onsdag 23. desember 2020

Juleglede de 23-24, adventshistorie

Per vinket fra sleden og Mari var ikke sen å be. Snart satt de to side om side i sleden, og hesten kjørte av sted nedover mot kirken. Per holdt godt rundt henne og lo hjertelig.

«Jeg har kjøpt meg hest! I går! Det er en de hadde på nabogården! Dette er en julegave til meg selv, og deg kanskje? Vil du dele gaven med meg? Gjett om vi kan ha mange eventyr med denne da. Tenk å ri i solnedgangen en sommerdag, eller tidlig en vårmorgen når fuglene synger og som nå? Så ofte vi vil, kan vi fare av sted!»

Mari nikket mange ganger og smilte. Tårene trillet av vinden, men også av takknemlighet. Hun hadde ønsket seg en sledetur i gave til jul, og så fikk hun det med Per! Han måtte jo ha lest tankene hennes? Ingen hadde hun sagt det til? Det var jo magi. Nissemagi? Hun måtte le.

«Vet du hva? Jeg tror nissen har en finger med i spillet, for jeg har jammen gave til hesten jeg. Det var tenkt til deg egentlig, men du kan jo få mer av det siden. Jeg vever bånd skjønner du, i flere farger. Jeg tenkte du kunne henge det til pynt på kornnekene dine foran døra. Men det hadde vært fint å flette de inn i manen på hesten. Så blir den julefin!»

Nissen lo så tårene trillet. Ja, han hadde hvisket dem i ørene i ett sett og dette ville han ikke gå glipp av. Da sleden fòr av sted, satt han på stigtrinnet bak på sleden og lo. Han lo så han glemte å holde seg fast. I en veldig fart gikk han gjennom lufta. Klærne flagret og han viftet med armene som en fugl. Hvor ville han lande nå?

Han havnet på hodet i snøen. Han klarte å komme seg opp igjen og fikk snøen ut av munn, nese og ører. Litt irritert ropte han på Nordavinden, for det var et godt stykke å gå tilbake til gården. Men denne gangen kom det ingen hjelp. Han forsto at det var ikke lurt det han hadde gjort, igjen….

Det var bare å begynne å gå. Han strevde seg fram i den løse snøen og lovet seg selv at han måtte tenke seg bedre om en annen gang.

De to i sleden smilte til hverandre og var enige om at de begge hadde fått de fineste julegavene dette året. De sang og tøyset, før det var tid for å kjøre hjem igjen til fjøsstellet. Per inviterte henne med, og hun fikk låne en kjeledress til å trekke utenpå klærne.

Først fikk de selet av hesten og børste den, før de gikk til fjøset. Per viste henne de tre nye kalvene, som hadde blitt født i desember. Hun fikk klappe de så mye hun ville. Hun elsket det, så snart satt hun midt i halmen med dyr rundt seg på alle kanter.

Da julen ringtes inn, hadde alle samlet seg i huset på gården. Foreldrene til Mari var litt skeptiske først, men forsto snart at det ikke bare var Oda som hadde funnet tonen med en mann.

De ble mange rundt bordet den kvelden og stemningen var som om de hadde kjent hverandre bestandig. Osvald leste juleevangeliet med innlevelse. Etterpå begynte han å synge bordverset, som de alltid hadde gjort der i huset. De unge kunne det ikke, men det var vakkert å høre de andre synge.

«Gledens Herre vær vår gjest, ved vårt bord i dag.

Gjør vårt måltid til en fest, etter ditt behag.»

Ute i låven sto nissen og så på den digre grøtbollen Osvald hadde båret ut. Han hentet grøtspannet sitt og fylte det opp til randen. Nå ville alle bli lykkelige når han kom hjem til Vinterland. Men han passet vel på å gjemme igjen litt grøt, smeltet smør, kanel og sukker. Han smattet og spiste bittelitt selv, men så lot han resten være igjen til katten.

Alle hadde visst fått juleglede i år. Han hadde gitt hesten en siste klapp og katten hadde fått det beste den visste, grøt! Menneskene var fornøyde, og revene hadde fått sitt. Per hadde spikret opp mange koteletter på en tømmerstokk i skogkanten. Der spiste de to revene seg mette i mørket og mer var det igjen. At det var et viltkamera som knipset og tok bilder av dem, merket de ikke.

Månen seilte sin bane over himmelen og stjernene blinket. Julefreden senket seg over bygd og by. Nissen lot Nordavinden føre han av sted og han kjente at han var fylt av grøt og juleglede. Han vinket og ropte ut i natten:

«Gledelig jul til store og små, ta vare på hverandre i tiden som kommer nå.

Dager kommer og dager går, kan du drømme, så kommer jeg tilbake neste år…..

Slutt! 

Så var det slutt for i år. Håper dere har hatt en fin opplevelse med dette  juleeventyret mitt. Ønsker dere en vakker jul, og håper koronaen holder seg lagt unna oss. Så kan vi feire jul, om enn på en annen måte enn vanlig. Nyt dagene og ta var på hverandre, så blir det juleglede i år også!

 

 

 

6 kommentarer:

Tove Steinbo sa...

Kjære Randi.
Nå har jeg brukt en tidlig morgen til å lese alle kapitlene i den fine julehistorien din, og jeg har kost meg. Tusen takk.
Jeg ønsker deg og dine en god og fredelig jul. Håper alle er friske.
Beste hilsener fra Tove/fargeneforteller

naturglede/Randi Lind sa...

God morgen Tove, og tusen takk. Så hyggelig du tok deg tid. Håper du har det greit i koronatiden og at julen blir fin med mange gode opplevelser. Ønsker deg og dine en vakker jul. Klem fra meg :)

Jorunn sa...

Tusen takk for et fint juleeventyr i 2020 Det trang vi i disse koronatider 🌞

Ha en flott og god jul, Randi 🌞🤶🎅🎄⛄

naturglede/Randi Lind sa...

Ja, det er rare tider Jorunn. Nyt dagene og samle minner. God jul!

fruensvilje sa...

dette var en koslig slutt på ditt vakre jule eventyr ,og da ønsker eg deg en riktig god jul

naturglede/Randi Lind sa...

Tusen hjertelig Fruensvilje. Ønsker deg og dine en vakker jul. Kos deg. Klemsiklem🎄