Min halmdukke.

Da jeg var liten lagde farmor halmdukker til meg når kornet ble skåret om høsten. Jeg har fortalt om det før, men viser det igjen. Fine minner fra den gang de brukte ljå, selvbinder, selvbindergarn og kornnekene lå i fine rader på jordet. I dag er det ikke sånn. Kornet blir tresket av store maskiner. Halmen som legger seg etter maskinen, er så kortkuttet at det er ikke mulig å lage annet enn kranser av det. Men jeg fant noen aks de hadde utelatt!

Langs jordekantene og der det var for bløtt, struttet kornet fortsatt så fint. Morsomt å forsøke seg på en farmordukke til pynt.

Farmor samlet aksene sammen og lagde hode, armer og kropp. En krans av korn ble hår og så var det en flettekrans på toppen. Hun brukte slett ikke ståltråd, som jeg hjalp meg med. Nei, alt var halm og rundt hendene på dukken knyttet hun selvbindergarn. De var kreative i de tider også. Jeg kjenner ingen som lager sånne i dag, men svenskene er fortsatt flinke med halmarbeider har jeg sett.

Fine barndomsminner for meg, og nå har jeg delt det med deg.

Høstlig glede.

Fargene der ute, i det sommer går over i høst, er så vakre. I år er det mengder av rognebær. Jeg lagde en krans, men den ble så tung at jeg kunne ikke hende den opp på veggen.

Men på et fat med et lysglass i midten, fungerte det fint.

Blåklokkene er på sitt beste og med gul regnfann i bakgrunnen ble det farger i bildet.

Fortsatt er det mender av gress i veikanten. Jeg flettet sammen en lykt etter insprasjon fra Sommer med Ernst på svensk tv. Min ble knyttet sammen i toppen, og inni den satte jeg et glass med en batterilysslynge.Levnde lys kan man ikke bruke til dette.

Nå kan de mørke kveldene bare komme. Jeg skal kose meg likevel.

Vender sakte tilbake....

Ferien er over. Vi har kost oss ved Adriaterhavet, gått lange turer, badet, sett på sommerfugler og beundret fine solnedganger.

Nå føles som om sommeren er over allerede? Regn og tunge skyer, veksler med sol og vind. Tiden mellom sommer og høst pleier å være varlig og fin. Jeg liker de lune kveldene mot slutten av august, lyngen i skogbunnen, innsamling av sopp og bær og grågås som øver til avreise.

Det å ta farvel med en sommer er ikke alltid lett. Jeg forsøker å glede meg over igjen å kunne tenne masse stearinlys, finne fram pledd og saueskinn, drikke varm kakao og strikke litt. Men enda ønsker jeg noen dager med sommer, kanskje et bad eller to, barbent i sandalene og lukke øynene i salig gled over fortsatt varmende solstråler i ansiktet. Veien ut av sommeren går uansett mykt over i en annen årstid. Men enda er det bare august, så det er håp om flere sommerminner. Jeg vender sakte tilbake til blogg og hverdag. Veien videre finner vi nok ut av etter hvert som løvet blir fargesprakende. Men enda er det en stund til.....