Tar med sagbladet mitt her også. Så gøy å male på noe annet enn papir og lerret. Vi hadde hest da jeg var liten, arbeidshest. En skikkelig tung gamp som dro store lass, men som også var så koselig å snakke med når den sto på stallen. Vi fikk en ny hest litt senere, men den var ikke like grei å ha med å gjøre. Den var ganske så vill, og ønsket seg sikkert frihet framfor å være i menneskenes tjeneste. Sånn er det vel med oss mennesker også. Noen av oss finner seg til rette der vi er satt, og andre må ha mer luft under vingene. Godt vi er forskjellige sier jeg.
Hullet i sagbladet forvirret meg litt først. Men så fant jeg ut at det fikk du bruke din egen fantasi til hva det skulle være. For meg ble det en kålrot, for det likte våre hester.fredag 18. februar 2022
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Så fint og koselig bilde! Og en koselig historie! Jeg bodde på et småbruk fram til jeg var ni år. Der hadde vi også hester, dølagamper, som dro tømmer og potetopptaker og høylass. Da vi skrev slektsbok sammen med søskenbarna, oppdaget jeg at det hadde kommet med veldig mange hestebilder fra vår del av slekta, selv om jeg var litt redd for hester. Nå er det barnebarnet som er hestejenta i familien.
Du er det mest kreative menneske jeg vet! Dette var nydelig!
En god søndag ønskes av Tove/fargeneforteller
Helt underbara bilder! Och en lika underbar historia...
Varm kram från Titti
Tusen takk KK! Koselig å lese dine ord. Ha en finfin søndag videre :)
Hjertelig takk Tove! Nyt dagen og ha en fin my uke :)
Tusen takk Hwit! Nyt dagene mot vår. Klemsiklem:)
Legg inn en kommentar