fredag 24. februar 2017

Litt vinter.

Vinteren har tatt en tur innom oss i denne siste uken av februar og det har vært vakkert.

Det ble ikke mer enn noen centimeter snø. Sidensvansen kom og det var koselig å høre dem igjen.

Vi gikk i skogen i vinterferien og fikk stekt brødskiver over bålet.

Snøen er nesten borte nå, og jeg har stor glede av å tyvstarte våren litt. Minipåskeliljer klarer seg fint selv om det er kalde netter. De "legger" seg litt ned i kulda, men så reiser de seg fint opp igjen. Snart synger nok lerka også tenker jeg. Gjett om jeg gleder meg!

lørdag 18. februar 2017

Fargefest.

I går kjøpte jeg blomster til terrassen. Det er sikkert litt tidlig, men jeg bare måtte ha litt farger å se på. Tåka har visst helt overtatt om dagen, og da er farger mer nødvendig enn ellers.Gåsunger, minipåskelilje og primula.Det rare var at da jeg skulle finne meg primula fikk jeg beskjed om at den sesongen var over???? Er det mulig, det er jo nå det starter mener jeg. Jeg klarte å få tak i noen på Plantasjen. Det er rart det der, når man har gledet seg til noe, så vil man jo ha det!

Gjett om jeg koste meg. Jeg ryddet vekk gammelt løv og visne furu- og grangreiner som har stått siden før jul. Kvistdamen fikk gåsunger i hatten og bjørkebukken fikk blomster foran seg.Jeg var veldig fornøyd. Alt står under tak, så det klarer seg nok i litt kulde og rimfrost i år som før om årene. Koselig å se på fra vinduet mitt og snart spirer det nok i mengder i blomsterbedene også.

søndag 12. februar 2017

Morsdag!

Gratulerer til alle mødre. En spesiell hilsen til min mamma!Uten deg, ingen meg!

mandag 6. februar 2017

Øde landskap!

Tema i dag var ØDE! Naturen denne vinteren har virket ganske så øde. Snøen har uteblitt og tåke har til stadighet dekket alt der ute. Skog og trær har vært som fanget i en boble. Øde uten lyder, stille uten fuglesang, grått uten farger, men av og til har sola tittet igjennom skyene.

Stranda ligger enda øde. Is og kulde av overtatt. Det er en stund til vi kan løpe barbente ut i vannet og nyte sommeren.

Det er også vakkert midt i det øde, stille landskapet. Naturen har sin vintersøvn, men snart våkner alt til liv igjen. Det er bare å glede seg. Flere innlegg i TIRSDAGSTEMA finner du HER!

torsdag 2. februar 2017

Gammel dame.

Så ble jeg brått 60 år og gammel dame med grått hår og lesebriller. Hvor blir tiden av?Jeg tenker tilbake på et innlegg jeg fikk i minneboka mi da jeg gikk på barneskolen. "Tenk når du ble 60 år og kan gå med oppsatt hår, gleder du deg ikke, nålene kan stikke!" Nå er jeg der, men disse tøyserullene stakk ikke. Utviklingen går og vi trenger ikke en gang ruller i håret for å få krøller! Men alder er bare et tall, så det er bare å smile over dagene som kommer.























Kaker og mat laget jeg selv til familieselskapet. Dette er min bursdagkake. Man er ikke voksen før man kan være barnslig uten å være flau over det.






















Gaver, fine kort, blomster og penger ble det på meg. Noen av gavene var hjemmelaget også. Et skjekjærestepar og et ornament pynter nå i huset.

Nå er det bare å kaste seg inn i våren med glede. For jammen har det ikke blitt februar denne uken. Min oppfordring er, kom deg ut og nyt lyset som sakte vender tilbake.

tirsdag 24. januar 2017

Farger i januar.


Januar kan være en mørk måned, men her har den stort sett gikk tåke eller sollys.

Vi kan dikte inn noen sommerfugler og så føles det som om det lysner mot vår allerede.































