Abc hos Petunia!

O for opprørt vann!

For å komme over ei elv om vinteren, er det flott med ei bro! Broer kan være skjeve og gammle, men likevel trygge å gå. Jeg hører sangen inni meg.

”Like a bridge over troubled water…..”

Urolig vann, eller usikker is? Så godt det er ei bro å gå da! At noen eller noe, kan lede meg til den trygge broa, så kan jeg komme meg videre på veien fremover.
Selv om naturen er stivfrossen, så kan elva fortsatt sildre og renne rett under ei tynn isflate. Farlig og iskald, klar til å trekke deg inn i sin drepende famn.
Nydelig å se ned i isen, og du skulle hørt lyden der jeg sto.

Langt der nede klukket og rant vannet avsted i vinteren, akkurat som på sommerstid.
Partier av elva er trygg, men hvor? Dette er min barndoms lekeområder og jeg vet hvordan lyden er når isen sprekker og vannet bobler opp igjennom isflakene. Det var sport det, som liten, bare det å våge seg ut på isen før andre hadde testet den. Sånn kan livet være også.
Man skal stadig i livet, på død og liv prøve å være tøff, men alt kan gå i knas plutselig!Tenk om en da hadde brukt "broa" i stedet?

Noen ganger gikk det veldig bra, vi gikk på skøyter og lekte dagen lang, men så plutselig var det som om hodene våre ble fulle av ville ideer. Kunne isen lenger borte sprekke, ville vi bli våte, eller falle i vannet helt? Det var akkurat som om man bare måtte prøve. Med skrekkblandet fryd, fòr vi avsted oppover og nedover elva på skøytene. Skummelt? Ja, men vi bare måtte prøve. Våt på bena, ble jeg mer enn en gang, men jeg var heldig å ikke falle i råka en eneste gang.
Flaks, kaller jeg det idag.
Denne gangen nøyde jeg meg med å gå langs elva.
Utrolig vakkert med rim overalt.
Sola skinte så vidt igjennom skydekket, og skapte en fin stemning. Her har jeg løpt som liten over jordet og lags elva, sparket ball, seilt drage, sprunget både barbeint og i gummistøvler. Om våren har jeg plukket hestehov, sneket meg fram for å se gjedda leke, seil barkebåter og votter. Joda, det hendte at man mistet vottene med vilje, for liksom å se om de fløt.

Så kom sommeren, og jeg sprang i gresset etter sommerfugler, plukket blomster og fanger frosk. Jeg lærte faktiskt å svømme i denne elva. Stor var den ikke, men nok til å svømme var det. Om høsten fanget vi kreps og satt på brokanten og dinglet med bena. Jeg har sett sola gå opp og ned der fra elvebredden. Sett harer, rådyr og elg, fått myggstikk og vært solbrendt.
Elva renner der fortsatt den, men som voksen virker den så liten. Men den er der, og det er jeg glad for, like glad er jeg for at det finnes ei bro.

"Som en bro over opprørt vann…….."

Mer om bokstaven O finner du HER!