tirsdag 10. desember 2019

Adventshistorie 10, En gnist av juleglede....


10
Tuva listet seg ned trappa. Hun hørte tante og onkel inne fra stua. De lo og tøyset, som de pleide når ungene hadde lagt seg. Skulle hun si fra at hun gikk ut tro? Ville hun få lov? Hun kunne jo skylde på at hun ville gå ut å tenke litt for seg selv, nå da det gikk bedre med mamma. Som sagt så gjort.
Tante løftet på øyebrynene, men nikket. 

«Ikke bli lenge da Tuva, og si til meg når du kommer inn igjen er du snill. Jeg liker ikke at du er ute alene i mørket. Jeg har jo lovet å ta godt vare på deg vet du!»

Tuva ble stående ei stund på trappa først. Katten kom og smøg seg rundt beina hennes, og hun bøyde seg ned. Hun klappet den, mens øynene hennes vendte seg til mørket. Hun så en liten bevegelse av noe borte ved det store eiketreet. Rolig gikk hun likevel ned til låveveggen. Der tok hun opp lua hans, og dreide den rundt noen ganger, før hun satte den på seg. Det gikk ikke mange minuttene før lua var av. Han var der med det samme. 

«Jaså, du måtte komme da? Tro ikke at du skal få lua mi.»
Han dro den nedover ørene og lo til henne. Hun var like rask, og slik holdt de på ei stund. En gang hadde han lua, så var det hennes tur. Til slutt rullet de rundt i snøen, og hun skrek for det ble iskaldt på ryggen. Gjett hvem som dyttet snø oppunder genseren hennes? Snart var de fulle av snø begge to. Plutselig tok Ole et godt tak rundt ansiktet hennes og kysset henne. Forundrer gjengjeldte hun kysset og lå helt stille. Like fort som kysset hadde kommet, spratt han opp og gikk. Han børstet av seg med lua, mens han småsprang fra henne. Ved enden av låven snudde han seg og vinket.
«Hei da, ser deg i morgen om du tørr!» Så var han borte.

Tuva ble liggende i snøen ei lang stund. Hun slikket seg på leppene, og stirret inn i mørket. Var det mulig å bli så fort forelsket? Hun ønsket natten var over, men den hadde ikke begynt engang. Hun ristet på hodet, reiste seg og gikk inn for kvelden.
Da hun igjen lå under dyna, undret hun seg på hva som nå ventet. Gnisten i henne hadde begynt å gløde. Den varmet henne der inne i hjertet. Hva ønsket hun helst å oppleve?  Drøm, eller virkelighet? Drøm, eller…….

Fortsetter....

2 kommentarer:

Rita sa...

Fine Randi, skriver så vakkert!! Ønsker deg en fantastisk fin adventstid, her er det blåsbortdagen i kveld.... det uler og bråker i kriker og kroker og det er storm i kastene. Men vi har vært ute en vinternatt før så det går vel bra :) Stor klem

naturglede/Randi Lind sa...

Tusen takk Rita. Koselig du leser med!Her er det også blåst i kveld. Det knaker i huset. Koser meg en en julekonsert på TV og stearinlys. Koselig. Klem til deg i advent!