er likevel flott og gir masse lys i natten. Høsten er ikke dum når den viser seg på denne måten. De ble et dikt til månen med det sammen jeg satt her og skrev. I dag er det regn her hos oss, så da får jeg nyte solnedgangsbilder fra tidligere.

Terrassepynt.

Det er lenge til Halloween tenker du kanskje, men gresskar er da festlige i høsten også.

Jeg støpte mine selv, ved å helle sement i restene av en strømpebukse. Jeg hadde en gammel, grov strømpebukse som jeg klipte bena av. Så knyttet jeg den igjen i den ene enden, og klipte inntil knuten så det ikke ble så stort. Samtidig festet jeg seks hyssingstumper sammen med knuten. To bøtter ble dekket med plast, og så og brettet jeg overdelen av strømpebuksebena over bøttene og helte i sement. (Jeg brukte flytesparkel PFK fra Schönox, som vi hadde som rest etter et gulvarbeide.) 
Så løftet jeg hele greia litt opp og danderte hyssingene, så det ble form i gresskaret. Etterpå knyttet jeg hardt igjen i toppen og surret litt ekstra med ståltråd for å være sikker. Gresskarene la seg nå pent ned over knuten i strømpebuksa. Knuten skaper den rette dumpen i midten, som et gresskar har. Så var det bare å vente.

Det var utrolig gøy å åpne opp å se hvordan det hadde gått. Det var litt fuktig enda, men klart nok til å ta av alt etter et par dager og legge det til tørk. Ser du bildene til høyre? Det øverste er det som ble opp og det nederste er hvordan det ble der knuten hadde trykt seg inn i sementen. Hvilken side du vil ha den liggenede, er opp til deg, om du forsøker.

Jeg tredde en liten pinne ned i begge gresskarene, mens de var litt rå og pyntet med litt ståltråd. Superfornøyd. Nå må de ligge inne og tørke en ukes tid, før de er klare til å være høstpynt på terrassen min.

Halvveis....

Tenk det, vi er allerede halvveis i september og det er var tre måneder til jul. Tiden raser avsted. Ute blir det mer og mer høst for hver dag. Vi har ikke hatt frost enda, så det er ikke så mye farger.  Fortsatt finner jeg bringebær her og der og sommerfuglene danser i høsten. Koselig med sol i løvverket, for her er det finvær i dag.

Ønsker dere alle en vakker høsthelg. Ta vare på dagen!

September...

Så kom september. Det er kortere dager og nettene er kaldere. Tid for stearinlys. Jeg tok fram lysfatet mitt som er fullt av sand. Alle gamle lysstumper trer jeg ned i sanden, tenner dem og så lyser de for oss i kvelden. På utsiden av glassformen la jeg en kvistkrans og pyntet den med nyper fra hagens roser og med oktoberknapp.

Da vi kom hjem fra ferie hadde stormen herjet i min mammas hage. Brors motorsag måtte fram for å få orden igjen. Jeg oppdaget et tre med vakre mønster inni. Da ble det to treskiver på meg.

Ettet en stunds tørking var det tid for å bruke kniven på skivene. I går fikk jeg av barken og skar dem til hjerter.

Et gammelt vaskvannsfat ble fylt med kongler av forskjellige slag og på toppen troner mine nye hjerter. En herlig start på høsten i vår stue. Velkommen september.