Hei september!

Sakte sniker høstefølelsen seg inn over meg og alle andre. Det er september og sommerfølelsen takker snart for seg. Det er alltid litt vemodig, men også litt godt synes jeg. Høsten har for meg en egen ro, og så vakre farger. Jeg har allerede lyst til  å pynte opp med gult og oransje, kornaks og furu, saueskinn og pledd. Det er vel litt tidlig kanskje, men på denne tiden blir det mørkere kvelder og kaldere i lufta, om vi vil eller ikke. 

I helga ble det en eplekake, bare for å feire de siste dagene av sommeren. Eplekake med krem. Ingenting smaker så godt som det. 

Sakte vender vi alle tilbake til normale dager og hverdag igjen, blogging og mer inneliv. Godt det også, for jeg liker best det jevne og gjenkjennelige. Det vante er det beste synes jeg, det vante med rutiner og helgefølelse. Sommeren er liksom søndag hver dag, mens når høsten kommer, blir det tilbake til normalen.