Moro i Koronaland!

Artig å lage noe av det man har liggende. Denne brikken er den første jeg noen gang heklet. Synes den fortjente å komme fram igjen. Jeg strevde veldig med å lære hekleteknikken, men da Hjemmet hadde et nybegynnerkurs gikk det bedre. Pluss at jeg hadde en slektning som kunne hjelpe meg litt. Året var 1978-79. Det var i gamledager som barnebarna sier. Jeg var veldig stolt da den var klar og jeg er stolt av den enda. I dag hekler jeg vel det jeg vil, men det var virkelig vrient å få til den første. Nå henger den i mitt vindu, som en slags drømmefanger. For jammen kom det fram mange minner ved å bare se den brikka!

I denne nedstengte tiden i Koronaland er det viktig å finne på koselige ting i kvelden. Jeg smurte inn to flasker med lim og pakket de inn i avispapir. Et par vanter som var ødelagte ble klipt av, og fylt med litt vatt. Så fikk vanterestene bli hanekammer til flaskefuglene mine. Jeg malte første strøket med gult, men det er da ikke påske enda?

Neste strøk ble hvitt og det ble jeg mer fornøyd med. Jeg prøve meg litt fram med røde papphanekammer og lys også. Valget er jo mitt og mitt alene. Jeg kan male de i hvilken farge jeg vil, jeg kan ha de med eller uten kam, med eller uten lys, eller sette kvister i flaskene med fargerike fjær til helga. Billig moro ble det i hvert fall for meg. 

Snart formiddagskaffe med min kohort. Riskaker med egg og smultringer med melis, er ikke dumt!

 

 

Isdans

 

Tusen takk for alle hyggelige hilsner på min bursdag. Jeg fikk en super dag og helg, selv med koronarestriksjoner. Nei, jeg gikk ikke på skøyter, men isen var fin å skli på, med sko!

I helga var det liv overalt i vinterland, og jeg hadde altså fødselsdag. Jeg fikk mengder av meldinger og mailer, hilsner på fjesboka og blogg. Ingen besøk, men jeg fikk fine gaver likevel! Til og med et helt nyskrevet eventyr av lillebror!

Jeg følte at jeg fikk en vei i gave! En i nabolaget hadde anlagt en helt ny vei for hestetrening, og jeg får lov til å gå der så mye jeg vil. Hestene har forkjørsrett selvfølgelig, men de trenger å bli trent i å møte noen overraskelser, som meg og andre turgåere. Gjett om jeg gleder meg til å gå her til våren også, for jeg vet det er masse hvitveis i skogbunnen i veikanten.

Vi tok bilder av hverandre og med selvutløser i helga, jeg og kjæresten min. For en gave å kunne gå langt på isen. Folk storkoste seg overalt, jeg også. Ellers fikk jeg lovnad om gaver, siden, av av alle mine. Lykke å ha noe å glede seg til. Nå er et feburar og ny uke. Kos dere masse, på tross av alle den koronaen som herjer.