Ingen dag er lik den andre!

Selv om det ikke var sol på lørdag, så koste jeg meg. Med regntøy for å holde meg tørr, og paraply for å sikre kameraet ,var jeg ute hele regnværsdagen.


Tåka danset mellom våte trær og gress og strå var fulle av bittesmå vanndråper.


Bær fant vi i mengder, og vi plukket mange slag. Noe spiste vi med sukker og vaniljesaus på, noe er kokt til saft, noe ble syltetøy og noe måtte vente til senere på høsten.


På søndag kom sola, og jeg fikk med meg en vakker regnbue. Ingen dag er lik, og hvert vær gir forskjellige bilder, selv om man er i samme terreng. Ut på tur vil jeg uansett. Nyt august!

Her er jeg igjen!

Ferien er over den, og her er jeg igjen. Det tok sin tid innen jeg kom på blogg. Mye skjer, mens en er på ferie. Her hadde det slått ned, bare noen meter fra huset vårt. Resultatet var ingen internett, og veldig dårlige tv-signaler. Da ble det stille!!! Men jeg klager ikke, det kunne skjedd verre ting.Det hadde bare slått ned i et tre, så ingen kom til skade her i nabolaget. Treet vil vel langsomt dø, tror jeg, etter den medfarten det fikk.

Rart å se, et tre uten bark i flere meter nedover og oppover, men brent hadde det ikke gjort. Men nå har vi fikset “litt” data, litt tv og litt telefonlinje, så ordner nok resten seg i løpet av noen dager.
Hyggelig å være her igjen, og fortsatt god sommer til dere alle. Feriebilder og minner kommer her etterhvert, men først må jeg rydde opp litt i det hele. Det ble nemlig maaaaaaaaaaaange bilder i sommer!

Midtsommernatt.

Hun elsker midtsommernatten. Lyset, lunheten, det litt trolske, magiske og drømmen. Hele dagen har hun plukket blomster.

Nå er mange kranser og buketter klare for festen. Raskt ryddet hun opp etter seg.
Senere vandrer hun i gressengene nede ved vannet i den stille kvelden, og synes at hun hører huldra lokke og rope.Gresset synger sin egen sang når vinden beveger det. Hun setter seg ned på bryggekanten og lukker øynene. Lydene blir så intense da. Der synger en svartrost, og en sivsanger, en bokfink og der var en gjøk!
Sivet et mannshøyt nå, og gnisser mot hverandre i brisen.Så knirker det i plankene på brygga. Det er tid for bål i sommernatten. I hennes midtsommernatt skal det lukte fra litt sur og våt, men brennende ved. Det dufter jordbær og grillmat også.

Hun åpner øynene igjen og ser opp. Der ser hun den blå himmelen og høyt der oppe skriker måkene.Så stemmer trekkspillet i en sommersang, bålet tennes og snart skal de spise. Barna leker i vannkanten, og hun hører latter fra foreldrene deres.

Idet det skymmer, farges himlen, og bølgene klukker inn mot land. Han kommer sakte mot henne og stopper. Hun ser han ikke enda. Håret hennes bølger nedover ryggen, og rundt hodet har hun en blomsterkrans så vakker. Hun sitter så rett, og virker så trygg og sikker. Han våger seg nærmere, og setter seg ved siden av henne.

Hver sankthans skjer det samme. Hun blir som ny for han. Han spør forsiktig om å få holde hånden hennes, og hun smiler lovende. Så ligger de myke fingeren flettet inn i hans. Musikken lyder i sankthasnatten, og de to lytter, og nyter.

Sankthans var da de møttes for første gang. Nå er de gamle, men minnene vil for alltid leve i dem.
Bålet knitrer og brenner, og deres kjærlighet er like varm som de røde glørne. Han kysser henne varlig, som den gangen for så lenge siden. Så ser de på hverandre og smiler.

Ny vår?

"No ser eg atter slike fjell og dalar.... " heter det i sangen.
Vi har vært til fjells i helga, og der var det vår.
Så nå fikk jeg oppleve den en gang til i år!
Bjørka hadde "museører" i solhellinga.
Steinene ble varme i sola, så snøen smeltet som bare den.

Bekken rant og klukket. Jeg gikk tur alene i det vårlige landskapet. Hestehoven var gul og fin, fuglene sang og jeg fikk soleksem på armen. I bekkefaret fikk meg litt friskt vann, kjølte ansiktet

og jeg hoppet på steinene for å komme over til andre siden.

