Naturglededikt.

Han løper, han hopper og spretter.
Han jubler til våren, han hinker og detter.
Så kryper han rundt mellom blad og steiner.
Håret er lyst og nesa har fregner.
Det er vår, han leker og gleder seg.
Springer i vannet, og hopper på vei.


Klærne blir skitne, men han enser det ikke,
ned mot bekken, han må ha litt drikke.
Han kryper der mellom gress og strå.
Balanserer på steiner og står på tå.
Foten glir og i vannet han havner,
og hele det iskalde vannet han favner.

Han har de nye støvlene på,
men jakka har han glemt igjen hjemme.
Om han er våt, gjør ingenting,
for nå skal han bekken temme.
Han krabber i løv, i søle, i vann.
Er eventyret om sommerfuglen sann?



De store sier den lever sitt liv,
langt ned i gjørma mellom gress og siv.
De sier den skaper seg om til en fugl
når vårens varme kommer,
De store sier den snurrer som et hjul,
når våren går over i sommer.


Bekken klukker og synger lett,
et gledeshyl høres da med ett.
Der i gresset rett ved han ben,
lyser en hestehov gul og pen.
Glemt er demning, sommerfugl og vann,
han plukker den opp, så fort han kan.


Den dufter vår og han ler og smiler,
fort som vinden hjem han piler.
Der blir han mottatt med åpne armer,
mammanusser og ord som varmer.
Om han er våt gjør ikke det spor,
han fant hestehov til mor.

Naturglededikt til deg!