E for ettertanke!
Denne uka har jeg vært i begravelse. Rart å sitte der i kirken å dele en sorg med mange fremmede. Det er ikke sånn hver gang, noen ganger er det jo min slekt. Denne gangen var en venninne som har mistet en av sine, og delta vil jeg. Ettertanken kommer da.
Det er godt å sitte der, å se ut i det store kirkerommet, høre orgelet bruse og kjenne på ettertanken.Presten fortalte om et gammelt mennesket som har levd et liv jeg knapt kjente. Slektningene der var en del av et hele, og jeg hørte bare liksom til i et lite "hjørne". Som venn av hennes barn.
Ettertanke.
Forrige dagen var jeg i skogen og bandt kranser og hjerter for høsten. Noen av dem skal ligge på en graver til noen jeg kjente og var glad i.
Ettertanke.
Når det er begravelse føler jeg et stille vemod over alle de jeg har mistet. Men også en stor takknemlighet over at nettopp jeg fikk lære dem og kjenne. I begravelsen kjente jeg ikke den som lå der til sin siste hvile så veldig godt. Men det jeg visste, var nok. Hun var en "mor godhjerta" som hadde en famn for alle. Alltid lyttende, og hun ga uten forbehold. Jeg kjente hennes barn, og vi delte sorgen idag. Det var tid for ettertanke.Nå tenner jeg et lys for alle mine som jeg savner, og har min stund av ettertanke her hjemme.