Vinteren kan være magisk. Her har jeg tilsatt farger og stjerner i bildet mitt for å få en fin effekt.Når vintene viser seg fra sin beste side er det vakkert. Nå er snart denne første måneden i året over og vi får inn i en tid med mer lys og små vårtegn. Jeg tror jeg blir fint.


tirsdag 17. januar 2017

Vintervakkert.

Når man ikke har snø, så er rim en glede!

Som små stjerner pynter rimfrosten overalt i januar.


Sola skinner i dag også fra skyfri himmel.

Jeg har frosset ned vann i melkekartonger og laget mine egne skulpturer i kulda.

Når man ikke har en skikkelig vinter så man kan lage snølykter og engler i snøen, får man finne på noe annet. Ordet for tirsdagsteme er lämplig, på norsk kan det vel bli aktpågivende. Synes det passer fint her til is. Is er vakkert, men å gå på den kan være skummelt om man ikke vet at den er trygg. Vært forsiktig i disse tider. Flere innlegg i TIRSDAGSTEMA finner du HER!

lørdag 14. januar 2017

Tilbake til hverdagen.

Ja, det er tilbake til hverdagen nå som jula er over, influensaen har gitt seg og det begynner å bli lysere tider.

Mange fine soloppganger har vi allerede hatt i det nye året, pluss solnedganger. Nå er det visst bare å vente på våren, for vinteren har streiket her hos oss denne gangen.


I dag er det litt rimfrost og vakkert er det, men snøen lar visst vente på seg. Gøy å blåse såpebobler i kulda og la det fryse til is.

Litt lek og moro får man jo tillate seg i den grønne vinteren. God helg!

lørdag 7. januar 2017

Snart slutt på jula!

Kan man leke med maten? Jo da, når det er på denne måten så! Jeg hadde sett disse "snøfigurene" på nettet og forsøkte meg med en litt mindre variant. Mashmallows og saltstenger ble da stilig.

De fikk litt ansikter også, med litt sjokolade. Gjett om den desserten ble koselig! På nettet hadde de laget figurene større med flere biter til kropp, og de lå og fløt i kakao. Festlig det også. Mine fikk kose seg på toppen av en vanilje/philadelfiaostpudding med kakao og karamellsaus til rester av julekaker.

I helgen brenner jeg julelysene ned. Nå er de røde borte og de hvite står for tur i kvelden. Koselig måte å avslutte høytiden på. Her står juletreet enda, for det tar jeg ikke ut før over helga. Jeg synes det fortsatt er koselig i kvelden. God trettendedagshelg!

onsdag 4. januar 2017

Snø!

I dag kom det jammen litt snø! Blomstene i hagen henger med hodene, men de klarer seg nok i år også.
Vakkert ble det der ute.

Jeg må bare unnskylde meg litt her, for at jeg har en gammel blogg. Ikke går det visst å trykke for å følge meg, og ikke kan jeg svare dere på bloggen. Jeg har vurdert å lage en ny blogg med alt det nye, men det får bli siden en dag. Ha en vakker kveld.

tirsdag 27. desember 2016

Tusen takk!

Tusen takk til alle som har fulgt mitt juleeventyr og kommentert. Det satte jeg veldig pris på. Håper historien om Jona vil følge dere i tanken en stund framover. Jeg har hatt glede av å tegne meg gjennom adventstiden og skrive min fortellig. Nå er adventstiden over og julefreden har senket seg. Godt å nyte romjula.

