torsdag 14. november 2019

Fyrstekakepynt.



Hvorfor må fyrstekaken ha gitter? Ikke alltid lett å får det pent heller. Denne gangen forsøkte jeg meg med løvblader i stedet!
Nei, jeg hadde ikke en utstikker til løv. Men det gikk fint med en hjerteutstikker. Så skar jeg inn litt her og der, til det lignet løv.


Ble veldig fornøyd med den pynten. Godt smakte den også.

tirsdag 12. november 2019

Litt mye meg kanskje?



Jeg vet det enda er en stund til jul, men advent nærmer seg skikkelig. Er du en av de som gleder seg hvert år til kalendere og julehefter, marsipan og pepperkaker? Det gjør jeg.

I år er det ekstra gøy, for jeg har selv kreert en kunstkalender med mine egne tegninger for 2020. A 4 er størrelsen her. Den kan kjøpes av meg for 200,- kr inkl. porto.

Så lagde jeg JUL FOR ALLE! Min adventskalender er et eventyr som handler om en katt som kommer på avveie. Jeg tror barna vil like tanken på jenta, katten og nissen, mens de voksne vil tenke på hva historien handler om. Vil du kjøpe det av med meg, så si ifra, 200,- kr inkl porto. Historien  handler litt om det å ta vare på hverandre, kanskje snakke litt med naboen vår, hilse på nye i gata og åpne opp for nytt i våre liv.
Det er i 24, deler. Heftet er A5, det vil si 21 x 15 cm. 32 sider med tekst og mine tegninger til. Historien heter JUL FOR ALLE. Dette passer for de fra 3 til 100 år, som har et barnslig sind. Jeg tror at barna vil være opptatt av katten, nissen og jenta, mens de voksne sikkert vil tenke over innholdet.Jeg gleder meg til å dele historien med dere, for det er ingen andre enn meg har lest den enda!


Juleheftet Landlig Jul kom visst også denne uken, selv om det sto i Lev Landlig at det kom 15.november? Der er jeg med, og har skrevet en histories med to illustrasjoner, og et dikt. Mektig stolt av å få være med der. Det andre heftet er lokalt og heter Julekurven.Ikke midre stolt av det samarbeidet! Utrolig morsomt, og for en ære!

Her i nabolaget har vi en klubb som heter Skribentene. Der er jeg altså også med. Jeg har en julehistorie og 9 helsideillustrasjoner, pluss noen små tegninger. Heftet heter Julekurven og selges i bokhandel i Sarpsborg og på huset ISarpsborg, der det blir bildeutstilling om litt. Jul jul, jul tenker du kanskje nå, eller fnyser av at det er tidlig. Jeg liker forventningen og gleden over stemning og hygge. Her tennes det lys i kvelden og jeg har bittelitt edelgran framme, bare fordi det lukter så godt. Julehefter meg koselig lesning, sier jeg ja til, men all julepynt det får vente enda en god stund.

torsdag 7. november 2019

Mye gøy om dagen!

Ja da, jeg har det fint og spiser mine “gulrøtter”! I dag kom adventskalenderen endelig fra trykk, så det var bare å sette i gang på skrive på konvoluttene med adresser og sende ut. Men det er så gøy å dele det med dere alle. Jeg har bestilt en haug, så det er nok til alle som vil ha. Si ifra! Jeg har fortalt om det før her på bloggen. Det er et juleeventyr i 24 deler for alle aldre. Det kan leses som en kalender, men også brukes som en julehistorie når man har lyst. 200,-kr pr stk og det er med porto her i landet. I går pyntet jeg i fjøset på gården der jeg vokste opp, for om fjorten dager er det julemarked. Ser du hvilken sang jeg har illustrert her?


Nok en gang fikk jeg hentet juletre med søstrene mine.

Jeg ble også fotografert. Så koselig dag. 

Man blir tidlig i stemning av sånt, men jeg har spilt julesanger lenge allerede. “Gulrøttene” spises, og jeg koser meg. I morgen kommer det visst bilde av meg i Hjemmet, neste uke kommer det en julfortelling og litt til i Landlig Jul og i kveld skal jeg på lansering av et julehefte, der jeg har både skrevet og illustrert. Jeg forteller om det siden. Utrolig morsomme dager. Det er ikke alltid det er sånn, men når det skjer, så koser jeg meg skikkelig.

mandag 28. oktober 2019

Gresskar.....

