I dag var det om potetlomper på Godmorgennorge! Da jeg var liten fikk jeg hjemmelagde potetlomper hos mormor. Når jeg av og til kom til henne etter skolen, var jeg gjerne sulten. Hun tok alltid vare på rester, så en og annen kokt potet lå ofte i kjøleskapet. Hun knadde raskt opp en potet med gaffelen og blandet inn en knivsådd salt. Så blandet og knadde hun det sammen med gaffelen til det ble litt seigere. En spiseskje eller to med hvetemel ble blandet inne. Så ble deigen knadd sammen. "Minst mulig mel!" sa hun alltid. For lompene skulle ikke bli tørre og harde. Hun delte deigen og trillet de til to små golfballer. Av en potet ble det to lomper.
Stekepanne ble satt på, så den skulle bli god og varm. Mormor la ut et bakeklede på en spekefjel, drysset på litt mel, la på deigen og la klede over det igjen, før hun klemte deigkulen flat med en annen fjel. Forsiktig vippet hun leiven ut i den tørre, varme stekepannen. Så godt det duftet!
Jeg la min deigklump mellom litt plast og det fungerte også fint. Hos mormor spiste jeg alltid de lompene med gul ost og salt pølse mellom lagene. I dag hadde jeg ikke pølse, så det ble prim i stedet. Smør og brunost hadde også smakt godt. Gjett om jeg koste meg, med lomper og minner etter mormor.
4 kommentarer:
Klart du koste deg! Det smakte sikkert godt! Hilsen Tove/fargeneforteller
Så deilig minne, på alle måter! Flott å bli minnet om hvordan man kan bruke rester til noe veldig godt og enkelt :)
Takk Tove. Ja det smaker alltid godt og så fint å spise opp det vi har. God helg .:)
Takk KK. Ja, det er fint å spise opp restene. God helg :)
Legg inn en kommentar