Jeg var så heldig å få nye farger av mamma til jul, så nå kan jeg tegne meg inn i det nye året også. Her har jeg forsøkt meg på Mons fra juleeventyret. Dette er pastell. Jeg har noen kritt fra før, men det er første gangen jeg har så mange forskjellige farger. Kjempegøy å forsøke meg. Nå vil jeg ønske dere fine romjulsdager med kos og hygge. Vi tastes snart igjen.

lørdag 24. desember 2016

Adventskalender, del 24




24
Johanna gledet seg til julegavene, men det var bare å vente. Katten kom inn igjen etter å ha sagt god jul til nissene. Sammen krøp de opp i sofaen med Vera og bamsen. «Kan du ikke fortelle et eventyr da!» ba Johanna. «Da går tiden litt fortere.» De andre lyttet også da hun begynte med lun stemme. Stemningen bredte seg i stua. Det brant koselig i peisen og alle stearinlysene i stua lyste.
«Vi skal lese juleevangeliet før middagen, men vi kan jo prate litt om det, mens vi tar en kopp gløgg. Potetene må koke en stund til vet du.
Jeg synes det juleevangeliet kan være litt vanskelig å forstå for barn. Skal jeg fortelle hva jeg tenker om det?
Dette skjedde for lenge siden. Ute på Betlehemsmarkene var det mange gjetere som passet på dyrene sine i natten. Det en liten gjetergutt der som var så redd for mørket. Selv om pappa tente bålet i kvelden, så ville han ikke leke med de andre. 
Han dro skinnfellen over hodet og gråt seg i søvn hver natt. Det ukjente i mørket var så skremmende. Han så jo ingenting. Alle lyder som han visste hva var om dagen, ble skumle i natten. Der han skulle gå, så han ikke nok til å vite hvor han trygt kunne sette føttene. De andre smågjeterne lo litt av han. «Hvorfor er du så redd? Vi kan passe på deg. Kom da! Vi skal leke gjemsel, skremme hverandre litt og se på stjernene.» Sammen følte de seg trygge og sterke. Om en av dem falt eller ble litt urolig, var det alltid noen der som hjelp dem til rette igjen. Han skulle så gjerne gått sammen med dem i stedet for å ligge igjen alene, men han våget rett og slett ikke. Han så inn i flammene på bålet og forsøkte å finne mot til en gang å leke med de andre. Det hørtes ut som om de hadde det veldig morsomt.
Så kom den store stjerna på himmelen den første julenatten. Forundret fikk han skinnfellen vekk fra ansiktet og stirret opp mot himmelen. Han glemte redselen for mørket og reiste seg opp. Himmelen skinte og lyste som et vakkert eventyr. Alle barna og de voksne hadde gått for å samle sammen sauer og lam til kvelden, så han var helt alene. Over han svevde en hærskare av engler. De danset i luften og det lyste omkring dem mer enn fra sola. Han måtte nesten holde seg for øynene innimellom. Fortsatt var han så redd at tårene trillet, men han hadde blitt så nysgjerrig at han måtte se. De sang så vakkert til Herrens pris. En engel bøyde seg ned og dro han forsiktig i ermet på jakken.
«Ikke gråt, jeg skal fortelle deg en stor glede. En liten baby er født og du kan få se han om du skynder deg. Han venter! Ser du stjernen? Den vil lyse for deg hele veien til Betlehem. Skynd deg å rop på vennene dine. Se hvor fint den lyser i natten. Alt er en gave til deg og dine. Ja, til alle mennesker!»
Gråten og redselen forsvant, og i stedet smilte han sitt vakreste smil. Han løp ut på hyrdemarken og ropte til de andre at de måtte bli med han å følge den store stjerna. Alle mistet nesten pusten av overraskelse og glede. Endelig var han med i leken tenkte de alle. I lang rekke løp de etter hverandre i natten. Snart var de framme ved stallen. Stjerna stanset der og lyste om mulig enda sterkere. 
Maria og Josef som var foreldrene til det lille barnet, ønsket dem velkommen. Alle, både små og store hyrder satte seg stille ned rundt krybben. Den lille gutten het Jesus og viftet med armene. Både stjerne og måne vinket og blinket til ham i natten. Den lille gjetergutten var ikke redd lenger. Ikke var han alene heller. Så lenge den store stjerne lyste i natten, ville han glede seg med de andre. Sauer og lam flokket seg om dem og alle gledet seg over det som hadde skjedd. 

