torsdag 1. desember 2016

Adventskalender, del 2



2
I fjøset svinset katten omkring og tigde etter litt drikke. Skåla ble fylt opp av ny, varm melk. Den stakk snuta ned og fikk melkebarter. Lykkelig viftet den med halen og lo litt for seg selv. Ingen hadde det så godt som han. Mat og drikke, varmt husvære og snille mennesker. Han likte best veslejenta Jona! Hun var bare seks år, men likevel passet hun på at alle hadde det godt. Katten fikk så mange klemmer og klapp den bare ville ha, når hun var i nærheten. Men i kveld var hun ikke å se? Foreldrene hennes var der, så dette måtte han undersøke senere. Først var det melk å drikke.
Ikke lenge etter var katten ute igjen. Den løp opp til huset og hoppet opp trappene til terrassen. Han brukte poten litt på det store vinduet og mjauet, men ingen kom for å åpne. Der inne så han Johanna. Ja, det var det hun egentlig het, men alle på gården kalte henne bare Jona. Hun lå på sofaen med pledd over seg. Var hun syk tro? Hun var så søt, at han ble stående med snuten hardt inntil det kalde vindusglasset. Nei, syk var hun visst ikke. Hun lekte bare med bamsen sin som vanlig, så på tegnefilm og smilte. At det var desember og tid for adventskalender på tv, ante ikke katten.
Brått var det noen som dro den i halen. I vill fart gikk han baklengs nedover trappa igjen. Johanna hørte hvordan det liksom raste snø fra taket og løp til vinduet for å se hva det var. Hun så katten seile avsted og havne i snøen på nedsiden. Så glatt var det da ikke ute? Det var akkurat som om noen trakk den med seg? Hun trykte seg mot ruta og synes hun så en liten nisse der ute i mørket. Kunne nisser være så små, og kom de før jula ble ringt inn? Mamma hadde sagt at om hun bare brukte fantasien sin, ville hun får det morsomt. Hun så at katten spratt opp og hun hørte at den freste før den snudde seg i forsvarstilling. Så stanset den brått opp da den så den lille figuren som sto der med en rar, rød lue på hodet. Johanna stirret så hun fikk vondt i øynene, men det var alt for mørkt til at hun kunne se hva som skjedde. Hun våget ikke gå ut heller, for hun var skikkelig mørkeredd. Det var bare å gå tilbake til tv`n.
Der foran katten sto det en liten nisse. Han var så bedrøvet, at Mons måtte le. Han rettet på værhårene og ristet pelsen på plass. «Men i all verden. Hvem er du? Hvorfor dro du meg i halen?» Den lille stirret nøye på han. «Er du ikke en tiger da? Du har da de samme gule stripene i pelsen og tennene dine er ganske store. Jeg vil ikke bli spist heller!» Katten lo og rullet seg i snøen. Hva var dette for en raring? Visste han ikke hva en katt var?

onsdag 30. november 2016

Adventseventyr, del 1

I dag starter jeg et juleeventyr i 24 deler. Historien passer for barnslige voksne og barn. Tekst og illustrasjoner er mitt. Velkommen med mot julekveld.
 
JONA
1.
Over han glitret det fra en vakker stjernehimmel. Det var ikke tid til å se på det nå. Lille Jona strevde seg framover i snøen. Han var så sliten at han nesten ikke orket å løfte føttene. Nå gjaldt det å finne et sted å sove for natten. Endelig kom han opp bakken og fikk litt utsikt, selv om det begynte å mørkne. Han smilte tappert. 

Det var langt dit ned til den gården, men det lyste så koselig fra vinduene. Kanskje kunne han finne seg litt å spise også? En låve med høyløer og fjøs, det gledet han seg til. Kuer og griser likte han, men ikke hester. Han fikk bare håpe det ikke var en stygg, skummel gamp på denne gården. Hele kroppen liksom grøsset ved tanken på lukt av hest. Digre hover hadde de, og for en lang ekkel hale. Nei, hester gjorde han veldig redd, men det var bare å fortsette. Han løftet opp knyttet sitt og sukket tungt. 

Så begynte han nedstigningen fra åsen med forsiktige steg. Stien han fulgte var glatt. Hvorfor hadde han funnet på dette? Ikke hadde han trodd at det skulle bli så strevsomt. Visst var han sterk, for han var nisse av beste slag, men han var så alt for liten til å reise ut på egenhånd. Da Nordavinden var innom forrige kveld hadde han satt seg til rette. Han hadde uten tanke blitt med dit vinden førte ham. Ville han komme tilbake til hjemstedet sitt til jul? Han visste alt for lite om hva som skjedde med nisser som la ut på reise.

