Mandagstema, annerledes.

Jeg var ute og gikk i skogen i går, og fikk en litt annerledes opplevelse enn vanlig.Jeg hørte lyden av hakkespetten lenge før jeg så den.Det kunne høres flere hundre meter unna at Svartspetten var på jobb. Jeg stilte meg opp inntil en tre, og sto som stiv for å få se den. Jeg hadde rød anorakk på meg og var godt synlig, men ser hakkespetten farger tro? Med kameraet klart, og uten votter i kulda sto jeg der. Men jeg glemte tid og sted, kulde og nesten å puste! Jeg hørte den flakse omkring mellom trærne, og var sikker på at den hadde sett meg. Den var nok redd, men fryktelig nysgjerrig, eller var den sulten? Dessverre hadde jeg bare det lille kameraet. Hadde jeg hatt speilrefleksen kunne jeg fått de bildene, tenkte jeg. Men den hadde vel blitt skremt vekk av klikkelyden hver gang det blir tatt bilde. Mitt lille kamera er nesten lydløst. For en fugl, og for noen bevegelser. Den var så rask at det var nesten umulig å ta bilder. Jeg bare tok bilder idet jeg så den, og håpet på det beste. Det ble da noen bilder til minneboka.


Bakken var dekket av digre flis, så om jeg hadde tenkt å tenne bål, var det bare å forsyne seg. Det ene hullet var som et hjerte på 30 gange 30 centimeter.Et helt annerledes hakkespetthull!