Kommer våren nå?

Etter å ha hatt omgangssyke i flere dager, så tittet jeg ut av vinduet i går kveld og smilte. Det begynner å våres der ute. Jeg trodde jeg var skikkelig i form igjen i går morges, men det var jeg ikke. Optimistiskt dro jeg avsted for å prøve kjole til et selskap vi skal i utpå våren. Men etter å ha dratt klær av og på i ett prøverom i en butikk, var det nok. Bena var som gele og jeg dro bare hjem med uforrettet sak. Så satt jeg der da, og ventet på bedre tider. Solnedgangen var vakker fra vinduet.


Men idag var jeg fin, så det ble en morgentur. Ute har det snødd og snødd. Dette er en hagekrakk med tilhørende bord. Det blir nok ei stund innen noen kan sitte her og drikke kaffe.


Snøhvit har "slanket" seg noe veldig. Jeg synes det var litt mye, se på den tynne halsen da? Det kan ikke være sundt?


Ingen har måkt fram denne bilen heller. Den står trygt under et teppe av snø.
Jeg gikk mot skogen, og reven hadde begynt å grave litt. Er ikke det et vårtegn da?
Denne blanke kroken fant jeg på veien. Den var sikkert håndsmidd, og ble med i lomma hjem.


Jeg trodde det var skare så tidlig på morgenen, men neida. Det kraset under føttene som om jeg knuste kavring. Så alle dyr i mils omkrets ble skremt.


Jeg fortsatte på ploga vei likegodt.Rådyret trippet forsiktig av sted på den tynne skaren. Om den hoppet til og løp, ville vel bena fort forsvinne ned i den harde snøskorpa. Tenk så vondt det måtte gjøre i bena? Rolig vandret den for å skjule seg i skogkanten.



Bjørketrærne begynner å få farge. De blir rødere i kvisten for hver dag.

Jeg fant gåsunger. Vårtegn igjen. Jippi! Så plukket jeg noen mosegrodde greiner og lagde meg en bukett for pynt inne.Før klokka var ni dryppet det fra takene, og snøen i veigrøfta skinte av vann. Det blir nok en fin dag mot vår og lysere tider.

Se her da! Sand!Så herlig å se. I ettermiddag kan vi alle samles her og hoppe paradis. Hadde ikke det vært koselig?

Lilla kveld!

Jeg rakk ikke med mer enn ET bilde idag! Dagen har gått så fort.Men her er mitt lille bidrag!

Orange!

Orange er en farge som gir glød til en solnedgang. Appelsiner lyser av fargen, og er full av vitaminer. Bildet av servietten ble litt dårlig farget, men katten er orange, og det er kraven både hans og hennes også.

Gladfarget er min steppmaskin. Den får meg til å trå til med friskt mot, når det er glatt ute.

Så serverer jeg en orange kaffekopp også, med en ringrose i orange ved siden av.

Mer fra den orange fargedagen finner du Koselig Koselig hos Mette!

Gult er kult.

Snart er vi der igjen, med påskegule blomster og vår.

Gult er sola og regntøy, kyllinger og sitron, hestehov og krysantemum.

Gult er kult, og gul er torsdagen.
Mer fra den gule fargedagen finner du Koselig Koselig hos Mette!

Grønn skal onsdagen være!

Ute var det ikke lett å finne noe grønt idag. Det har snødd i hele natt, og snør fortsatt. Alt er dekket av det hvite. Jeg kan så vidt skimte noe gråaktig under snødekket på den store furua. Så grønt fikk jeg lete etter inne. Det ble mye rart. Brikke jeg har fått av min snille storesøster, med grønne, vakre broderier, ei grønn saks, et hyssingnøste, lys,en cd og en dvd,en figur og tulipaner i plast. Ei grønn bok som forresten er veldig fin og lese.Den leste jeg første gang som tiåring, og det handler om hester. Jeg fant noen flotte filthjerter, en gryteklut og en kartong med nypebarna på.


Litt grønt fra naturen har jeg også inne. Koselig med moseballer til dekorasjon. Ønsker alle en grønn dag, for håpet er lysegrønt heter det visst.
Mer fra den grønne fargedagen finner du Koselig Koselig hos Mette!

Fra mitt kjøkken.

Mange av dere har vist fram ting fra kjøkkenet i det siste. Her kommer litt fra mitt. Disse tre isbjørnene liker jeg å ha framme. De heter fra venstre Echo,Bonnie og Hush. De har jeg kjøpt på et marked en gang, og de er laget av Beer Foot i Wimington.
Den gamle kaffekverna har jeg arvet. Den lille hvite tingsten foran der, har hørt til et strømgjerde. Jeg vokste opp på gård med kuer vet du!Vasen med dameansiktet, har jeg kjøpt meg selv, for mange år siden.

Nei, jeg er ikke hollender, men fødselsdagskalenderen min er kjøpt i Holland. Fint å skrive inn navnene på familie og venner, så ingen blir glemt. Kortet med Februari har jeg kjøpt i Sverige. Hver måned har jeg et nytt kort med månedens navn på.De blir hengt på oppslagstavla i mitt kjøkken. På veggen har jeg ei gammel pyntefjøl med "Giv os idag vort daglige brød!" Det hang i farmors kjøkken en gang. Så er det ei blokk med huskelapper lett tilgjengelig. Jeg skriver alltid opp ting for å ha en oversikt over hva jeg skal, må og bør gjøre, pluss handle.





Rart å se hvordan de skrev i gamledager.


Regnværsbarna har jeg fått av mamma. De lyser virkelig opp i kjøkkenet.


Denne skopussekassen har faren min laget en gang. Jeg vasket den ren og smurte den inn med grønnsåpe.Nå har jeg krydder i den. Alt for fin til å stå bortgjemt i et skap med skokrem.




Denne lille frøkenen som snakker med en fugl, fant jeg i ei restekasse på et marked for mange år siden. Den var delt i to, pike og fugl hver for seg. Jeg tok dem med hjem, og limte det sammen.

Den var så forseggjort og vakker skåret, og minner meg om eventyret om Rødhette.

Dette serviset forelsket jeg meg helt i, da jeg var sytten år. Jeg sparte og kjøpte litt etter hvert. Nå er dessverre mye av det knust, men noe har jeg da fortsatt.

Det heter Victoria og er fra Figgijo. Herlige farger synes jeg fortsatt.

Vi spiser på middagstallerknene i mellom, og fløtemugga bruker jeg som vase.

Dette var noe fra mitt kjøkken. Ting jeg er glad i. Alle har vi vel vårt av minner og nyttige ting. Men det er ikke ofte jeg tar bilder av det og tenker over hvorfor akkurat det står framme. Håper du likte mitt lille innlegg og ha en fin mandag:)

Jeg snører min sekk....

Det finnes nesten ikke ord som kan beskrive hvor herlig det er ute nå.

Visst var det minus tolv, da jeg spente på meg skiene, men det var friskt og herlig.

Sola var på vei opp over åskammen, og det knitret i snøen av kulde, når jeg gikk av sted.

Noen hadde vært ute og gått før meg.

Det er mange rådyr i området.De er sterke og friske, så de løper fort, når de hører lyden av mennesker.

Herlig å legge i vei i oppgåtte løyper. Mange hadde vært ute i helga,så jeg fulgte deres spor innover.

Jeg fikk da litt fart på skiene, men trent er jeg jo ikke. Det er to år siden sist. Heldigvis har jeg brukt staver til trim de siste årene, så det gikk greit med ski på bena også.

Se for et skinn av glitter da. Merkelig? Midt ute på jordet skinte det som bare det i ei "lyssøyle"!

Himlen var klar og blå, og alle trær var hvitkledde.

Det var som et julekort.

Etter to timer orket jeg ikke mer, og måtte vende nesa hjemover igjen. Herlig å kunne ta skiene fatt. I morgen kan jeg kanskje gjenta det, for det er spådd så fint vær ut uka. Jeg storkoser meg når det er virkelig vinter.

Snøhvit!

Hei, jeg heter Snøhvit! Jeg ser meg om etter en snømann jeg!

Jeg ble født i i formiddag, så jeg er ikke så gammel enda.

Jeg blir heller ikke gammel jeg.

Hun som lagde meg, stappet ei plasbøtte full av hvit vakker snø.

Så begynte hun å skjære meg ut.

Litt og litt av gangen, samtidig som hun stadig la snø til her og der.
Så satt jeg bare plutselig der da!

Det var fint å se seg omkring.

Hun som lagde meg, tok bilde på bilde, og ble visst aldri fornøyd. Men det er null grader, så jeg varer jo ikke lenge. Kanskje det var viktig for henne og få et minne av meg?

Så nå sitter jeg her da, med lys i hånda og venter.

Hva jeg venter på?

Ikke mildvær i hvertfall.

Fødselsdag og utmerkelser!

Har du sett for en vakker utmerkelse Ida har laget, og så gir hun den til meg? Tusen takk skal du ha det var en flott gave. Hun hadde et innlegg på fredag om utmerkelser, musikk og litt savn av sin kjære, men jeg rakk ikke å lese det da, fordi.....

jeg hadde fødselsdagen min! Det var trivelig med besøk, gaver, oppmerksomhet og hygge hele dagen. Jeg ble den lykkelige eier av nytt kamera også. Så nå skal jeg ta bilder!

Men Ida er ikke sparsommelig! Hun ga meg enda en flott utmerkelse! Jeg bukker og takker, og er veldig glad for at jeg klarer å glede noen med mine bilder og skriblerier.

På lørdag var det familiefest her. En stor spennvidde på alder, men jeg tror små og store koste seg? Jeg gjorde det i hvertfall. Jeg liker å fylle huset med liv, latter, matlukt og kaker, pluss mennesker jeg er trygg på.

Søndag ble den store ryddedagen da, men det gjør ingenting. Når selskap har vært trivelige, så tenker jeg på det mens jeg vasker opp og rydder opp kakesmuler, krem, sjokolade og leker.

Denne utmerkelsen fikk jeg av

Petunia

fordi jeg gikk tur???

Herlig du!

Turen var fin den selv om deg var grått.

Med nytt kamera og oppdatering på Picasa ble det en aktiv kveld også.

Morsom å ta bilder av blomster jeg fikk, og lage noe pent å se på.

Så vil jeg ønske alle en herlig uke i februar. Joda, det er febuar nå, og ute blir det sol hos meg idag. Gleder meg over lyset.

Ut på tur!

Petunia ba oss om å fortelle om vår tur ut i helga. Jeg var ute idag og her er resultatet.Det lysnet litt i skylaget i ettermiddag, så i morgen blir det kanskje sol? De siste dagene har vært temmelig grå, men ut på tur må jeg likevel.

Stier og veier var fulle av is, så jeg valgte å gå på jordet idag. De hadde begynt å felle litt løvskog i skogkanten. Det blir nok fin fyringsved til neste vinter. Det lukta godt.

En hakkespett ropte til meg fra et grantre.

Under snøen skimtet jeg fjorårsbladene til blåveisen. De nye knoppene ligger der og venter på at vårsola skal smelte det kalde snødekket. Snart vil de blå blomstene lyse imot meg i krattskogen.

Om dagen er grå, eller livet noen ganger føles som i svarthvitt, så blir veien til mens vi går. Der framme venter våren med sine klare farger, herlige vårblomster, fuglesang, sollys og varme. Der framme venter det. Det gjelder bare for oss å vandre rolig videre på veien mot våren.Ut på tur, det gjør godt i både kropp og sjel." Kom igjen", sa Petunia og da gjorde jeg som hun sa!