Himmelsk vår!

Utrolig mange vakre kvelder vi har hatt i det siste. I går kveld begynte jeg turen i solskinn. Det var lunt og herlig, men så forsvant sola. Plutselig var det tre grader og jeg savnet både stillongs, votter og lue!Men om dagen har det vært himmelskt.Sola har virkelig varmet. Det er bare å skrape rimen av bilrutene om morgenen og komme seg ut. Isen har gått på sjøen, så det er igjen fint å leke i fjæra.

14/52 I huset mitt

Så mye rart vi har i våre hjem! Noe stort og noe bittelite, noe nytt og noe gammelt! Dette er noen av mine tinnfigurer. Jeg synes de er så søte. Det er ikke noe jeg ønsker meg i gave. Jeg vil kjøpe det selv. Når vi er på ferie eller et eller annet marked, ser jeg etter de bittesmå figurene. Noen er skrudd av gamle askebeger, som damen med vannbøttene.Min favoritt er den lille ungen som sitter sammenkrøllet på toppen av et tinnlokk. Nå om dagen er det påskeharen som er tatt fram. Han har litt messing på snuten og en tinntråd er festet til den med bittesmå blader. Kankje den er beregnet til å legge fra seg kniven på, så det ikke blir søl på duken? Morsomt å samle på er det, men jeg har det ikke travelt med å få mange. 

Himmelske påskeegg

Det går fort mot påske nå.

Egg er et himmelsk symbol på nytt liv!

Det er fint til påskepynt, og som minne om at våren er her!

Egg ble blåst ut og malt med vannfarger.

Barnebarna synes det var kjempegøy,

og gledet seg til å lage eggedosis etterpå!

Vi brukte mine fargestifter. De heter Wathercolor,

og da skjønner du nok at det blir fargesprakende.

Disse fargene dypper vi i vann og “maler” i vei.

Det går like fint å bruke et malerskrin og pensel,

men det var da ikke så spennende?

Når eggene var passe fargerike og våte,

pakket vi dem inn i gladpakk. Da fordeler den våte fargen seg

i de helt utrolige mønster. Det blir så fint. Så gjelder det

å ikke røre dem før de er tørre. Det tar en dag eller to.

Husk å gjemme igjen et hull i plasten, så vanndampen kommer ut.

Vi var fryktelig utålmodige, så si svingte dem inn i ovnen

på bakepapir ved nitte grader i noen få minutter.

Her må man passe godt på! Plasten smelter og fargen tørker fort.

Dette er jobb for voksne! Ta dem ut, og løsne eggene

forsiktig fra plasten. Ferdig resultat! Både barn og voksne

føler seg som kunstnere her!

Jeg liker å henge egg ute også. Det er himmelsk

å se eggene svinge seg i vinden mot en blå vårhimmmel.

Men da må de lakkes. Det er ikke alltid jeg har lakk tilgjengelig.

Klipp ut firkanter av Gladpack. Pakk egget forsiktig inn,

og knyt plasten sammen med en hyssing på toppen.

Klipp vekk det overflødige, og inn i ovnen igjen.

Husk bakepapir under det! Følg med. Det tar bare en bitteliten

stund før plasten har krympet seg rundt egget,

og hyssingen sitter fast.Når jeg maler egg alene uten barn,

gjør jeg hele denne prosessen med det samme,

uten at eggene tørker først.

Så er det bare å henge opp eller legge egg der du måtte ønske.
Etterpå lager du deg eggerdosis eller eggerøre, en kake eller omelett.

Men sil eggene gjennom et dørslag først.

Det er fort gjort at et bittelite skall faller med i bollen,

og det smaker ikke godt!

Min fotoglede!

Fotoglede? Jeg må liksom "smake" litt på ordet. Hvorfor har jeg så enormt stor fotoglede? Helt siden jeg var liten har jeg liksom samlet inntrykk på min livsvei. Foto kunne ganske tidlig fremkalle minner og historier i mitt hode. Sånn som denne stien her, som forsvinner innover i skogen. Ved å se på bildet kan jeg fantasere meg videre inn i noe ukjent. Treet som står der med sine røtter, føles som et menneske med stabilt og trygt liv. Føttene på bakken, men likevel strekker treet armene ut og opp, for glede!


