Dukkefornyelse!

I minnebøkene vi skrev da jeg var liten, sto det mye rart. "Når du blir gammel og ingen vil ha deg, sett deg på taket og la kråka ta deg!" Ganske ille egentlig, men det var visst humor. Ingen av oss små tenkte vel på at vi skulle bli gamle så fort.

Denne dukken satt og tenkte på sin ungdom og ønsket seg tilbake. Kunne hun få ønsket sitt oppfylt? Det går ikke å få tilbake ungdommen for oss, men for dukker er det mulig. Jeg synes denne damen var virkelig søt. Hun hadde passet på syskrinet sitt i mange år. Hun satt på lokket av en kurv full av sytråder og på fanget hadde hun en pute til alle spisse nåler og knappenåler.

Håret var begynt å løsne og klærne var støvete. Jeg fikk den fordi hun som hadde den, mente jeg kunne bruke det til noe nytt! Det var ikke annet enn å ta det hele i fra hverandre, som en skikkelig foryngelsesprosess.

Etter noen timer hadde hun fått ny kjole med trekkebånd nederst. Hva hadde skjedd? Hun var plutselig forandret fra syskrinkone til en liten pysjpassejente. For om man åpner kjolen i bunnen, er det plass til en pysj om dagen. Nå kan hun sitte på en seng og være til pynt i årevis framover. Hode og armer er av porselen, så dette er ikke en dukke man kan sveive rundt med akkurat.

Med fin parykk og en skikkelig vask, ble hun som ny. Hun smilte forsiktig til foryngelsen og lurte på hva som nå skulle komme? Jeg synes hun ble skikkelig søt. Redesign! Nå behøver hun ikke å sette seg på taket og la kråka ta henne, for plutselig var hun dukkeung igjen.