Skarv og solens gang.

Så mange vakre solnedganger vi har hatt i mars. Ikke en kveld er like den andre. Ser du her at skyene ligner er skarv?

Jeg fant en død skarv i fjæra her om dagen. Den hadde kollidert med noen telefonledninger stakkars. 

Ja, noen kommer og noen går her i livet. Solens gang fortsetter uansett. Nå går det mot april og mer vår. Fint med lysere kvelder. 

Strutseegg.

 

For en stund siden ble jeg den heldige eier av et tomt strutseegg. Søsteren min var så snill! Flott gave! Tusen hjertelig til deg S! Jeg har i vinter sett litt på det og lurt på hvordan jeg skulle gjøre det? Det ble fram med Dremmelen. Jeg ville ha hull på hull, og lage fine mønster. Men strutsegg er veldig hardt. Det endte med at røyken sto ut av den maskinen min. Men jeg fikk da noen hull før det ble for ille.

I fjor boret jeg hull i et hønseegg. Det var så skjørt at her måtte jeg jobbe varlig. Jeg klarte det, og har det egget fortsatt i hylla. Det er stor forskjell på struts- og hønseegg ja.

Når jeg ikke kunne lage så mange hull som jeg ville, var det fram med malingen. Etterpå tok jeg flaskekosten inne i egget for å få ut alle løse hinner, før jeg tredde inn en lysslynge.

Jeg ble veldig fornøyd. Nå står det i et sausnebb, omkranset med tørre roser. Siden kan det nok få en annen plass, men nå skal jeg kose meg med dette en stund.

Lana, min bok.

Et manus som ligger i skuffen, er bare et manus. En haug med papir som ingen andre enn jeg ser. Men et manus som deles med andre, blir levende. Så artig å dele boka mi, LANA, med dere. Nå gjør jeg det, på MIN måte. Du kan kjøpe boka på nett og jeg sender det til deg, på nett. 100 kr er vel ikke for mye for en bok? Litt må jeg jo ha for all jobben.

En bok blir ikke til på et øyeblikk. Man skriver slett ikke en bok fra side en og til slutt. I hvert fall gjør ikke jeg det. Jeg skriver litt på et ark her, kladder litt på en lapp der, skriver noe på notater på telefonen, noe på data og noe på handlelista, en traktepose, en serviett eller med kulepenn inne i hånda. Kommer jeg på noe, så må jeg ikke glemme det. Så etter lange tider er alle tekstlapper og setninger samlet sammen og det kan bli til noe. Noen manus skriver jeg mange ganger, andre kommer lett av seg selv.

Historien om Lana startet i mitt hode for sikkert tretti år siden. Jeg skrev ordet Steindue på et ark, og glemte det for en stund. Stadig kom en lappen fram og fantasien min spant nye tråder. Jeg følte at jeg bare måtte skrive ned det jeg hadde i hodet. Litt etter litt ble det sider av det. I førsten skrev jeg for hånd, side opp og side ned. Så skrev jeg det på skrivemaskin, før dataen overtok. Dataen gjorde alt så mye enklere. Jeg kunne klippe ut og lime inn, kopiere og prøve meg fram. Fortellingen ble lengre og lenger, før den ble sendt inn til et forlag. Jeg fikk napp der, men måtte skrive historien om fra å være en barnebok til å være for voksne. Manuset ble sendt i posten den gangen, og ting tok tid. Jeg skrev den om enda en gang, og en gang til, og forandret mye. Til slutt la jeg det hele vekk. Jeg orket ikke mer, for fortellingen min ble liksom ødelagt av alt jeg hele tiden skulle forandre. Da havnet alle papirene i en skuff.

For et fire år siden tok jeg det fram igjen, både alle arkene, og det som jeg hadde på data. Det tok timer, uker, måneder og år. Så var jeg klar. Heller ikke denne gangen kom jeg gjennom det berømte nåløyet. Jeg bestemte meg for at jeg i hvert fall skulle ha det i bokform selv og trykte det opp. To bøker ble det av manuset, to bøker jeg kan se på, ta på og lese om igjen siden.

Det var da jeg tenkte på at tidene forandrer seg. I dag leser vi jo mengder av e-bøker på nett. Så derfor la jeg ut Lana for salg i går, og jeg ser jo at det går an det også.

Om jeg har flere manus? Ja, det har jeg. Går dette første forsøket bra, så kommer det nok mer fra meg. Dette ble langt, og har du lest alt, så sier jeg bare tusen takk og ønsker deg en fin helg.

Om du vil kjøpe boka, så sendt meg en melding på Messenger, så utveksler vi info.

Vår i lufta.

Nå går det mer og mer mot vår. Her synger lerkene over jordene, og jeg har både sett og hørt vipa. I blomsterbedet lyser krokus og snøklokker, og det kommer grønne spirer både her og der. Enda har jeg ikke funnet hestehov, men det er fordi mine gamle plasser er dekket over av alt fra stein til kvister. Men snart lyser nok de gule i grøftekantene overalt.

Vi har hatt mye klarvær de siste dagen og solnedgangene blir så fine. Jeg har gått til sjøen i kvelden flere dager denne uken, og det er fortsatt is på vannet. Men i råka svømmer både sangsvaner, knoppsvaner og ender. 

Fint at det våres. Det er i hver fall noe positivt i disse vonde dagene med krig og uro.

Vi får nyte dagene som best det går. Våren er i hvert fall på gang!

Fredag igjen

Uka forsvant i triste tanker. Krigen føles nær og skremmende. Ute skinner sola fra blå himmel, men over oss henger likevel tunge skyer.

En dag av gangen får vi ta, og her  våres det. Jeg har allerede snøklokker i hagen og fuglene synger. Det er akkurat som en vanlig vår der ute hos oss. Vi er heldige. Nyt dagene i mars, og så får vi håpe på bedre tider.