Frø som henger der og venter på fortsettelsen, tåke som danser i vinden og skaper litt magi og eventyr, redet i treet som snart skal fylles. Minner, gode fotominner! Det er vår der ute nå, men fuglesang og markblomster. Jeg har sett en sommerfugl og jeg har plukket hestehov. Det er enormt herlig å igjen kunne smyge seg fram på myk skogsbunn, lytte, lukte og se.

 

Jeg tror jeg vet hva min fotoglede kommer av. Min mormor brakk lårhalsen en vinter da hun hadde passert seksti. Det ødela hele resten av hennes liv, følte jeg. For hvert år ble det vanskeliger og vanskeliger for henne å komme seg ut. Hoftekula ble utslitt av metallet de hadde satt inn i benet, og ga henne store smerter. Den gangen gjorde ikke legene en sånn lårhalsoperasjon om igjen. Så der satt hun, i andre etasje uten veranda? Hun åpnet et vindu for å lytte og lukte, men kunne ikke klare å gå ut alene. Klart hun fikk hjelp til å gå ut i blandt, men det var ikke ofte nok for henne. Trappen opp til leiligheten var så bratt og mormor virkelig slet bare for å komme til lege eller på besøk. Men det vinduet som hun tittet ut av med lengsel....... Jeg glemmer det aldri. Det er mange år siden hun døde, hun ble nærmere nitti år gammel. Jeg har rent panikk for at noe sånt skal skje meg eller mine. Derfor fotograferer jeg med en så stor glede. Tenk om man ikke kommer ut lenger, da har jeg i hvertfall bilder til å minnes og nyte.

X/52 Tilbake i tiden.

Denne gangen var det jeg som bestemte ordet for X/52! Jeg har besøkt Solbergtårnet i Skjeberg, Østfold denne uka, og vil gi dere noen tanker rundt ordet jeg valgte.

Jeg valgte TILBAKE, og her er mitt bidrag.

Lyden av et flammende bål som fyller nattemørket,

får tiden nesten til å stå stille en stund. Det vekker vår primitive arv.

Tilbake i tid går tankene til det som en gang var….. Der rundt det flammende bålet samlet de seg i lyset. Gamle og unge, jegere, fiskere og de som hadde begynt å dyrke jorda. Fortellinger, sagn, myter og kunnskap ble spredt i natten. I bakgrunnen sto kanskje noen forsiktig å lyttet, tenkte og undret seg også. Ikke alle fikk komme nær til bålet den gangen.

I tidligere tider slipte de sine skiferspisser,bygde båter, begynte å sette kuer og okser foran plogen og fikk kornet i jorda. Noen reiste ut og erobret verden, andre ble hjemme for å utvikle redskap og husdyrhold. De vurderte dyrene omkring seg. Hvem var egnelig til hushold, og hvem skulle de jakte på? “Istiden er over, landet steg, Raet ligger igjen som en lang voll i landskapet!” For hvert tiår som gikk i tidligere tider, smeltet snøen ned, litt etter litt.Snart gresset hjorten på de snøfrie slettene og jegerne krøp innpå dem. Sola steg og sank…. Nye tider kom!

Tilbake står vi og undrer oss over utviklingen. De oppfant hjulet, de fant opp skrivekunsten, lagde biler, båter, fly, industri og gjorde oppdagelser……………………

Her ved Solgergkrysset kan du få kjenne på tidens strøm. Solbergtårnet rasteplass har blitt et vakket og opplevelsesrikt stoppested. På Skjebergslatta ved E6 ruver et tårn 30 meter over bakken. De har allerede blitt et landemerke! De som kommer inn i Norge over Svinesund og tar veien innover i Østfold kan glede seg. Fra første april 2011 er kafe og tårn åpent for alle.Fra toppen av tårnet kan man se langt. Nede på bakken er det laget forskjellige installasjoner som omhandler tiden. Med kafè, innformasjonstavler, inngang til rettelagt for alle, med heis til toppen av tårnet, er anlegget unikt. Rundt i området er det mange flotte kulturminner. La oss håpe at alle som besøker rasteplassen får lyst og inspirason til å se seg om i Østfold.