Ikke alle liker denne Halloweenskikken, men nå er den da her.  I morgen er det den store dagen! Jeg gleder meg over å glede barna i nabolaget og tenne lys i mørket. På norsk kan vi kalle dagen Hallovenn, så høres det mye bedre ut! Alt det andre med utkledning og fester, får andre ta seg av. Jeg synes det er artig å skjære litt i et gresskar, så jeg får en lykt. Hos meg blir det ikke hekser eller skumle ting, men jeg lager koselige motiv, som gleder meg selv. I år ble det en katt og litt skog. Gresskaret jeg kjøpte var fryktelig hardt denne ganger, men jeg fikk det da til likevel.

 
Dette er fra i fjor. Da forsøkte jeg meg på en gresskarpai. Ikke helt min smak, så i år måtte jeg finne på noe annet.


Innholdet i gresskaret må jo brukes opp. Jeg tar vekk alle frø og det løse, og så skraper jeg hardt med en stor skje på sidene i gresskaret. Om du ikke tar vekk en del av det, så er det ikke så lett å få synlig lys i lykten. Det ble en stor bolle med gresskarkjøtt. Det kan brukes til suppe, kokes til chutney eller brukes i kaker. Hos meg ble det muffins og en kake. Jeg kjørte alt gresskarkjøttet i en hurtigmikser og veide opp det jeg skulle bruke. Resten frøs jeg ned i porsjoner til senere bruk. Frøene kan du  ta litt olje på og riste dem i ovnen med litt salt.



Jeg har kjøpt meg ny silikonform og den måtte jo prøves. Muffinsen var klare på ti minutter, men den kaken??? En time tok det jammen, før den var klar. Gresskarkjøtt er jo litt tungt, så det var vel det som var grunnen.


Nå er jeg klar. Kaken ble så vakker at den fikk bare et dryss av melis.Kremen har jeg i en skål ved siden av, så vi kan forsyne oss selv. Muffinsen fikk kremtopper og ja vi har smakt. I år ble jeg fornøyd med gresskarsmaken.

GRESSKARMUFFINS
125 g gresskarkjøtt
1 dl mandler
ca. 2 1/2 dl hvetemel
ca.2 1/2 dl sukker
1 ts kanel
1 ts ingefær
1 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver
1 1/2 dl rømme
2 ss smeltet smør
2 egg
Bruk en hutigmikser. Kjør gresskaret så det blir som revet. Stopp maskinen og ha i det andre, hele mandler og det hele. Kjør det til en jevn deig. Dette blir ca, 12 muffins. Stek dem ved 200 grader i ca. 15-20 minutter. Avkjøl dem. Som pynt kan du bruke samme krem som  til gulrotkake, eller bare vanlig melis.Har du ikke hurtigmikser, må du få revet gresskaret eller finhakket det og hakket mandlene, før du rører sammen deigen med en sleiv.

onsdag 23. oktober 2019

Årets adventskalenderhistorie og kalender for 2020.




Tiden mot advent raser avsted. Jeg har i år også skrevet en julefortelling som kan leses bit for bit mot julekveld. I år blir den ikke lagt ut på bloggen, dessverre for de som gledet seg til det. Men jeg finner nok fram noe annet kanskje!
Oppdelt i 24, er fortellingen selvfølgelig, så det blir en adventskalender. Vil du lese det som en julehistorie, så er det også lov. Heftet er  A5, det vil si 21 x 15 cm. 32 sider med tekst og mine tegninger til. Historien heter JUL FOR ALLE. Dette passer for de fra 3 til 100 år, som har et barnslig sind. Jeg tror at barna vil være opptatt av katten og jenta, mens de voksne sikkert vil tenke over innholdet.Det handler litt om det å ta vare på hverandre, kanskje snakke litt med naboen vår, hilse på nye i gata og åpne opp for nytt i våre liv. Jeg gleder meg til å dele historien med dere, for det er ingen andre enn meg har lest den enda!

Med det samme jeg er i gang, så har jeg en Kunstkalender også. Det nye året 2020 er rikt illustrert med mine tegninger. Det blir et hull både oppe og nede i kalenderen, så velger man selv om man vil bare ha kalenderen på plass eller henge opp et bilde, eller ha begge deler på plass!


