Hallovenn!

Jeg vet de kaller det Halloween, men jeg er ikke så inne i den feiringen. Hallovenn høres koseligere ut for meg som ikke er glad i hekser og vampyrer akkurat. Men feiringen har kommet til landet, og det er opp til oss selv hvordan vi vil markere det, eller ikke. Jeg liker vår egen markering, allerhelgenshelg. Fint å tenke på de som ikke er her lenger og være takkemlig for det vi fikk sammen. Mange tenner lys på kirkegården og går på allerhelgenskonsert. Hallovenn er et ord som passer fint til dette.

Når jeg skjærer gresskar på denne tiden blir det av den søte sorten. Noen ganger er det et kattehode, en pen dame, et rådyr eller en hest. I år ble det en liten jente med katten sin.

Jeg tegner først opp motivet med en tynn tusj. Så er det bare å skjære det til. Mitt verktøy er en linoleumsnittskutter, men kan kan bruke en litt, spiss kniv også, om man er forsiktig. Jeg "løfter" bare bort det ytterst gule laget, der jeg vil ha gjennomskinn av lys. Det er raskt og morsomt.

Til slutt skjærer jeg toppen av gresskaret og skraper ut innholdet med en stor skje. Om du holder nede ved skjebladet og skraper oppover, går det ganske lett. Rundt kanten av mitt bilde stakk jeg ut en kant med hull. Om man trer en blyant inn i hullet får man en indikasjon på hvor mye man må ta vekk av gresskarkjøttet. Når jeg så blyantspissen stoppet jeg. Jeg lar det være igjen ca. 1 cm. Om det blir tynnere, har det lett for å synke sammen når lyset brenner, eller om det fryser til is og smelter igjen.

Nå er mitt gresskar klart til å tennes i vintermørket. Jeg bruker en lommelykt i mitt. Lommelykten legger jeg i en plastpose, så den ikke blir klissete fra gresskaret. Det lyser godt gjennom skallet i kvelden. Innholdet av gresskaret kan spises, så nå skal jeg forsøke meg på en gresskarspai.

Tørt gress....

Nå er det tid for å plukke inn materialer i naturen for vinteren. Jeg har fått inn litt mose, en del kongler, kvister og i går plukket jeg tørt gress!Her ser du nesten ikke gresset for bare blomster!

Jeg plukket en stor bukett med vissent gress og knyttet en skinnrem rundt den, før jeg klipte den rett i bunnen. Egentlig er den dekorativ og vakker uten å gjøre noe mer. Men jeg plukket i fra hverandre en liten bukett med kunstige, hvite roser.

Joda, jeg tørker fortsatt roser når jeg får det og de passer også fint i en rustikk bukett. Litt kunstig, litt ekte, litt tørt og så er det en bukett.

Jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Denne buketten står så lenge jeg vil Jeg har ikke limt fast blomstene, for etter at jeg er lei det, plukker jeg bare alt i fra hverandre igjen. Skulle jeg gitt den bort, hadde den blitt limt med limpistol.

Nærmere advent kan jeg pynte den opp med fine kuler og kanskje noen kongler. Herlig med alt gratismateriale der ute. Tror jeg må ut å finne noe mer til helgen.

Høstmørket senker seg.

Utrolig fint å se regnbuen, men den var jo så stor. Jeg måtte ta to bilder i kvelden og legge dem ved siden av hverander for å få med alt.

Vi har hatt så mange vakre solnedganger i september, at jeg ble helt matt.

Oktober er ikke dårlig på solnedganger heller. De dagene det ikke regner, er det vakkert fargespill i skyene.

Månen er på hell, med den er likevel flott og gir masse lys i natten. Høsten er ikke dum når den viser seg på denne måten. De ble et dikt til månen med det sammen jeg satt her og skrev. I dag er det regn her hos oss, så da får jeg nyte solnedgangsbilder fra tidligere.