Hjemme i Vinterland som var det så vakkert nå. Masse snø! Alle trærne var fulle av den vakreste julepynt. Det var islagte vann med lykter som skinte så fint, gnistrende snøkrystaller og mye morsomt å finne på for alle smånisser. Han ristet på hodet av seg selv, suttet litt på den våte votten og gråt sine modige tårer. Sint gned han seg i øynene og rettet på lua. Ergerlig at han ikke hadde fått byttet ut den dumme lua. Men Kong Vinter mente han burde ha den et år til da han hadde spurt. Den var knyttet under haka som på en baby. I toppen på lua hadde det vært en liten bjelle, men den hadde han klart å dra ut av festet. Han kjente etter, og den lå fortsatt i lomma. Alle dyr og mennesker i mils omkrets ville jo høre han om han gikk med bjelle. I Vinterland hadde alle små sånne luer, for at de ikke skulle komme seg bort.  

Snø var det visst nok av her også. Gråte fikk han gjøre siden, for han så jo ingenting om øynene var fulle av vann. Møysommelig satte han føttene framfor seg i den dype snøen. Han falt og rullet nedover et godt stykke. Snart var husene på gården mye nærmere. Smilende måtte han innse at det bra at lua kunne knyttes under haka, for da mistet han den ikke så lett. 

Fortsetter i morgen..... 

Torsdagstema "I like" finner du HER!
 


onsdag 2. november 2016

Nå kommer vinteren!


Vakkert! I dag var det rimfrost i hagen og fire minus. Utrolig vakkert. Vinteren banker visst på døra nå, så det er bare å finne fram votter og lue. Flere innlegg  i finner du HER!

tirsdag 1. november 2016

Knupp av en knupp.

Ante ikke at det var en butikk som het Knupp før i går jeg. Det var jammen et herlig sted å besøke om du er i Sarpsborg. Jeg fikk lov til å ta bilder. Jeg får slett ikke noe i gave for å skrive om dem, men jeg gjør det likevel. For meg var det som et lite eventyr å gå der mellom juletrær med snø på, høre spilledåser spille, se det glitre i kuler og fin pynt. Litt tidlig med sånt? Nei, ikke for meg som trenger materialer og ideer til dekorasjoner.
Her var det en liten landsby med store spilledåser, duftende edelgran og kunstige greiner, engler, lys og servietter. Jeg fikk en så fin vinterfølelse av det hele.


Jeg skulle gjerne ha dekorert framsiden av huset med alt dette, men det hadde visst blitt alt for dyrt, pluss at da burde man vel ha tak over det, så det ikke ble ødelagt av regn og vind. Men det var helt gratis å gå der å se, nyte og kose seg hvor lenge man ville. Jeg skal tilbake igjen en dag, for jeg kjøpte meg et lite hvitt rådyr, og det virket så ensomt da det kom hjem til meg.

Nå har jeg ryddet vekk alt det oransje, høstløv og fargede lys fra oktober. November er her med mer vinterlig interiør hos meg. Håper dere tar i mot tipset om butikken Knupp på en positiv måte og blar opp på nett for å se om du har en sånn butikk i din nærhet. En tur i deres vinterland, kan anbefales.

torsdag 27. oktober 2016

Snart november.

Her ble man jo rent i julestemning kanskje, men jeg vil heller kalle det vinterkos. Jeg har syltet masse bær og litt av det er lagt på små glass. Da kan de settes rett på bordet når vi skal spise eller de kan gis bort. Så koselig å lage en gavepakke med hjemmelaget. Her er det multer, tyttebær, bringebær, urtesalt og granskuddsirup. Med en cellofaninnpakning blir dette en fin gave, synes jeg.

Dette er siste helg i oktober. Nå kommer november, og jeg synes det er fint å forandre litt i huset da. Vi avslutter sommertiden, og det blir mørkere og kaldere. Jeg liker granbar, furu, kongler, kvister og hvitt på denne tiden. Kvisene trengte litt pynt, så da klipte jeg meg noen papirfugler. Koselig å se dem sveve i skinnet fra stearinlyset i kvelden. Jeg har brukt fiskesnøre å henge dem opp med, og da blir tråden som usynlig.

Denne uken har jeg vært i skogen etter kongler og mose. Kommer kulde, is eller snø, så er det jo for sent. Koselig å ta en pause i fra alt annet og nyte enkel mat på en stubbe til lyden av dompapp og sidensvans. Høsten er herlig enda, men snart venter en mer stille tid. Da skal vi også kose oss, men med andre ting enn den fargeglade høsten. Fint med variasjon. Flere innlegg i Fredagstema  Människoskapat finner du HER!

mandag 24. oktober 2016

Koselig eller mysig.


På svensk sier man mysig og vi sier kos eller koselig.

Fargerikt der det der ute nå, og fortsatt er det løv på mange av trærne.


