Hvitveisglede

 

Hvitveisenger i våren, kan det bli bedre? Her bugner det av blomster og uken som gikk, hadde sol og varme.

Jeg måtte forsøke å lage hvitveisblomster av melis.

Blomstene ble først studert godt. Så sprøytet jeg ut blomster i hvitt, malte litt her og der med gul og grønn konditorfarge, før de ble satt på kakebitene.

Joda, de lignet nok til at jeg ble fornøyd. Ekte hvitveis er giftig, så da må man jo lage noen selv som er spiselige. Disse kakebitene forsvant fort i helga. Men jeg har mange hvite blomster igjen til en annen maikake.

Skikkelig vår

Her er det vår nå. Denne uken har vi mye sol og da springer vårblomstene ut i hagen og i skogen.

Insekter og sommerfugler koser seg på stubber som avgir sevje i det varme været.

Froskene leker i dammene, og snart blir det rompetroll.

Fuglene bygger reder. Men dette er et rede fra i fjor som lå opp ned på bakken. Jeg satte det opp i treet igjen og kanskje noen flytter inn? Jeg vet ikke om fugler liker gjenbruk?

Aprilkos

Stæren synger der ute! Veldig fint å høre på. 

Så var påsken over for denne gang og det er tilbake til hverdagen. 

Det er midten av april og her blomstrer krokus, snøklokker, påskelinjer, blåveis og hvitveis allerede. Det gror og grønnes overalt i våren. 

Det ble en liten tur til Smögen i slutten av påsken, og vi fikk virkelig et vakkert vær.

På påskeaften var vi med og så på "påskbrasan" og det var så stemningsfullt i kvelden.

Det ble fine turer i naturen, men også langes bryggekanten i solskinn!

Godt å kjenne at sola varmer igjen og vandre rundt i steinbrudd og på svaberg. Jeg fikk meg en tur til Månestenen også, før vi vendte nesa hjem igjen.

Denne uka blir jo kort, så nå er det snart helg igjen. Det regner litt her nå, og det vil vel få alt til å gro enda mer. 

Klar for påske!

 

Nå er jeg klar for påskekos. Herlig å markere høytiden, og ikke minst få litt gulfarge på tilværelsen.

I går så jeg en vakker sommerfugl og linerla er allerede på plass der ute.

Selv om det fortsatt er snø her og der og kuldegrader på nettene, så blomstrer det. Til og med hvitveisen er i knopp i hagen. Jeg tok med meg noen inn for å glede meg over de hvite blomstene.

Godt med noen rolige dager framover og om været blir like fint, kan det bli mange turer ut i våren også.

Jeg koser meg allerede, og jeg håper du også får fine dager og opplevelser.

Siste dag i mars

 

Morsomt å møte rådyrene i snøen. De var så nysgjerrige på meg.

Det ble like godt et maleri av opplevelsen!

Hestehoven strekker hodene gjennom snøen, så våren er på gang, selv om det er kuldegrader på nettene.

Nå pynter jeg til påske og ønsker april velkommen. 

Nærmer seg.....

 

Det nærmer seg påske, og det er koselig med litt kreativitet til det. Her hadde jeg en krans liggende, og den ble pyntet med eggeskall, silkeroser og blomster av eggekartonger.

De ble da skikkelig søte og lett var det også å lage de blomstene.

Jeg hadde en fin sort ekse liggende. Den fikk bli borddekorasjon i helga med kongler, tørre roseblader og never i den ene delen.

Den andre delen fikk et kubbelys og en vase med vårblomster. Men jeg tok ikke bilde av at jeg satte lyset i en skål med høye kanter. Jeg skal jo ikke ha brann i de pappeskene heller.

Noen påskekaker ligger allerede i fryseren og venter. Det er godt å forberede seg litt og ikke minst glede seg til det som kommer. 

Det nærmer seg.......

Fortsatt vinterlig

 

Nå hadde jeg pyntet på terrassen og så kom det jammen enda mer snø. Nei, vinteren er visst ikke over enda. Jeg legger over det et klede på natten, få de ikke fryser. Etter hvert vil de vende seg til kulda der ute. De store sviblene klarer seg flott, for de er kunstige!

Isbiter var det i går, men i dag har de smeltet til vann. Mildværet tar for seg, men det kommer vel til å fryse på i natt.

Gøy med is, men det er mest gøy i solskinn!

Dette bildet tok jeg i går. Det er ikke annet å gjøre enn å vente på flere solskinnsdager. God helg!

Dagbok, min nye roman

 
Nei, dette er ikke en trykt bok, men en pdf-fil som du kan lese på telefonen eller data. Jeg selger den gjerne til deg om du kontakter meg på messenger. Da får jeg fin mailadresse og du får mitt vippsnummer. 

Dette er en ny roman har jeg skrevet ferdig. Vil du lese den, så kan du kontakte meg på messenger. Da får jeg din mailadresse og du betaler kr 100 til  meg på vipps. Jeg sender deg en pdf som du kan lese på data eller telefon.

Boka er på 228 sider, og handler om det å skrive dagbok. Har du skrevet det selv noe gang? Det er mye vi kan skrive der, som ikke andre får lese noen gang. I min roman finner Ada en dagbok i et gammelt hus. Hun leser og leser, og vil vite mer. 

Her er litt av begynnelsen :

DAGBOK

Forundret sank hun ned på gulvet og ble sittende. Der rett foran henne mellom sagflis, skapdører, planker og gamle ukeblader, lå ei bok. Med store bokstaver sto det et navn på framsiden. ADA. Hennes eget navn? Så merkelig. Hun bøyde seg fram. Den lange luggen falt ned foran øynene. Hårlokken fikk hun irritert bak øret, før hun løftet boka opp. Den var grå av støv. Hun blåste vekk det verste og bladde forsiktig.

