Jeg zoomet inn!

Zoom inn, var oppfordringen til Petunia i dag!
Hva er det jeg ikke har zoomet inn denne uka?


Jeg så svalene kastet ut eggeskall. Så nå er det liv i redene.
Rødstrupen fikk brødsmuler av meg, vi spiste kanelsnurrer
i St.Hanshelga, så et sneglehus, spiste sushi, møtte en and
og fikk en vakker solnedgang.


Ja da, her blir zoomen brukt stadig vekk. Revunger er
herlige. Denne lille kom jeg så nær at jeg nesten kunne ha
klappet den. Men rådyrmamma med unge raste avsted
i sikkerhet inne i krattskogen. Vanndråper i blomster
ble også zoomet inn og en gulerle! Det var mye mer også,
men det får være nok for denne gang.

Himmelsk midtsommer.

Himmel og hav så fort disse månedene siden jul har gått.
Nå er det bare et halv år til jul igjen! Det er midtsommer o
g fint innimellom regnbygene her hos oss. Det er deilig
å legge seg ned på et svaberg og nyte det en ser til sidene
og over seg. Det blåste ganske godt,men fjellet var varmt,
og det var lunt der jeg lå. Skyene seilte fort avsted
og jeg så både måker, ender og traner i lufta.
Rart med traner så sent? Jeg trodde det var båtfortøyningene
nede på brygga som skrek og ble ganske himmelfallen
da tre traner plutselig seilte der oppe i det blå.
Men et flott minne ble det.


Denne helga er det St. Hans og den nyter jeg,
om det så er inne i huset. Blomster kan jeg da fort plukke inn
og kaffen koker jeg fort.
Ønsker dere alle en flott helg med masse lys og hygge.

Sommerben....

"Slipp føttene fri," sa Petunia, og jeg er så enig. Nå gleder jeg meg til en sommer med bare føtter. Finnes ikke bedre enn å vifte med tærne etter en bad i et bortgjemt skogstjern, gå barbent på stranden eller vasse i saltvann mens en ser etter skjell og fine steiner. Alt det der ligger foran oss nå. Gleder meg! Nyt dagen og en ny fin uke.

Grønne spirer!

Grønn hverdag er friskt og fint. Nå er det veldig grønt ute. Noe av det grønne er spiselig og skikkelig godt. Som liten bodde jeg på gård, og der sådde vi mengder av kålrotfrø. Når de begynte å spire, var det ned på kne for å luke. Jeg husker enda de harde jordklumpene som lagde merker på bare knær, fingeren som ble såre om jorda var for tørr og følelsen av at de kålrotrennene var evige. Men jeg husker også godt duften da ugress og kålrotplanten ble dratt opp av jorda, gleden over å se det ryddige fine jordet med planter i sirlige rader og forventningen til høsten. Kålrot er godt.
Men aldri spiste vi de nye grønne skuddene da. I dag gjør jeg det gjerne. De første bittesmå grønne bladene smaker aldeles fortreffelig på brødskive med gul ost. Grønn hverdagsmat blir det da. Ser du mer på brødskiven min? Ja da, jeg drysset på noen ryllikblomster også som krydder og bittesmå grønne granskudd. Nei, de stikker ikke i munnen når de er så små. Granskudd smaker "grønt" og litt kvae.


Mellestokk lukte vi ut fra kålrota i mengder, men ingen av oss spiste det. Nå plukker jeg de nye skuddene om våren og forveller dem. Så blir de hakket opp og rørt inn i en hvit saus. Kjempegodt til stekt flesk eller annet kjøtt. Det er grønn glede i en grønn hverdag å plukke inn litt av alt som gror.
Visst har jeg gressløk, kruspersille, koriander og timian i hagen, men det er gøy å finne mattilskudd ute i den grønne naturen, som nesler og skvallerkål også. Nå i disse E-colitider er det kanskje tryggest å finne maten her hjemme? Men man må vite hva som kan spises, syk vil jeg da ikke bli!
Ønsker dere en grønn uke, med eller uten grønne fingre.