onsdag 2. desember 2020

Juleglede del 2, adventshistorie





 

Hvor ble det av snøen, tenkte Mari? Hadde det kommet snø, så hadde hun spurt den mannen om hjelp til å måke. Hun hadde ikke så mye som en spade en gang! Men det bare regnet. Desember var det, og ikke noe minnet om jul der ute. Katten kom sakte gående fra gården som vanlig om morgenen. For den, var visst alt som før. Bortsett fra at han var våt da.

Borte ved tuntreet på gården var det en som kniste og lo. Gårdsnissen Anskar nikket og tittet etter gutten. Det var humor over ungdommen! Hinke av sted på den måten hadde ikke gamlefar på gården klart. Gammel og gammel? Han var det ikke mer enn litt over seksti den karen! Men det var trist at Osvald ikke var på plass på første desember. Han hadde falt ned fra hengeren, da han kjørte korn tidlig i høst, og brukket både en arm og et ben. Det var ikke mye fart i han enda? Han ville liksom ikke trene seg opp igjen, og hadde unnskyldninger om at han var blitt gammel og satt.

Nissen undret seg. Selv var han mye eldre, men gammel anså han seg da ikke å være enda? Guttungen hadde overtatt det hele her på gården. Han var jo rettmessig arving, etter sin onkel. Jordbruksskole var gjennomført og agronom var han visst også, men han hadde virkelig tenkt å se seg om i verden før han ble bofast, som han sa. Men så var det onkel da? Han klarte jo ikke å melke en gang med den ødelagte armen. Nå var det snart tre måneder siden, og legen hadde sagt at han måtte trene masse, men det hadde visst ikke nådd inn i hans hode, enda…..

Lett var det ikke for noen av dem, men sammen skulle de nok klare seg. De burde hatt kone begge to, mente nissen. Han savnet damer på gården. Mot jul pleide de alltid å sørge for ham. Disse mennene hadde visst helt glemt at det var noe som het å stelle med de som hjelper til i det skjulte?

Han visst godt hvem som hadde lekt med skoen, og det var ikke katten. Det var kaldt i lufta, så han knepte igjen jakka. Han sukket og gikk av sted til hønene. Hver dag nå måtte han redde eggene som hønene hadde lagt om natten. Hanen var som gal om dagen og gol og hakket på alt han så. Om han ikke ga seg snart, så ble han vel bli til suppe før jul. Det var visst det eneste Osvald klarte å lage selv. Suppe. Det var ikke mat for nisser……

Fortsetter.... HER

 

 

2 kommentarer:

Jorunn sa...

👍😄🎄🎅🤶

naturglede/Randi Lind sa...

Hallo Jorunn, ja så var jeg i gang igjen. Jeg klarte ikke la være. Det er jo en tradisjon for meg. Mer i morgen!