Mammaen til det lille barnet sa hun ville gjemme øyeblikket i sitt hjerte for alltid. Pappaen rettet seg stolt opp og sa at han ville vokte den lille familien sin med sitt liv om det var nødvendig. Julenatten senket seg over dem alle. Rundt det lille Jesusbarnet sov snart alle de små gjeterbarna. De holdt seg varme av alle sauene som sov sammen med dem.
De voksne gjeterne gikk av sted ut på markene igjen og fortalte alle de så hva som hadde skjedd. «Vår lille gjetergutt er ikke redd for mørket lenger. Han så en ny stor stjerne og fulgte den til det nyfødte barnet. Vi fikk alle dele gleden med han og den lykkelige familien i julenatten. Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden,» sa de til hverandre. «Så var det jul på jord og alle engler sang videre sine vakre sanger.

Jeg er sikker på at om du går ut i natt, så vil du også se stjerna og høre lyden av englesang. Ingen trenger å være redd for mørket når den stjerna lyser.»
Johanna satt storøyd å hørte. Så tok hun Vera i hånden og samme gikk de ut på trappa. Katten ble også med.Ute på krakken lå skinnfellen så fint og mamma hadde også lagt ut noen røde pledd i anledning kvelden. De pakket seg inn og så opp mot stjernehimmelen. Johanna var ikke så mørkeredd lenger hun heller. Sammen med din julebestemor var hun like trygg som gjetergutten sammen med sine venner. Vera pekte ut Betlehemsstjerna, Karlsvogna og Lillebjørn. Månen lyste så fint og borte på jordet kunne de se at Mons var ute en tur han også. Nå var det virkelig julenatt over gården. Snart ville nok nissen komme, tenkte Johanna. Hun var helt sikker på at hun ville få det hun ønsket seg mest av alt. En diger lommelykt, så hun kunne se godt i natten.

Jona satte seg godt til rette på utsiden av vedskjulet. Han holdt hardt på grøtspannet sitt. Grøten som Johanna hadde satt ut var så søt og god, at han var stolt. Det var en ære å få et sånt måltid på julekvelden. Det beviste at de satte pris på jobben han hadde gjort. Han hadde spist litt sammen med katten, før han fylte opp spannet sitt. 

Ikke lenge etter ble han løftet opp av Vinden og de hentet også bestefar Anskar. 

Før de fortsatte reisen tittet de inn av vinduet hos Vera. Katten kom og tok en liten prat til. Der hygget de seg i stua og nissene gledet seg over at alt var bra med alle denne kvelden. Det gikk over skog og hei, og så var de igjen sammen med alle sine i Vinterland. De skulle også feire jul. Den digre grøtbollen mitt i festsalen ble fylt til randen av all grøt nissene hadde fått på gårdene før de dro. De samlet seg alle sammen, både barn og voksne, alle vinder og de kongelige. Så var det klart for deres julekveld.
Inne i huset var det glede og jubel. Johanna fikk sin lommelykt og mange av dem fikk både blant annet fine votter og luer. Juletreet strålte i kvelden og etter middagen var det både godteri og kaker på bordet. Veras gamle bamse var helt vemodig der den satt og katten koste seg ved peisen. Johanna tittet ut av vinduet til stadighet, for Vera hadde sagt at på julekvelden kunne alle se nissen. Hun var sikker på at hun så sleden som for over himmelen i ly av mørket og hun vinket og lo. «God jul alle sammen, god jul!» hvisket hun for seg selv.
Noen lette skyer danset over himmelen og minnet om et helt englekor. Lett snø dalte stille ned over skogen. Vinden hvisket eventyr til alle som ville høre i vinternatten.
Om du går en liten tur ut i julenatten kan du kanskje hører lyden av bittesmå bjeller i det fjerne. Det er smånissene som danser rundt juletreet i Vinterland. De har på seg sine babyluer med bjeller i toppen. Alle synger og drømmer om at de snart er store nok til å få skikkelige nisseluer, akkurat som Jona. Kanskje komme en av dem til deg ved neste adventstid, da er det bare å glede seg til hva som kan skje.
SLUTT