Her er noen av bildene som er med. Kalenderen har en side med bilde og kalendertall, og en side med et stor bilde med en liten tekst.  26 bilder i alt tror jeg det ble, og den er i vanlig A4 størrelse.
Det ble kanskje litt vel mye på en gang, men sånn ble det. Jeg har altså både en adventskalenderhistorie og en kalender denne gangen. Hva det koster? 200,- pr stk og jeg sender det gratis til deg i Norge. Om fjorten dager har jeg dem her og jeg tar gjerne opp forhåndsbestilling fra de som vil ha, for det er et begrenset opplag. Når det er tomt, så er det bare det. Er du interessert, så send meg en melding i messenger, så fikser vi adresser og dato for levering. Til deg som ikke liker sånt, klikk deg bare ut og forsett med annet!

lørdag 19. oktober 2019

Kakefestival.

For en fin lørdag jeg har hatt! Jeg storkoste meg på kake- og bakefestival på DOGA i Oslo.Om jeg vant? Nei da, jeg ble nummer tre, og er så stolt av det! Oppskriften på vinnerkaken, nummer to og min på nummer tre, kommer i Hjemmet på mandag! De hadde bakt kakene våre og smakt seg fram. Veldig spennende da de ropte opp vinneren. Det ble Anna Pryimachuck som vant med en nydelig kake. Gunn Marita Lind ble nummer to!!!!!

Nederst til høyre ser dere vinneren Anna! Det var mye spennende å se på. Jeg falt pladask for Toro sin stand med fine julebrownieskaker. Elin Vartnar Nilsen var på plass, smilende med sin nye bok. Hun driver bloggen https://krem.no/
Tusen hjertelig for en fin dag med Hjemmet, Ukebladet og Mat &Vin.

 Her er litt av det jeg vant! Den store bakeboken kan anbefales. Det er 200 oppskrifter på alt hva du ønsker deg i bakt. Så var det mye koselig fra Idun og en lekker stavmikser fra Wilfa. Nei, de har ikke bedt meg reklamere, men jeg gjør det likevel. Jeg fikk gratis inngangsbilleter for to til festivalen, og en bakekurs om den dagen, om jeg ville. Fra scenen var et aktivitet hver halvtime, og vi fikk lære om gjærdeig, kakepynting, skinnende sjokoladeglassur og mye annet. Konferansieren Cathrine fra Hjemmet var skikkelig morsom, så det ble mye latter også. Det er åpent i dag også, for den som er i næreheten. Det kan virkelig anbefales. Jeg er glad jeg sendte inn et bilde av kaken min, for dette var gøy å være med på.





Sånn så min kake ut, da jeg bakte den!Jeg blåser i janteloven og sier hurra for meg selv!

Jeg har mange "gulrøtter" foran meg nå, og det er så herlig. En er spist, det var kakefestivalen, mer kommer! Ja, det er visst lettere for et esel å løpe fort, om den har en gulrot foran nesa. Er det sånn med oss mennesker også? Jeg tror det. Om jeg har noe å se fram til eller glede meg til, så går alt liksom lettere, jeg planlegger mer, retter meg opp og jobber med saken. Det ene etter det andre dukket opp, av hyggelige ting! Akkurat nå føler jeg at jeg har en hel kilo med gulrøtter, som henger der foran meg. Det føles godt, kreativt og utfordrene.


Kaken min kom på forsiden av Hjemmet, og jammen var den ikke med i Ukebladet også!


fredag 11. oktober 2019

Helg!


 


 Høsten er fin nå, med gyldne farger der ute!

Jeg fikk lyst til å bake litt igjen. Eplekake denne gangen. Den er helt enkel, men det passer meg. Toppen lignet en gårdsplass med grus og litt nysnø, så da ble det en marispankatt til pynt.


Jeg forsøkte meg litt med kaker i glass her om dagen. Da legger man alle de tørre ingrediensene i et glass. Fin gave/julegave å gi bort. Så setter man på et kort som forteller hva mer som skal til, for å få en god kake. Her var det to egg og litt smeltet smør, pluss litt melk som skulle være med. Det ble en tung kake med sjokoladesmak, rosiner og kokos. Den falt ikke helt i smak hos oss, så jeg får forsøke med en annen oppskrift om jeg skal bruke det til en gave. Kaken må jo virkelig smake, det er ikke nok at gaven er morsom. Jeg kommer til å blande kaken med litt smørkrem og lage cakepops av det en dag jeg har lyst. Nå ligger den i frysa og venter.
Så da ble det full fart med en eplekake i stedet. Gleder meg allerede, for denne vet jeg smaker. Fint med helg, men ukedagene er også greie. I morgen er det første vinterdag. Hverdagsmiddag med familien blir det da! Fårikålgryta skal på plass!

torsdag 3. oktober 2019

Meg.