Kvelden ble vakker.Vi spiste ute i solnedgangen.

Gjøken gol og vi koste oss til sola forsvant for kvelden. Da var klokka elve. Nå er det juni og de lyse nettene blir bare lenger og lenger framover. Pass på å nyte dem.

Summer now/Sommer nå....

Joda, det er visst det, sommer altså, i følge gamle tegn. Klokka fire i morges, våknet jeg nemlig at at gjøken gol. Nei, jeg drømte ikke.Jeg lå våken som jeg ofte gjør på den tiden av døgnet, og plutselig hørte jeg den klart og tydelig, bare noen titalls meter fra mitt soveromsvindu. Herlig lyd. Den gjøken var virkelig glad og fornøyd med seg selv.

Skal undre på om den ikke allerede hadde fått lurt inn et egg i en av fugleredene i nærheten? Stakkars fugler, sier jeg.Det er det sørgelige med den fuglen, den gidder jo ikke lage rede og stelle ungene sine selv. Fysj for uansvarlig mor. Men sånn er gjøken skapt den. Det er den eneste måten den kan få unger på, og gjøkegal er jeg glad i. Nå får jeg følge med i krattskogen og se om det skjer noe uforutsett.

Nå kan jeg gå barbent! Det fikk vi alltid høre når vi var små.Det er sommer nå altså. Mange her sier at om du hører gjøken, så kan du bade. Det frister ikke enda, men i natt har det vært varmere i lufta, så snart er det tid for svømming i det fri også. Nå kom sommeren. Jippi!

Hurra til alle!

Her er kaka klar til morgendagen. Godt for alt som er unnagjort.
Nå skal jeg bare lage en aspik, så er det meste klart tror jeg.
Håper på en fin dag, som sikkert alle andre. Gleder meg til å se pyntede barn, høre hornmusikken og glad barnelatter. Ville bare ønske dere alle en fortreffelig lørdag og 17.maidag!

Innlegg 200, sette spor!

Alle setter vi spor etter oss i livet. Dype spor noen steder, og små avtrykk her og der.
Dette er mitt innlegg nummer 200, og det er jeg da stolt av. Min blogg har vokst og vokst, og jeg ser at mine spor går innom både den ene og den andre. Noen av dere har gjort stort inntrykk på meg, og andre har gledet meg. Tusen takk! Det vokser og gror på bloggen og dey er gøy å vandre rundt i bloggland. Alle er vi forskjellige, men sammen er vi dynamitt. Ønsker alle en flott dag i våren!

Frøken Vaar Khaal von Løk

Frøken Vaar Khaal von Løk


"Hei, jeg vil også være med i konkurransen om å bli frøken Løk 2009. Men får jeg lov da tro? Jeg har løk jeg også, selv om hun som fotograferte meg ikke fant noen. Ut fra mine stengeler kommer det løkknopper i bladhjørnene nemlig. Løkene er bittesmå, og de blir til nye planter om de kommer nær til bakken.

Lykke til alle sammen. Om jeg får delta, så blir jeg veldig glad!

Jeg skal spørre først da!"

Her er svaret fra Moseplassen:

Hmm, her måtte diktatordommeren ut på litt resach gitt.. ;)Vårkål er en knollplante, ikke en løkplante, men den kan som du sier lage yngleknopper/bulbiller, og bulbiller er faktisk små løker, så ja, etter litt resonemang så har jeg kommet frem til at det jo på sett og vis er en løkplante :)Velkommen med som førsteblomst ut frøken vaar Khaal von løk.

Rådyr etter rådyr etter....

Et rådyr gikk fredlig og gresset når jeg intetanende kom gående i dag. Jeg var ikke oppmerksom, så bildet ble ikke helt skarpt.Men det var så vakkert å se på, før det oppdaget meg. Vips, for det av sted.

Da kom det jammen et til?

Så enda et. Det ble tre.

Enda to til, hadde fått lyst til å bevege seg da. Fem!

Fem vakre rådyr på en gang, var ikke lille.

Men vent litt, det var da jammen seks? For en opplevelse, og for en fart. De var i ferd med å miste vinterpelsen, så de så litt loslitte ut, men i form var de visst.

H for hoggorm!