Tusen takk for at akkurat DU leste med i mitt lille juleeventyr. Jeg har satt pris på hver og en av dere, om dere har kommentert eller ikke. Kanskje kommer det en fortsettelse til neste år.
Nå vil jeg ønske deg og dine en vakker julehøytid! Gledelig jul fra meg!

torsdag 22. desember 2016

Adventskalender, del 23



23
Mannen oppdaget Johanna og bøyde seg ned til henne. «Hadde jeg visst at det var en så søt liten pike her, skulle jeg hatt med blomster til deg også!» Johanna vred litt usikkert på seg, men smilte. Mannen så snill ut! «Kommer du til meg på nyttårsaften også kanskje? Jeg har bedt Vera skjønner du. Hun er tanten min. Verdens beste tante forresten! Mannen hennes, var broren til min mamma. Jeg heter Kai. Vi har flytt inn i huset der hun bodde før. Ungene våre er nok så store som deg omtrent.»
Han reiste seg opp og klemte Vera inntil seg en gang til. «Kommer du da eller? Ta med deg de nye vennene dine, for som du vet, er det god plass på gården. Vi har kommet fint i ordning og trives. Til og med en katt har vi fått oss. Den er bare en kattunge enda da. Men nissen, hvor ble det av den da du dro? Fulgte den deg hit? Typisk det da.» Han blunket til Johanna. Hun sto der med åpen munn. Mannen likte nisser! Ikke mange voksne sa det høyt!
Jona tittet på dem og smilte. Kanskje han kunne spørre Kong Vinter om han kunne få bli den nye gårdsnissen til denne Kai? Så sukket han og bøyde hodet trist. Nei, først fikk han nok klare det oppdraget han hadde, før han kunne drømme om voksenlue og eget sted å passe.

Vera fant fram småkaker og kaffe. Hun fortalte om Henry og de på gården, om bamsen og om nissen. Johanna fikk også en kaffekopp, men hun fikk kakao i sin. Hun lyttet til hva de voksne snakket om og klappet bamsen på hodet. Den var heldigvis like fin igjen.

Jona gikk og ventet på julegrøten. Men det så ikke ut som om de der inne hadde en eneste tanke om å koke grøt? Ikke lenge etter kom Nordavinden innom igjen. Han løftet Jona opp og de for av sted et lite stykke fra gården. «Nå er det jul og det er tid for litt informasjon om nye oppdrag.»
Der sto Kong Vinter og den unge prinsen. Jona bukket dypt. Kongen klappet han på hodet. «Ny lue blir det på deg unge mann, og uten den dumme bjellen denne gangen. Jeg har en overraskelse til deg. Du skal få en egen katt. Den venter på deg nede på denne gården der nede. Du skal dit neste jul. Da er kattungen stor nok til å følge deg, tenker jeg. Der får du nok å gjøre, for det er to unger i huset som venter på nissen ved juletid. Ja, jeg tror jammen at faren deres Kai, venter han også. Det er han som er på besøk hos Vera nå. Dette blir fint, eller hva tror du?» Jona bukket og bukket så han ble helt svimmel. Han gledet seg allerede til neste jul!

