Tørkede roser.....

Noen ganger får jeg roser, som jeg ikke greier å kaste,
for de er så vakre. Jeg synes de eldes så fint,
og det er gode minner ved å se dem.
Det er visst ikke moderne med tørkede
blomster lenger? Men det blåser jeg i.


Jeg lot rosene stå i vasen så lenge det var mulig.
Så plukket jeg buketten ifra hverandre.
Hver rosestilk ble skrapt fri for torner og blader.
Jeg la alle knoppene tett sammen, til de dannet en "ball"!
En hyssing ble stramt bundet innunder knoppene.
Så vred jeg alle stilkene litt ut og der,
og så sto buketten av seg selv på stuebordet.
Nye lysmansjetter var kjøpt inn, men de fant jeg ingen plass til
med det samme, selv om de var nostalgisk vakre i skinn og farge.
Men så tittet jeg litt på de visne rosene en dag.
De var gamle og slitte, men jeg synes de fortsatt
var morsomme å ta vare på, som et minne!
Et nostalgiskt minne.Hva med litt hvitt på rosene?


Fort fant jeg fram en malekost, blandet hvitmaling i vann
og penslet i vei. De nye lysmansjettene med glassblomster
og glassblader, ble klipt opp og puttet innimellom de
gamle blomstene. Så surret jeg litt kobbertråd omkring det hele.


Jeg koste meg, mens jeg så hvor vakkert det ble.
Det så ut som om rimfrosten hadde kommet inn,
da jeg drysset litt glitter i den våte malingen!
Jeg tror jammen jeg skal fortsette å ta vare på roser,
om jeg får nye en dag?Det er godt å være litt nostalgisk
og ikke kaste alt, fordi det ikke er moderne eller vakkert lenger.
Mye av det jeg i hvertfall har rundt meg i huset,
er ting med minner om en tid som var.