Nei, jeg har ikke visst ikke så mange nærbilder av meg selv. Vanligvis tenker jeg ikke over det, men så var det noen som skulle ha et bilde av meg da. Jeg lette som en gal, men det var ikke stort å velge i. Det er vel min egen skyld også, for jeg ber sjelden noen å ta nærbilder av meg. Her knipset jeg meg selv med selvutløser, da jeg var klar med votter og pannebånd jeg har strikket. Møsteret har jeg fikset selv og arbeidet var klart i mai, men jeg måtte vente helt til nå i høst for å bruk det. Nå er det kaldt nok!



Så noen ganger setter jeg opp kamera på stativ og knipser med selvutløser.

Her er dagens bilder. Dette ble et skikkelig egoinnlegg! Hurra for høsten!
Sånn nå begynner ting å komme på plass her. Livet har vært som været ute noen dager. I et tåkehav, ser man ikke klart! Snart leverer jeg to ting til prøvetrykk, en kunstkalender  for 2020 og en adventshistorie. Så spennende å se om det blir bra. Ellers er to andre opplegg snart i boks, og enda er det bare oktober. Så godt å kunne puste litt igjen. De siste ukene har liksom ikke dagene vært lange nok. Sola har skint, men jeg har snudd meg vekk fra det og jobbet. Ja, sånn er det jo for de fleste i hverdagen, så det er greit. Men stille blir det ikke nå heller, for jeg liker å ha noe å gjøre hele tiden.

søndag 29. september 2019

Siste dag i september....


Men enda er det mye farger å se. Kaldere vinder rusker i oss, og det er snart tid for å ta fram varmere klær. Vemodig? Ja, litt, men samtidig er det så fint med alle skiftningene i naturen. 
Når sola skinte på gyllent løv i helga, ble det stemning og når himmelen fyltes av regntunge skyer, ble det virkelig liv i vinden. Det føltes som om jeg kunne fly avsted! Nå begynner det! Sakte forandres naturen i høsten. I morgen er det oktober, og mye løv har allerede falt av trærne.


Enda er det både insekter og blomster der ute, og som sola kan varme en septemberdag! Men nå venter andre tider, for i morgen er det oktober.


Se den soppen av en sky jeg tok bilde av i går kveld!Lurer på hva slags vær de fikk under den raringen! Her kom det ikke en regndråpe. Men i dag ligger tåka over skogen, og det er bare å kjenne på roen som omslutter alt og alle. Det går mot kaldere tider.

torsdag 26. september 2019

Høsttegn....

 Høstjevndøgn har det vært! Jeg har plukket harekløver og laget en krans til høstens ære.


 Haren hoppet rundt meg. Den likte visst også kløver.

Slutten av september kan være så fin. De siste dagene har bydd på sol og varme, vakre solnedganger og milde vinder.

Svaner i solnedgang er fint. Ikke alle bilder ble klare, men jeg synes de ble nesten som malerier.

Nå går det ubønnhørlig mot mørkere tider, mer innekos og tid for både stearinlys og varme pledd.

Det er bare å takke for i år til sommeren, og vente på mer farger i naturen. Enda lyser det i blomster både her og der, men høsten overtar mer og mer for hver dag.

Sånn er det bare. Variasjonen i årstidene er fint det, synes jeg. Det bare å se etter flere høsttegn.

tirsdag 17. september 2019

Kake og mat!


Kake? Ja takk, sier jeg, selv midt i uken. Kan man det da? Selvfølgelig. Det gjelder bare å velge noe som er uten for mye sukker. Her ble det en mandelbunn med sukrin i stedet for sukker, masse frukt og bær. Om du vil ha fete saker som iskrem, pisket kremfløte eller en tykk vaniljesaus ved siden av, er jo din sak. Jeg tok en skje lettrømme. Pærene er kokt i saft uten sukker, så de fikk den fine fargen.

