Grønne spirer!

Grønn hverdag er friskt og fint. Nå er det veldig grønt ute. Noe av det grønne er spiselig og skikkelig godt. Som liten bodde jeg på gård, og der sådde vi mengder av kålrotfrø. Når de begynte å spire, var det ned på kne for å luke. Jeg husker enda de harde jordklumpene som lagde merker på bare knær, fingeren som ble såre om jorda var for tørr og følelsen av at de kålrotrennene var evige. Men jeg husker også godt duften da ugress og kålrotplanten ble dratt opp av jorda, gleden over å se det ryddige fine jordet med planter i sirlige rader og forventningen til høsten. Kålrot er godt.
Men aldri spiste vi de nye grønne skuddene da. I dag gjør jeg det gjerne. De første bittesmå grønne bladene smaker aldeles fortreffelig på brødskive med gul ost. Grønn hverdagsmat blir det da. Ser du mer på brødskiven min? Ja da, jeg drysset på noen ryllikblomster også som krydder og bittesmå grønne granskudd. Nei, de stikker ikke i munnen når de er så små. Granskudd smaker "grønt" og litt kvae.


Mellestokk lukte vi ut fra kålrota i mengder, men ingen av oss spiste det. Nå plukker jeg de nye skuddene om våren og forveller dem. Så blir de hakket opp og rørt inn i en hvit saus. Kjempegodt til stekt flesk eller annet kjøtt. Det er grønn glede i en grønn hverdag å plukke inn litt av alt som gror.
Visst har jeg gressløk, kruspersille, koriander og timian i hagen, men det er gøy å finne mattilskudd ute i den grønne naturen, som nesler og skvallerkål også. Nå i disse E-colitider er det kanskje tryggest å finne maten her hjemme? Men man må vite hva som kan spises, syk vil jeg da ikke bli!
Ønsker dere en grønn uke, med eller uten grønne fingre.