En vakker håndskrift fylte sidene. Ordene fanget henne. Hun leste litt her og der, og var snart oppslukt. Sola tittet inn av vinduet og ga et eventyrlig lys i det dunkle rommet i andre etasje. Det var som en hilsen fra en annen tid.

-

«Vemod, er som en strøm i en elv. Livet er en gåte. Hva venter? Pusten til et dyr i rimfrosten, er det som lager stemning i den kalde luften med drømmetåke. Hjertet mitt skjelver. Jeg elsker ham.»

Plutselig, rant tårene nedover kinnene. Hun sukket og leste de samme ordene en gang til. Så lettrørt hun var nå? Hun fiklet med kjedet sitt i halsen og snufset.

Da Fredrik ropte, klarte hun ikke svare med det samme. Fort puttet hun boka under noen planker, gikk ned trappa og inn i kjøkkenet. Enda, ville hun ikke å dele den med noen. Først måtte hun selv lese litt, og finne ut hvem denne Ada var.........

 

Godt å tenke vår!

 

Klosterklokkene er i blomst allerede, og det er mars. Været har vært nydelig en stund, men nå er det grått. Uansett vær, så er våren på gang den.

I går ble det en liten båltur til lunsj. Jeg er heldig og kan gå rett over veien, så er jeg i skogen. Her sitter jeg er kvarter hjemmefra og føler meg langt inne i de store skoger!

Fortsatt holder vinteren stand, men under den har våren startet sin jobb mot grønne sletter og hestehov. Det er godt å tenke på. 

Ny uke mot vår

 

Ny uke, og våren banker på om dagen. Vi har hatt noen fine dager i det siste. I natt kom det regn, men sola er framme på en blå himmel nå. 

Jeg har kost meg med å lage et papirbilde i helga og bildet henger nå på veggen min. Kanskje jeg burde lage et for hver årstid tenke jeg etterpå. Dette ble jo vinterbildet. Men det hadde vært fint med et vårlig bilde i friske grønnfarger. Så kan jeg bare bytte det ut i rammen etter som året går sin gang.

Jeg jobber fortsatt med helsa i det nye året og håper jeg snart spretter av sted innover skogen. Men enda er jeg for "tung" ser du!

Men denne lille ugla er våken i våren. Jeg møtte den inne på hogstfestet i går. Den satt i et tørt tre og fulgte meg med øynene der jeg gikk og snek på den med kameraet. Så artig når det livner  skogen igjen og ikke minst når snø og is forsvinner og jeg kan gå  hvor jeg vil igjen. 

Ha en fin ny uke dere!

Morsdagskake

 

Kake skal mor få i år. Jeg har bakt. Ofte baker jeg til meg selv på denne dagen, men i år bakte jeg altså til min mor. Det ble et sukkerbrød med krem inni og karamell på toppen. 

Koselig å pynte kake og markere denne dagen med det! Uten mamma, ingen meg. Hun har lært meg masse, og en av tingene er å vite hvilket mot det kreves å godta forandringer livet bringer oss. 

Vi får telle våre velsignelser, og glede oss over det vi har oppnådd, hva vi har og hvem vi er. Gratulerer til alle mødre!

Mormors potetlomper

I dag var det om potetlomper på Godmorgennorge! Da jeg var liten fikk jeg hjemmelagde potetlomper hos mormor. Når jeg av og til kom til henne etter skolen, var jeg gjerne sulten. Hun tok alltid vare på rester, så en og annen kokt potet lå ofte i kjøleskapet. Hun knadde raskt opp en potet med gaffelen og blandet inn en knivsådd salt. Så blandet og knadde hun det sammen med gaffelen til det ble litt seigere. En spiseskje eller to med hvetemel ble blandet inne. Så ble deigen knadd sammen. "Minst mulig mel!" sa hun alltid. For lompene skulle ikke bli tørre og harde. Hun delte deigen og trillet de til to små golfballer. Av en potet ble det to lomper.

Stekepanne ble satt på, så den skulle bli god og varm. Mormor la ut et bakeklede på en spekefjel, drysset på litt mel, la på deigen og la klede over det igjen, før hun klemte deigkulen flat med en annen fjel. Forsiktig vippet hun leiven ut i den tørre, varme stekepannen. Så godt det duftet!

Jeg la min deigklump mellom litt plast og det fungerte også fint. Hos mormor spiste jeg alltid de lompene med gul ost og salt pølse mellom lagene. I dag hadde jeg ikke pølse, så det ble prim i stedet. Smør og brunost hadde også smakt godt. Gjett om jeg koste meg, med lomper og minner etter mormor.

Minihus

Her er et hus jeg alltid har hatt et forhold til. Nå gjenskapte jeg det som et minne. Det ble et lite minihus i fyrstikker, papp og lim. Det virkelige huset er borte for mange, mange år siden, men vi har bilder av det.

Før det ble revet var det slitt av elde. Rødfargen hadde blitt nesten brun og vinduene hadde ikke stort hvitmaling igjen . Noen vinduer var ikke der lenger en gang. Men inngangsdøra holdt huset lukket og det var ingen andre enn mus som bodde der de siste årene. Mitt lille hus ble som jeg husker det, slitt og morkent.

Artig å gjenskape det som et minihus, og mine minner følger meg nok resten av livet.......