MANDELBUNN
200 g mandler
3 egg
50 g sukrin eller vanlig sukker
Kjør alt i hurtigmikser og bre det ut i en 20-22 cm kakeform.
Stek den ved 160 grader i ca 40 minutter.

Mat må man ha til familien. Jeg liker å forberede meg med forskjellig. Det er godt å ha i frysa, og lettvint å ta opp til en rask middag. I går ble det steking av 50 kjøttkaker, laging av kjøttboller og et par kjøttpuddinger ble det også. Blomkål ble forvellet til en god suppe en eller annen dag. Fårikål ble det til middag, for det hadde vi virkelig gledet oss til.

Artig å lage kjøttboller. En sånn plastposekakesprøyte ble fylt med medisterfarse og så klipte jeg av en passende tupp. Etterpå var det bare å sprøyte ut et par centimeter av gangen, kutte det med en kniv og så var kjøttbollen på plass i kokende kraft. Gleder meg til ertesuppe!

Nypesuppe har jeg også laget litt av. Med et melisdryss, ble det jammen tanker om en vinter som skal komme. En skje med is måtte til og gjett om det smakte. Koselig å planlegge middager og desserter. Jeg lager ofte opp matretter en dag i uka, så er det mye som lett kan lages til fort de andre dagene i uka.Herlig å forberede mat. I dag blir det rester av fårikål!

mandag 9. september 2019

Hverdagene kan feires.

Det begynner å bli høst og hvorfor ikke feire hverdagen. Jeg skulle bake eplekake og skrelte tre epler. Skall og kjernehus ble kokt i 2 dl vann, krydret med litt nellik og ingefær, tilsatte litt sitronsaft, kanel og honning.

Væsken ble silt av. Så hadde jeg eplegløgg med hakkede mandler og rosiner. Skallene smakte, så jeg spiste noen av dem også, før jeg kom på at de kunne brukes til kakepynt.

Kaken er en helt vanlig mørdeigkake, med epler. Jeg kjørte hele deigblandingen sammen i hurtigmikseren. Da gikk det så fort.

100 g smør
1 1/2 dl sukker
3 dl hvetemel
1/2 ts bakepulver
1 egg
Klem deigen ut i en 20 cm form. Skrell og del tre epler i båter og trykk dem ned i deigen.

På toppen blandet jeg en rømmeblanding. Et beger med laktosefri lettrømme, men du må gjerne bruke det som egentlig skal være der, skikkelig sæterrømme, 1/2 dl sukker, 1 1/2 ts vaniljesukker og to egg.
Stek den ved 180-200 grader. Min ovn steker ikke jevnt, så kaken ble litt mørk på ene siden. Men hva gjør det?
Jeg har aldri forsøkt meg på sånt før, men det står en lignende oppskrift i Norsk Ukeblad denne uka, og det måtte jo prøves. Epleskallene ble dandert til en rose og så drysset jeg på litt melis og hakkede mandler. Om det smakte? Fortreffelig. Litt sånn stekt ostekakesmak med epler. Vil du ha litt ekstra, er det bare å ringle over litt karamellsaus og servere med is eller pisket krem. God helg når den kommer!

tirsdag 27. august 2019

Min halmdukke.

Da jeg var liten lagde farmor halmdukker til meg når kornet ble skåret om høsten. Jeg har fortalt om det før, men viser det igjen. Fine minner fra den gang de brukte ljå, selvbinder, selvbindergarn og kornnekene lå i fine rader på jordet. I dag er det ikke sånn. Kornet blir tresket av store maskiner. Halmen som legger seg etter maskinen, er så kortkuttet at det er ikke mulig å lage annet enn kranser av det. Men jeg fant noen aks de hadde utelatt!

Langs jordekantene og der det var for bløtt, struttet kornet fortsatt så fint. Morsomt å forsøke seg på en farmordukke til pynt.

Farmor samlet aksene sammen og lagde hode, armer og kropp. En krans av korn ble hår og så var det en flettekrans på toppen. Hun brukte slett ikke ståltråd, som jeg hjalp meg med. Nei, alt var halm og rundt hendene på dukken knyttet hun selvbindergarn. De var kreative i de tider også. Jeg kjenner ingen som lager sånne i dag, men svenskene er fortsatt flinke med halmarbeider har jeg sett.

Fine barndomsminner for meg, og nå har jeg delt det med deg.