fredag 13. desember 2019

Adventseventyr 13, En gnist av juleglede....


13
Idet hun lukket bildealbumet kjente hun at Skogstuva ble ett med Bytuva. Hun ble liksom hel og smilte til tante. Tante var ikke så fremmed likevel. De var så like hverandre, der de kunne drømme seg vekk og fantasere om hvordan de før dem hadde levd. Tuva lente seg tilbake i stolen og stirret inn i flammene som slikket oppover trestykkene. En gnist var nok til å tenne hele bålet. En liten gnist av glede ville gi henne en stor juleglede. Det kjente hun nå.
Utover morgenen følte Tuva seg helt fin igjen, og tante trakk et lettelsens sukk over alt det hadde gått bra.  Da Mats kom ned, satt hun påkledd og klar for en ny dag. Hun vinket og smilte.

«Syvsover er du! Her har jeg sittet i timevis og ventet. Skulle ikke vi være med onkel i dag da? Juletre! Du husker at vi skulle hente det vel?»

Mats klødde seg i hodet så håret sto til alle kanter. Han forsto ikke hvorfor Tuva var oppe allerede. Hun pleide da å være den som var verst å få opp om morgenene? Hun lo og fortalte hva som hadde skjedd. 
Litt seinere hadde onkel satt fjordingen Birk foran sleden, og hele familien trykte seg sammen under skinnfellen. Dombjellene klang og snøen sprutet da de dro av sted innover skogen. Tuva koste seg. Onkel smattet på hesten og vinterlandskapet var så vakkert. Hun hadde mest lyst til å gråte. Tårene trillet, men det gjorde ikke noe. Vinden blåste dem i ansiktene, så det glinset i tårer på alle kinn. Tante holdt rundt henne og alle skrattet og lo av glede. Det var lille julaften og stemningen var på topp.
Onkel hadde merket et tre tidligere på høsten, så de fant det lett. Ei stor rød silkesløyfe lyste fra toppen av ei flott gran. Tuva fikk forsøke å hugge det ned, men Mats overtok etter hvert. Snøen fra treet drysset ned over han, men han brydde seg ikke.

De tente bål og grillet både pølser og brødskiver med ost. Kakaoen var varm, og Tuva hadde aldri opplevd maken. Det rare var at hun visste at etter dette, ville aldri jul i byen bli det samme. Hun hadde opplevd noe godt, og julegleden formelig bruste i henne. Bare mamma kom nå, så ville det bli fint.
Fortsetter....

Ingen kommentarer: