torsdag 14. april 2011

Himmelsk vår!


Utrolig mange vakre kvelder vi har hatt i det siste. I går kveld begynte jeg turen i solskinn. Det var lunt og herlig, men så forsvant sola. Plutselig var det tre grader og jeg savnet både stillongs, votter og lue!Men om dagen har det vært himmelskt.Sola har virkelig varmet. Det er bare å skrape rimen av bilrutene om morgenen og komme seg ut. Isen har gått på sjøen, så det er igjen fint å leke i fjæra.

mandag 11. april 2011

14/52 I huset mitt


Så mye rart vi har i våre hjem! Noe stort og noe bittelite, noe nytt og noe gammelt! Dette er noen av mine tinnfigurer. Jeg synes de er så søte. Det er ikke noe jeg ønsker meg i gave. Jeg vil kjøpe det selv. Når vi er på ferie eller et eller annet marked, ser jeg etter de bittesmå figurene. Noen er skrudd av gamle askebeger, som damen med vannbøttene.Min favoritt er den lille ungen som sitter sammenkrøllet på toppen av et tinnlokk. Nå om dagen er det påskeharen som er tatt fram. Han har litt messing på snuten og en tinntråd er festet til den med bittesmå blader. Kankje den er beregnet til å legge fra seg kniven på, så det ikke blir søl på duken? Morsomt å samle på er det, men jeg har det ikke travelt med å få mange. 

torsdag 7. april 2011

Himmelske påskeegg



Det går fort mot påske nå.
Egg er et himmelsk symbol på nytt liv!


Det er fint til påskepynt, og som minne om at våren er her!
Egg ble blåst ut og malt med vannfarger.
Barnebarna synes det var kjempegøy,
og gledet seg til å lage eggedosis etterpå!


Vi brukte mine fargestifter. De heter Wathercolor,
og da skjønner du nok at det blir fargesprakende.
Disse fargene dypper vi i vann og “maler” i vei.
Det går like fint å bruke et malerskrin og pensel,
men det var da ikke så spennende?
Når eggene var passe fargerike og våte,
pakket vi dem inn i gladpakk. Da fordeler den våte fargen seg
i de helt utrolige mønster. Det blir så fint. Så gjelder det
å ikke røre dem før de er tørre. Det tar en dag eller to.
Husk å gjemme igjen et hull i plasten, så vanndampen kommer ut.

Vi var fryktelig utålmodige, så si svingte dem inn i ovnen
på bakepapir ved nitte grader i noen få minutter.
Her må man passe godt på! Plasten smelter og fargen tørker fort.
Dette er jobb for voksne! Ta dem ut, og løsne eggene
forsiktig fra plasten. Ferdig resultat! Både barn og voksne
føler seg som kunstnere her!


Jeg liker å henge egg ute også. Det er himmelsk
å se eggene svinge seg i vinden mot en blå vårhimmmel.
Men da må de lakkes. Det er ikke alltid jeg har lakk tilgjengelig.
Klipp ut firkanter av Gladpack. Pakk egget forsiktig inn,
og knyt plasten sammen med en hyssing på toppen.
Klipp vekk det overflødige, og inn i ovnen igjen.
Husk bakepapir under det! Følg med. Det tar bare en bitteliten
stund før plasten har krympet seg rundt egget,
og hyssingen sitter fast.Når jeg maler egg alene uten barn,
gjør jeg hele denne prosessen med det samme,
uten at eggene tørker først.


Så er det bare å henge opp eller legge egg der du måtte ønske.
Etterpå lager du deg eggerdosis eller eggerøre, en kake eller omelett.

Men sil eggene gjennom et dørslag først.

Det er fort gjort at et bittelite skall faller med i bollen,

og det smaker ikke godt!

mandag 4. april 2011

Min fotoglede!



Fotoglede? Jeg må liksom "smake" litt på ordet. Hvorfor har jeg så enormt stor fotoglede? Helt siden jeg var liten har jeg liksom samlet inntrykk på min livsvei. Foto kunne ganske tidlig fremkalle minner og historier i mitt hode. Sånn som denne stien her, som forsvinner innover i skogen. Ved å se på bildet kan jeg fantasere meg videre inn i noe ukjent. Treet som står der med sine røtter, føles som et menneske med stabilt og trygt liv. Føttene på bakken, men likevel strekker treet armene ut og opp, for glede!


Frø som henger der og venter på fortsettelsen, tåke som danser i vinden og skaper litt magi og eventyr, redet i treet som snart skal fylles. Minner, gode fotominner! Det er vår der ute nå, men fuglesang og markblomster. Jeg har sett en sommerfugl og jeg har plukket hestehov. Det er enormt herlig å igjen kunne smyge seg fram på myk skogsbunn, lytte, lukte og se.

 

Jeg tror jeg vet hva min fotoglede kommer av. Min mormor brakk lårhalsen en vinter da hun hadde passert seksti. Det ødela hele resten av hennes liv, følte jeg. For hvert år ble det vanskeliger og vanskeliger for henne å komme seg ut. Hoftekula ble utslitt av metallet de hadde satt inn i benet, og ga henne store smerter. Den gangen gjorde ikke legene en sånn lårhalsoperasjon om igjen. Så der satt hun, i andre etasje uten veranda? Hun åpnet et vindu for å lytte og lukte, men kunne ikke klare å gå ut alene. Klart hun fikk hjelp til å gå ut i blandt, men det var ikke ofte nok for henne. Trappen opp til leiligheten var så bratt og mormor virkelig slet bare for å komme til lege eller på besøk. Men det vinduet som hun tittet ut av med lengsel....... Jeg glemmer det aldri. Det er mange år siden hun døde, hun ble nærmere nitti år gammel. Jeg har rent panikk for at noe sånt skal skje meg eller mine. Derfor fotograferer jeg med en så stor glede. Tenk om man ikke kommer ut lenger, da har jeg i hvertfall bilder til å minnes og nyte.