fredag 17. januar 2020

Litt av hvert....

Så er vi halvveis i janaur, og det går mot lysere tider. Det merkes allerede for dagene har blitt lengre.Snø har vi ikke her hos oss, men vakre solnedganger blir det innimellom.


En dag fikk jeg bilde av en stein, som så ut som et hjerte. Hele steinen var dekket av grønn mose. Myk og vakker var den , mot den harde steinen under. Sånn er det vel med mennesker også. Noen virker så harde, men er myke som smør inni deg. Andre er så myke utenpå, men har et hjerte av stein. Vi blir lurt av overflaten. Noen har vært harde så lenge, og liker det ikke lenger. Når myke, vennlige hender klapper litt på hjertet, smelter de som troll i solskinn. Det er ikke alltid utsiden av et menneske sier hvem de er. Det gjelder å bry seg om hverandre, se hverandre og gi varme til kalde hjerter. Jeg er sikker på at da blir det fint å leve. Glade hjerter vil banke i takt……

Etter jul har jeg ryddet litt i alt mulig. Servietter ga meg ideer. Med ståltråd, lim og fingerarbeide, så blir det vel et eller annet av dette også. Vi får se, for det tar tid, mellom hvert lag som skal tørke.

Strikke litt har jeg også gjort, men jeg har ikke størresle 45 i sko! Da får det bli ei julestrømpe til neste jul tenker jeg. Fint mønster var det da. Jeg har begynt på et par som er mindre, så sokker blir det.



Noen dager regner det, andre dager skinner sola. Januar har gitt oss litt av hvert. Nå er det bare spennende å se hva resten av denne måneden vil gi oss av vær og opplevelser.

mandag 13. januar 2020

Ny uke...

Etter regn og vind var det så herlig med en solskinnsdag!  Mildt som en dag i mars, med joggsko og anorakk, gikk jeg inn over skogen.
Helt nydelig å kjenne sola varme i ryggen og kjenne duften av mose og skog.
Jeg fikk med meg litt av solnedgangen også før dagen takket for seg. Tidlig å tenke vår, men jeg kan ikke la være i sånt vær.

onsdag 8. januar 2020

Kavalkade....

Året 2019 er over, men minnene består. Her har du en liten årskavalkade fra meg. Det  var ikke så mye snø i fjor heller, og svanene kom helt inn til strandkanten på nyåret, så jeg fikk bilder av dem.

 Våren kom med fargespill og fuglesang.

 Blåveien lyste i skogbunnen.



Vi så tranetrekket på Hornborgasjøen, og det var som alltid vakkert.



For første gang i livet fikk jeg oppleve tulipanblomstringen i Holland. Det var et fargesprakende eventyr.

Kaldt var det i våren, så jeg strikket meg litt varmt i ull.

Juni kom med blomster i mengder og sommerfugler.....

Sommerferien i Kroatia leverte som alltid.

Hjemveien var også fargerik med fine solnedganger.


August kom med bølgende kornåkre, rognebær og siden tresking.

 I september måtte man bare innse at det var tid for å lukke døra til sommeren.


Men høsten hadde også mye fint å by på.


 Høsten var full av regn, men heldigvis tittet sola fram innimellom.


Vinteren banket forsiktig på i november, men mye snø ble det ikke i slutten av året.

Nå har desember også sagt takk og farvel, og et nytt år venter med nye muligheter.

Dette var en liten minneskavalkade over mitt 2019. Nå er det bare å samle nye minner i et nytt år. Lykke til!

torsdag 2. januar 2020

Kom igjen!

Det nye året har begynt å bre ut sine vinger over oss. Glede, omsorg, oppmuntring og omtanke, pluss masse kjærlighet deles nå ut og jeg håper vi alle får vår del.

Ikke annet å gjøre enn  å brette opp ermene og trå til i det nye året. Egentlig fint å starte på nytt også. Lykke til med 2020.

mandag 30. desember 2019

Et nytt år kommer!

Her er det nye året, sånn jeg ser det! I dag er nest siste dagen av 2019. Det nye året kommer fram mer og mer om en liten stund. Vil det bli et fargerikt år? Vil det bli harmoni og glede? Får vi solskinn og fine dager, eller.....Ja,hvem vet?

Det gamle året har bleknet,løfter på hatten og går videre. Det nye året har ikke helt slått ut vingene enda, men er i bevegelse mot nye tider.

Jeg har forsiktig begynt på et nytt ark for 2020. Moodboard kaller de det visst. Det får meg til å tenke litt over hva jeg vil og ønsker framover. I dag er det bare dette utklipsbildet fra et ukeblad, som står der. Veien framover virker glatt og vanskelig her.
Det er kaldt og ikke mye sol i det bildet. Men om vi fortsetter, så kommer det både vår og sommer, det er jeg sikker på. Det er bare å fortsette.... Godt nytt år!

søndag 29. desember 2019

Lys i desember...

 
Dagene etter julekvelden har vært varierte også når det kommer til vær. Vi har hatt alt fra sol, snø, regn og tåke. I dag er det grått og regn igjen.

Første juledag opprant med solskinn over oss. Jeg gikk meg en lang tur den dagen. Det var som et eventyr i lys.

Naturen var stille og sollyset farget alt omkring meg.

