mandag 30. desember 2019

Et nytt år kommer!

Her er det nye året, sånn jeg ser det! I dag er nest siste dagen av 2019. Det nye året kommer fram mer og mer om en liten stund. Vil det bli et fargerikt år? Vil det bli harmoni og glede? Får vi solskinn og fine dager, eller.....Ja,hvem vet?

Det gamle året har bleknet,løfter på hatten og går videre. Det nye året har ikke helt slått ut vingene enda, men er i bevegelse mot nye tider.

Jeg har forsiktig begynt på et nytt ark for 2020. Moodboard kaller de det visst. Det får meg til å tenke litt over hva jeg vil og ønsker framover. I dag er det bare dette utklipsbildet fra et ukeblad, som står der. Veien framover virker glatt og vanskelig her.
Det er kaldt og ikke mye sol i det bildet. Men om vi fortsetter, så kommer det både vår og sommer, det er jeg sikker på. Det er bare å fortsette.... Godt nytt år!

søndag 29. desember 2019

Lys i desember...

 
Dagene etter julekvelden har vært varierte også når det kommer til vær. Vi har hatt alt fra sol, snø, regn og tåke. I dag er det grått og regn igjen.

Første juledag opprant med solskinn over oss. Jeg gikk meg en lang tur den dagen. Det var som et eventyr i lys.

Naturen var stille og sollyset farget alt omkring meg.

Det ble en soldans i glede over lysere tider. Skulpturen "Sinnataggen" kom jammen fram også, i det sola gikk ned bak åsen.

Ser du damen i stein? Morsomt å se etter motiv i naturen. Ønsker alle fine romjuldager videre!

onsdag 25. desember 2019

God jul!

Så var julekvelden over for denne gang! Gavene er pakket ut og roen senker seg hos de fleste. Jeg har hatt en vakker advent, med fine minner og gode dager.

Det ble en reise til Kiel der vi gikk på julemarked og vi har allerede feiret en julaften med våre. I går feiret vi med min familie og gjett om vi koste oss. 

Gaver kan være så mangt. men det er koselig å pynte gavene. Denne gangen ble det utklipte ansikter fra noen kort, pent papir som jeg brettet litt og så bånd da selvfølgelig. Synes det ble koselig.



Julebordet i år ble det i rosa, grønt og rødt. Det ble da jammen spennende det også.

Ønsker dere alle en forsatt vakker jul med kos og hygge. Samle minner og gled dere! Juleklem fra meg til dere!

søndag 22. desember 2019

Slutten, Adventshistorie 22, En gnist av juleglede....


22
Foran Tuva dinglet en skinnende svale fra et kjede. Ole smilte og festet det rundt halsen hennes.
«Min onkel, gullsmeden, lot meg få skjære ut en bitteliten sølvfugl til deg, og pusse den blank. Når du ser denne svalen blir du minnet om at jeg vil møte deg til sommeren!»
Lenge sto de der tett inntil hverandre, før de vandret stille hjemover med snøen dalene ned fra himmelen.
Den natten drømte Tuva om kanefart til midnattsmesse på julaften, kyss under trærne og klokker som ringte.
Plutselig var hun tilbake i det gamle huset og der var det også julekveld. Hun følte en lykke i hjertet og smilte i søvnen.

En gnist tente det hele.
En gnist for juleglede, forelskelse, samhold og hygge, slektskap, fortid, framtid og forundring.
En gnist er nok til å tenne et bål, til å brenne veden, til å varme de som fryser.
En gnist er nok til å vekke julefryden.
En gnist……. 

Hun trakk teppet godt over seg og sov videre.
Julenatten var fin med stjerner og en skinnende måne. Bytuva og Skogstuva hadde funnet ro. Gammelt og nytt ble flettet sammen i drømmen.  Tuva sov hardt, men tørket en tåre av vemod som trillet ned over kinnet.
Utenfor sang skogen sin sang i den forsiktige vinden. Fra tidligere tider smøg lyden av felespill seg fram fra glemte hus og hjem. I julenatten kan alt skje, for den er magisk. 

Om du hører kirkeklokker ringe ved midnatt en julekveld, kan du tenke på denne lille gnisten som ble til noe stort.
Det er ikke mye som skal til for å spre lys i mørket.
Tenn et lys og tenk på hva du vil dele med dine ved juletid.
Dyre gaver er slett ikke alt.
Et minne, en drøm, et eventyr eller en klem kan være mer verdt enn alt annet.
Jeg håper du har hatt glede av å lese det jeg har skrevet her. Ønsker dere alle en fredfull og trivelig Julehøytid!GOD JUL

lørdag 21. desember 2019

Adventshistorie 21, En gnist av juleglede.....