Mine vårtegn!

Når vinterens siste isvinder blåser oss røde i kinnene, så lengter vi vel alle etter vår! Mandagstemaet er VÅRLIG, og det er det her nå. Alle bildene jeg viser, er tatt den sist uka.

Råka ute i sjøen blir større for hver dag, og svanene bresker seg i vårsola!

Veiene er bare vann og søle. Jordene i sør venter på våronna, mens i de nordlige områdene råder enda snøen. Om morgenen er det skare, så en kan gå akkurat hvor en vil, uten å følge verken stier eller veier. I blomsterbeddet mitt innved veggen, spirer krokusen. I går så jeg den lilla fargen på blomstene, men jeg tok ingen bilder da.

Vårtegn er løvsprett! Men det er det en stund til enda, tenker jeg. Inne i stua er det varmt, så der folder bladene på bjørka seg villig ut. Herlig lysegrønne blader, men hjelp så masse bittesmå insekter som fulgte med! Kvistene kom fort ut på terrassen, så der gleder de meg nå!

Det er liv i lufta, på vannet og ved vannet. Sola har skint her hele uka, så det riktig har varmet både kropp og sjel.

Stæren synger så jeg må til stadighet stå stille og lytte. I store flokker kommer de, og det er som et veldig kor i trærne!Finkene kvitrer litt de også, og nyter vårlyset.

Vi hadde litt tåke en morgen også, men det er da vakkert, pluss at det virkelig tar på snøen .

Jeg har fotografert hestehov om og om igjen. Se så vakkert det er midt inne i blomsten.

Vårtegn er farger, blå himmel, gåsunger, vårblomster, fuglesang og så mye, mye mer! Dette var mitt bidrag, og her finner du mer flere VÅRTEGN!

Gledesutbrudd!

Glede er så mangt. Blandt annet er GLEDE det å dele foto,

ord og minner med dere på bloggen!

GLEDE er barn og barnebarn på besøk.

GLEDE er å se fram i mot varmere dager,

se etter vårtegn og nyte en klar blå himmel,

snakke med venner, dele opplevelser og

uendelig mye mer!

Glede i hjertet er like godt som en søt kake!

Aftenstemning.

Det var himmelsk i går kveld. De siste solstrålene farget himlen.


Jeg fant en gammel plate på en byggeolass, som de hadde boret hull i.
Flott til å skrive noen fine ord i. Det er viktig å telle sine lykkelige stunder.


Denne helga snur vi klokka fram en time,
og det vil bli litt mørkere om morgene, men dertil lysere på kvelden.

Så like,men så forskjellige!

Hestehov fant jeg i går, begge slag!
Hestens hover sto i snø,mens hestehovblomsten
hadde kommet seg opp av bakken. Herlige likheter i navnet.
Jeg synes den "bustete" blomsten ligner hoven til denne hesten.
Men jeg vet jo at det er hestehovens blad, som har gitt den navnet.
De bladene ligner veldig på avtrykket av en hestehov.
Bladene til hestehoven er utrolig vakre på baksiden.
Det ser nesten ut som skinn!
Da kronprinsparet vårt giftet seg, ble det pyntet med runde
lysegrønne baller dekket med hestehovblader.


Selv om to blomster er like, så er de likevel forskjellige.
Men de har da stor likhet!

11/52 Ekornflukt!

"Å hjelp, der er det et menneske! Jeg som kom i vill fart
nedover trestammen, uten å se meg for. Om jeg er helt
stille, så oppdager hun meg vel ikke?"


"Der er hun igjen. Kommer hun nærmere nå, så må jeg rømme.
Jeg er på flukt om et øyeblikk her!"

Det ble vill flukt opp og ned trestammen før ekornet la
seg langflat inntil stammen og forsøkte å være usynlig.
Slett ikke lett å oppdage den om en ikke vet hvor den sitter?
Ser du den på trestammen til venstre? Kun ryggen vises!
Flere fine innlegg om FLUKT finner du HER!