Det ble en soldans i glede over lysere tider. Skulpturen "Sinnataggen" kom jammen fram også, i det sola gikk ned bak åsen.

Ser du damen i stein? Morsomt å se etter motiv i naturen. Ønsker alle fine romjuldager videre!

onsdag 25. desember 2019

God jul!

Så var julekvelden over for denne gang! Gavene er pakket ut og roen senker seg hos de fleste. Jeg har hatt en vakker advent, med fine minner og gode dager.

Det ble en reise til Kiel der vi gikk på julemarked og vi har allerede feiret en julaften med våre. I går feiret vi med min familie og gjett om vi koste oss. 

Gaver kan være så mangt. men det er koselig å pynte gavene. Denne gangen ble det utklipte ansikter fra noen kort, pent papir som jeg brettet litt og så bånd da selvfølgelig. Synes det ble koselig.



Julebordet i år ble det i rosa, grønt og rødt. Det ble da jammen spennende det også.

Ønsker dere alle en forsatt vakker jul med kos og hygge. Samle minner og gled dere! Juleklem fra meg til dere!

søndag 22. desember 2019

Slutten, Adventshistorie 22, En gnist av juleglede....


22
Foran Tuva dinglet en skinnende svale fra et kjede. Ole smilte og festet det rundt halsen hennes.
«Min onkel, gullsmeden, lot meg få skjære ut en bitteliten sølvfugl til deg, og pusse den blank. Når du ser denne svalen blir du minnet om at jeg vil møte deg til sommeren!»
Lenge sto de der tett inntil hverandre, før de vandret stille hjemover med snøen dalene ned fra himmelen.
Den natten drømte Tuva om kanefart til midnattsmesse på julaften, kyss under trærne og klokker som ringte.
Plutselig var hun tilbake i det gamle huset og der var det også julekveld. Hun følte en lykke i hjertet og smilte i søvnen.

En gnist tente det hele.
En gnist for juleglede, forelskelse, samhold og hygge, slektskap, fortid, framtid og forundring.
En gnist er nok til å tenne et bål, til å brenne veden, til å varme de som fryser.
En gnist er nok til å vekke julefryden.
En gnist……. 

Hun trakk teppet godt over seg og sov videre.
Julenatten var fin med stjerner og en skinnende måne. Bytuva og Skogstuva hadde funnet ro. Gammelt og nytt ble flettet sammen i drømmen.  Tuva sov hardt, men tørket en tåre av vemod som trillet ned over kinnet.
Utenfor sang skogen sin sang i den forsiktige vinden. Fra tidligere tider smøg lyden av felespill seg fram fra glemte hus og hjem. I julenatten kan alt skje, for den er magisk. 

Om du hører kirkeklokker ringe ved midnatt en julekveld, kan du tenke på denne lille gnisten som ble til noe stort.
Det er ikke mye som skal til for å spre lys i mørket.
Tenn et lys og tenk på hva du vil dele med dine ved juletid.
Dyre gaver er slett ikke alt.
Et minne, en drøm, et eventyr eller en klem kan være mer verdt enn alt annet.
Jeg håper du har hatt glede av å lese det jeg har skrevet her. Ønsker dere alle en fredfull og trivelig Julehøytid!GOD JUL

lørdag 21. desember 2019

Adventshistorie 21, En gnist av juleglede.....


21
Kirken var flombeslyst. Hun ble møtt av en rad fakler som brant i natten. De store eiketrærne på kirkegården sto der og liksom strekte greiene mot snøen som dalte ned. Langt inne mellom trærne så hun Ole. Smilende kom han mot henne. Han grep hendene hennes og så henne inn i øynene smilte.

«Jeg kan ikke være for lidenskapelig her på kirkegården, for det passer seg vel ikke for en anstendig dame som deg? Sånn sa de det vel i gamle dager. Takk for at du kom. Jeg ville gi deg et minne i gave, forstår du. Sånn sto din oldemor her en gang har det blitt meg fortalt. Kom skal jeg vise deg noe.»
Hun fulgte villig med. 

Merkelig å gå der på kirkegården i mørket. Han førte henne til hennes oldeforeldrenes grav. Da visste hun hva gaven var. Hun hadde hørt den historien om da oldefar kysset oldemor for første gang. Nå var det hun selv som sto de der og ventet. Det føltes spennende og fint.
Akkurat idet kirkeklokkene begynte å ringe klokka tolv, dro han henne inntil seg. Snøen dalte fredfullt ned over dem, og faklene blafret litt i den svake vinden.

«Et kyss under himmelen, og et løfte om å møtes igjen når svalene kretset rundt kirketårnet, er det jeg vil gi deg.  Det var ordene din oldefar sa den gangen, og nå sier jeg de til deg Tuva!»

Hun klemte seg inntil ham og lo. For en herlig gutt. Dette var den beste gaven hun kunne få. For tilbake ville hun, til gården, slektningene sine og til Ole. Hva fremtiden ville bringe dem, ante de ikke, men hun ville for alltid huske sin første, virkelige forelskelse med glede, til klangen av kirkeklokkene i ørene.
Ole holdt henne inntil seg samtidig som han fisket noe opp av lommen i jakken. «Onkelen min hjalp meg med dette. Jeg har virkelig forsøkt å få det til, og jeg håper du liker det?»

Avsluttes i morgen....