21
Kirken var flombeslyst. Hun ble møtt av en rad fakler som brant i natten. De store eiketrærne på kirkegården sto der og liksom strekte greiene mot snøen som dalte ned. Langt inne mellom trærne så hun Ole. Smilende kom han mot henne. Han grep hendene hennes og så henne inn i øynene smilte.

«Jeg kan ikke være for lidenskapelig her på kirkegården, for det passer seg vel ikke for en anstendig dame som deg? Sånn sa de det vel i gamle dager. Takk for at du kom. Jeg ville gi deg et minne i gave, forstår du. Sånn sto din oldemor her en gang har det blitt meg fortalt. Kom skal jeg vise deg noe.»
Hun fulgte villig med. 

Merkelig å gå der på kirkegården i mørket. Han førte henne til hennes oldeforeldrenes grav. Da visste hun hva gaven var. Hun hadde hørt den historien om da oldefar kysset oldemor for første gang. Nå var det hun selv som sto de der og ventet. Det føltes spennende og fint.
Akkurat idet kirkeklokkene begynte å ringe klokka tolv, dro han henne inntil seg. Snøen dalte fredfullt ned over dem, og faklene blafret litt i den svake vinden.

«Et kyss under himmelen, og et løfte om å møtes igjen når svalene kretset rundt kirketårnet, er det jeg vil gi deg.  Det var ordene din oldefar sa den gangen, og nå sier jeg de til deg Tuva!»

Hun klemte seg inntil ham og lo. For en herlig gutt. Dette var den beste gaven hun kunne få. For tilbake ville hun, til gården, slektningene sine og til Ole. Hva fremtiden ville bringe dem, ante de ikke, men hun ville for alltid huske sin første, virkelige forelskelse med glede, til klangen av kirkeklokkene i ørene.
Ole holdt henne inntil seg samtidig som han fisket noe opp av lommen i jakken. «Onkelen min hjalp meg med dette. Jeg har virkelig forsøkt å få det til, og jeg håper du liker det?»

Avsluttes i morgen....

fredag 20. desember 2019

Adventshistorie 20, En gnist av juleglede...


20
Tuva hadde sett at tante tok på seg juleforkleet og gjorde klart til kaffebordet. Men hun kunne ikke hjelpe til nå. Brevet liksom brant mellom fingrene.

«I dag har vi kommet til Julekvelden. Jeg har sett efter dig i hele dag, men du har vel hatt nok aa staa i med tenker jeg? Jeg haaper du liker gaven jeg vil gi dig. Den er ikke som andre gaver. Jeg har tenkt og tenkt på hva du skulle faa, og til slutt fant jeg ute at det beste jeg kunne gi deg var dette. Haaper du tar det vel imot med glede, og vil huske det for alltid. Jeg er din for evig.
Ps.
Når klokkene ringer inn til messe, møter jeg deg på utsiden av kirken.»
Tuva lot arket synke. Kirken. Var det noe mening i å møte han der? For det måtte da være Ole? Hvilken messe mente han. Hun var ikke så vant med å gå i kirken, at hun skjønte det. I kveld hadde det vært julegudstjeneste og i morgen var det kanskje noe, fordi det var første dag jul? Hun følte seg litt lurt? Hva slags gave var det han ville gi henne på utsiden av kirken? Og når? Hun sukket tungt og skulle til å legge brevet ned i konvolutten igjen. Da så hun det andre brevarket som lå der.
Dette arket var hvitt, og skriften var helt annerledes.

«Søte Tuva!
Joda, jeg synes du er søt nemlig! Dette første brevet er en kopi av et gammelt brev etter dine oldeforeldre. Jeg fikk litt hjelp av tanta di, fordi jeg ville gi deg et minne. Midtnattsmesse er det ikke lenger her i kirken hos oss, men kan du ikke komme til kirkegården klokka fem på tolv i kveld.  Der vil du få gaven din.
Hilsen Ole.»

Tuva la brevene ned igjen og gikk inn til de andre. Tante så opp og blunket til henne. Hun rødmet og så ned. Selv om dette var annerledes og spennende, så var det også så rart? Ingen av guttene i byen ville funnet på noe sånt!
De andre i stua fortsatte med sitt, så Tuva kunne sitte der og drømme. Så fint alt hadde blitt denne adventstiden. Mamma var nesten frisk igjen. Hun tok opp en ny gave og pakket den forsiktig opp. Det var fra mamma og det var en nydelig glasskule med årstallet på. En minnekule!
Tante ropte henne til seg kvart på tolv, og sa det lå en ny fakkel i skapet i gangen. De andre i stuen så forundret på Tuva der hun sto i yttertøyet. 

«Det er julaften vet jeg, og da skjer det ting som ikke alle skal vite,» lo tante. «Skynd deg nå, du må ikke komme for seint.»

Fortsetter....