Høsten inviterer til mys og kos synes jeg. Saueskinn, kakao, varme pledd og stearinlys skaper fine øyeblikk i det det går mot vinter der ute. Jeg er glad i alle årstider, men høsten er så vakker med alle dine fine farger og kos. Flere innlegg i TIRSDAGSTEMA finner du HER!

fredag 21. oktober 2016

Menneskeskapt i oktober.


Nå er det nesten kroken på døra ute i hagen. Planter og krukker er ryddet vekk og det som skal inn er inne nå. Jeg mangler litt raking og å plante litt løk, så kan vel vinteren komme. De sa på tv i dag tidlig, at det kan komme et melisdryss på søndag morgen, så det blir jo spennende.

Jeg har drevet med litt flettverk og snurrevipper om dagen. Her ble det en god vending med gjærdeig. Blandt annet en fletteloff ,surrede kanelsnurret og en dandert fyrstekake.

Så har jeg surret sammen en høne og en hane av ståltråd.

Vissent gress har blitt flettet til hjerter.

Et gresskar har fått katteansikt.


Til slutt får dere se kvistdamen min. Hun har fått seg nye fletter til høsten. At hun ligner mer et fugleskremsel enn en prinsesse får bare være. Litt moro må man da ha når det stunder mot vinter. Flere menneskeskapte saker og ting finner du i fredagstema HER!

mandag 17. oktober 2016

En myldrebok!


Vanligvis legger jeg ikke ut reklame, men denne boken var så artig at jeg synes andre skal få en sjanse til å bli oppmerksom på den. Herlige tegninger og små tekster med informasjon. Hva er ditt fylkes særpreg? Når du studerer forsiden på denne boken fra forlaget Figenschou vil du sikkert nikke gjenkjennende til mye. Her har oppfinnelser og kjente steder fått plass mellom «bakkar og berg» i vårt langstrakte land. Med maleskrinet fullt av friske farger har forfatter og illustratør Tora Marie Norberg fordelt små tekster og mengder av figurer på ark etter ark i boken «Jeg elsker Norge».Hvert fylke blir presentert over to sider og et lite dikt følger med sammen med severdigheter, ting og tang. Festlig å se på, og meget informativ!


Hun har laget et lite oppslagsverk som passer til alle, i alle aldre. Boken rommer særpreg, kjente steder og mennesker i våre fylker i en stor variasjon av fantasifulle tegninger. Her kan de yngste sitte å hygge seg med tegningene og skoleklasser lete etter spennende kunnskap. Familier kan finne steder de vil besøke, eller studere mer. Andre vil kanskje få ideer til nye opplevelsesturer i sitt eget fylke eller i de andre.
Ikke alle stedene du vil ha med, er nevnt. Men du vil få en indikasjon på hva som er verdt å merke seg. Når noen spør hva du vil fremheve fra ditt fylke, vil du garantert ha mye å ta av etter å ha sett og lest denne boken. Super gavebok. Forlaget har mange flotte bøker, men denne boken "Jeg elsker Norge" er en av hovedsatsningene deres i høst. Du finner forlaget HER! Stikk innom og ta en titt da vel.

fredag 30. september 2016

Høstpynt.

Høsten inntar skogen nå,men vi kan vel lage litt høst inne også. Jeg kjøpte meg en bukett med kunstige roser, løv og bær på Nille forrige uke. I dag plukket jeg inn litt furu, kongler og kvister.

Buketten ble plukket i fra hverandre og satt sammen igjen med ting fra skogen. En kvistkrans fikk pynt med kunstige løv. Dette holder jo gjennom hele oktober! Så nå er det bare å tenne stearinlysene i kvelden og nyte denne siste dagen i september for i år.

Flere innlegg i fredagstema Människoskapelse finner du HER!

fredag 16. september 2016

Hastighet.


Tirsdagtema er hastighet. Hva finner man på da? Her må det gå hurtig, for dagen vandrer avsted  mot ettermiddag. Det går fort mot vinter i hvert fall. Løv faller ned og gressbakken er myk, vanntrukken og vakker. Med de første trekkfuglene i luften på vei mot varmere steder og et kaldere drag hos oss, vet kan hva som venter.

Fortsatt blomstrer det så vakkert i min mors hage, men vi vet at det ikke varer lenge nå. Jeg burde spa opp begonianene mine og forberede litt til der ute. Man glemmer nesten at det er høst, for det er jo så fin temperatur enda.

Jeg er ikke så rask med strikkepinnene, så sommergenseren ble først ferdig til høsten. Den er strikket i tynn ull, så den blir sikkert god å ha sammen med luen framover.

Til slutt får jeg vise dere et bilde jeg tok før helga av solnedgangen rett på nedsiden av der vi bor. Dette varte bare noen minutter, men så glad jeg var for å få oppleve det. Tiden går fort og ting tar tid, sånn er det bare. Flere innlegg i tirsdagstema om hastighet, finner du HER!