Himmelsk igjen!

Badet er ferdig!Jeg nyter det til fulle, og planlegger hvordan jeg vil ha det
der inne. Akkurat nå er det vårgrønt, en jeg lurer litt
på håndklær i mørk rosa etterhvert?


Men det passer fint med det grønne og lyseblå,
lavendel og duft av len lavendelluftrenser nå i våren!


Nydelig å krype opp i badekaret og slappe helt av.
Gardinene gjorde jeg lett. Kanskje et tips til andre?
Panelgardiner er visst ut nå,men det er da masse nydelig tekstil!
Jeg hang dem opp både i bunnen og toppen, og vips hadde
jeg noe helt nytt og anderledes. Kun fantasien setter stopp her.
Om du vil ta annenhver en, vri eller brette dem, er din sak.
Så nå ønsker jeg alle en HIMMELSK god helg!

Dolk, på forlatte steder

Det ble rent magisk å stille seg under hånden til denne
piken på veggen. Det var gråvær, så om det hadde begynt
å regne kunne jeg jo i fantasien brukt soppen som paraply på dette forlatte sted!


Vi fant mange forlatte steder på vår leting etter Dolk og
Pøbels malerkunst på Lofoten. Utrolig artig å kjøre alle
de små veiene vi kunne finne, for å se om de hadde vært
på enda et forlatt sted og merket enda et forlatt hus.


Utrolig flott å se på litt avstand. Gikk man nær, så forsto
en virkelig hvilken jobb de måtte hatt.
Jeg tror de har brukt en slags mal, sjablong eller mønster
og så sprayet og malt.


Jeg forelsket meg helt i denne vakre piken. På nært hold
så de grå gamle treplankene forvridd og slitt ut,
etter årevis med vær og vind.Kommer du til Lofoten en gang i nær fremtid,
så ut og let. Du blir ikke skuffet. Det var en opplevelse.
Om en stund vil naturen ta maleriet til seg,
og det vil forsvinne etter vind og stormers arbeid.

Mine skulpturer.

Skulptur var mandagstemaet denne uken.
Jeg er veldig glad i skulpturer, både andres og mine egne.
Er vi ute og reiser så kan jeg falle i staver over en flott innstallasjon.
Det gir meg inspirasjon og lyst til å lage mitt eget.


Ingen av mine skulpturer er over seksti centimeter høye,
for ovnen min er ikke større. Jeg drømmer om å kunne
lage en skikkelig stor figur en gang.
Denne vesle frøkna står i mitt stuevindu.
Hun har filledukken i et godt grep
og børsten skal snart fikse håret på den, tenker jeg.


Her er ansiktet på en av de andre skulpturene.
Hun sitter på en krakk med bamsen på fanget.
Jeg liker å lage barneansikter.
Tenk å få støpt mine skulpturer i bronsje!
Men det koster så masse, at jeg har heller malt dem i bronsjefarge.
Men dermed har jeg kun en av hver da, så selge
er jeg ikke så veldig interessert i. Men hjelp så mange
det blir her i huset etterhvert.
De står ikke framme alle sammen, men jeg bytter litt i mellom.
Dermed blir det variasjon i huset.

Jeg synes det er koselig å dele min hobby med dere.

Himmelsk nr.25

Selv om himlen ikke har vært synlig her de siste dagene,
så har vi likevel sett en horisont og en himmelskt lys.
Tåke kan gi veldig spennende bilder.
Her ser det ut som om det er laget et svart/hvitt bilde,
men det er faktiskt akkurat sånn det var den dagen!


Jeg liker utrykket! Det sorte treet som venter på at våren
skal vekke det til nytt liv, spor i snøen
og hestene som rolig sto der i bakgrunnen og ikke brydde
seg om meg. Murveggen med det slitte utrykket
var himmelsk vakker.....


Landskapet i bakgrunnen var borte,
og alt var som omskapt i tåkehavet!


Mer om himmelsk finner du HER!