Kongen smilte så det glitret i all rimfrosten som omga dem. «Nå skal vi se. Du skal straks tilbake til din bestefar og de andre. Så? Kom igjen nå da min prins. Det er ikke noe å være redd for. Du er stor nok til å klare dette nå!» 
Vinterprinsen blunket nervøst og rakte Jona den nye lua. Nissen bukke nok en gang. De vinket til hverandre og ønsket god jul i det vinden bar Jona med seg tilbake.
Jona ventet og ventet oppe ved vedskjulet da bestefar Anskar kom innom. «Det nytter ikke å sitte her. Det er ikke julekveld enda. Ingen kommer med grøt før det er mørkt. Men jeg ser du er forberedt med julespannet ditt. Det er bra. Så fint du har klart dette oppdraget og gratulerer med ny lue. Nå skjønner du sikkert at det egentlig ikke er farlig å være redd et og annet. Noen er redd edderkopper og andre mus, noen liker ikke katter og andre er redd hester. Sånn er det bare. Det nytter ikke å le av sånt, for plutselig en dag oppdager man kanskje at man er redd noe ingen andre tenker på som skremmende. Det er viktig at vi hjelper hverandre til et bedre liv. Den lille Jona var visst redd alt, men nå har det forandret seg. Jeg er fortsatt litt redd torden og du var redd for hester. Noen ganger går ikke livet som vi tenkte, men det går kanskje enda bedre! Du trengte stort mot for å utfordre det du var redd for. Mot har du vist at du har. Jeg er veldig stolt av deg!» sa bestefar Anskar smilende. Neste år skal du til Kais gård hørte jeg, da er jeg like i nærheten av deg det året også. Bli med ned i låven og sov litt nå. Vi har en lang julekveld foran oss, så det kan være fint å være uthvilt når Vinden henter oss.
Vera vinket og vinket da Johanna og Kai gikk hjem, hver til sitt. Så fikk hun det travelt. 

Hun fikk på seg bunaden og smilte til ditt eget speilbilde. Nå var det ikke lenge før hun skulle av sted til kirken med de andre. Henry skulle hente henne først, så nå måtte hun bli klar i en fei.
Johanna smilte fra øre til øre da hun kom inn døra. Hun fortalte om Kai og viste fram den fine bamsen. Så var det på med finstasen og julen kunne endelig begynne.
Hun danset litt rundt juletreet og katten hoppet med. Mamma måtte roe dem ned så ikke treet gikk overende. «Slipp ut Mons nå og gjør deg klar. Bestefar kommer straks med bilen. Det er plass til oss alle der.»
Før de gikk inn i kirken, gikk de en tur på kirkegården. De tittet innom kjente graver. Der lå Johannas bestemor og oldeforeldrene, venner av dem alle og Veras kjære Jakob. Sammen gikk de sakte rundt og mintes. 

Snøen dalte så stille ned over dem, og en og annen tåre fant veien nedover kalde kinn.
Ikke lenge etter satt de sammen inne i kirken. Klokkene ringte og Johanna tittet på alt omkring seg. Juletreet glitret og orgelet fylte liksom hele rommet med klang. Hun kunne se at Vera og Henry holdt hverandre i hendene, akkurat som mamma og pappa. Det så koselig ut, så hun stakk hånden sin inn i den andre hånden til Vera. De smilte til hverandre og så sang de med så godt de kunne.
Da de kom hjem fylte de en stor bolle med grøt, drysset på sukker og plasserte en smørklatt i midten. Bestefar og Johanna gikk ut og satte bollen rett ved vedskjulet. Så hvisket de god jul ut i luften og gikk rolig litt unna. Johanna stirret inn i mørket. Hun synes hun så nissen liste seg fram på tå, men det var visst bare Mons som kom tassende.  
Johanna klappet katten litt. «Dette er den beste julen jeg har hatt bestefar, og enda har den nesten ikke begynt. Tenk at jeg kunne være julenisse selv før jul. De blir sikkert glade når de får sine gaver! Jeg synes jeg ser noen av dem for meg. En liten jente som pakker opp den dukken med blondekjole og fine fletter. Nisselua satt litt på snei på henne. Den kan hun bare ta av når julen er over, så er det en helt vanlig dukke og ikke en nissedukke. Jeg tror jammen jeg må be julebestemor om å bestille så mye rart neste jul også jeg!» Bestefar lo og klemte henne inntil deg. «Neste jul forbereder vi oss litt mer. Dere kan sikkert lage noe sammen. Kanskje jeg kan hjelpe til også? Men nå går vi inn til de andre. Maten er snart klar. Det lukter jeg helt hit!»

Fortsetter....