Her bor den! H for hoggorm!Men den hadde tatt seg en tur ut i vårsola.

Den liker ikke at jeg kommer og hilser på den hver vår, så da forsøker den å stikke av.

"Pass deg!"

Mer om bokstaven H hos PETUNIA!

Griser på Spa!

G for griser!

"Vi fikk være med mamma på Spa i går! Det var et riktig luksusgjørmespa, for velsituerte griser.

Vi gledet oss veldig, og trodde vi skulle få leke i søla hele dagen.

Men neida, det ble litt av et mas! Mamma ropte meg til seg med en gang.Det var bare å høre.

Motvillig forlot jeg gjørma som var så behagelig. Hun fortalte at hun forventet at vi oppførte oss. Vi skulle ikke hoppe i søla eller sprute på andre, ikke grynte høyt og ikke forstyrre de voksne.

Så kom det viktigste: ” Ikke nærm dere rånen Gisse! Han spiser nemlig sånne som dere til frokost!”

Så la hun seg til rette i søla, rullet seg rundt og smågryntet med de andre.
Da ropte Gisse, eller rettere sagt han befalte! Jeg våget ikke å la være å høre heller, men jeg gikk ikke så nærme at han kunne bite.

Han fortalte meg at om jeg ikke kom nærmere så ville jeg snart være uten ben. Det var bare å gjøre som han sa. Forsiktig nærmet jeg meg.

Han visket meg i øret: ” Si til mora di at vi må trefffes uten dere skrikerungene, NÅ!”Så kom det et grisehyl så høyt at trommhinna mi nesten sprakk.Jeg skvatt av frykt.

Jeg ble raskt kommandert nærmere, for han skulle bli klådd på ryggen også.

Mamma bare lå der hun, og sa ikke et grynt.Hun bare tittet blygt på Gisse.
Så vraltet de mot hverandre.

Begge var helt dekket av gjørme, som man skal på dette Spaet. Da de satte igang å kysse, stakk jeg.

Resten av dagen var min.

Jeg holdt meg unna de voksne og rotet i søla til trynet var fullt.
Da det var tid for hjemreise, hadde Gisse for lengst gått tilbake til sin side av gjørma.

Der lå han og halvsov i sola og drømte om griselabber, hårete ører og mer søle enn han kunne tåle.

Han gryntet fornøyd til hilsen da mamma og vi ungene var klare til å gå.
Gjørmespa ble herlig likevel det, for mamma glemte oss helt, da hun ble oppvartet av Gisse.

Undrer meg på, om han er faren min jeg?”

Mer ABC hos Petunia!

Post of the day!

Thank you David!

I have resieved this Award from David Mc.Mahon, for my Post

The letter M.

Takk til David!Jeg har mottatt en Award fra David Mc.Mahon, for mitt innlegg om bokstaven M.

He is a Journalist and Author from Melbourne -Australia,and you can find his
Authorblog, here.
This is a great honour.

Han er en journalist og forfatter fra Melbourne i Australia, og du finner hans blogg her!Dette er en stor ære!
Thanks to Rune E . He told me about it!
Takk også til Rune E som fortalte meg om det!

Mitt vårskrik!

Det føltes godt når hønene hos våre venner igjen var ute og sparket i jorda.

Flotte å se på er de også.

Det føltes enda bedre, når jeg så dette i blomsterbeddet mitt for to dager siden.
Hvitveisen er på gang!

Pionene vokser og gror.

Blåveisen er på sitt vakreste.

På terrassen lyser minipåskeliljene gule, og jeg skriker mitt vårskrik som Ronja i Ronja Røverdatter.
Skriiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiik!

Jippi, det er virkelig vår nå. Hermed tar jeg bloggfri noen dager, og ønsker dere alle en flott påske med gode filmer, god mat, appelsiner, kryssord,masse marsipan og hygge. Håper påskeharen finner dere, så dere får påskeegg også. Nyt denne tiden:)

Endelig våres det!

Det er ikke lett å nyte krokusen min ute, så jeg plukket like godt med meg noen inn. De første blomstene som sprang ut, står nemlig bak en diger snøhaug inntil en murvegg. Ingen ser dem der!


Så nå pynter de opp hos meg.De står vel ikke så lenge, men de gleder den stunden de kan.
Jeg burde vel samlet litt safran her eller? Ha en fin vårdag alle sammen.