Adventskalender, del 16

16

Kåre smilte stort! «Når huset har stått tomt så lenge, må der ses over før vi setter på strømmen igjen. Går det bra med deg? Jeg har fortsatt litt vondt i ribbena, men dette skal jeg da klare. Rørleggeren er der nå. Det er vann i kranene igjen og toalettet fungerer som det skal. Blir du med eller?»

Sammen kjørte de i bilen hans oppover bakken og ikke lenge etter lyste det koselig fra vinduene i det lille huset. Nina gikk fra rom til rom og kjente seg skikkelig glad for første gang på lenge. Olga skulle ikke ha så store summen i leie heller, så hun kunne slippe å jobbe ekstra hele tiden. Lønnen for den vanlige jobben ville holde til det meste. I morgen skulle hun handle etter jobben, og så fikk de se hva de fikk til i det lille huset. De låste døra da de gikk. Kåre lovet å komme tilbake når hun skulle sette inn flere lamper, kjøleskap og komfyr. 

Den natten sov ikke Nina stort. Hun drømte og drømte om hvordan det skulle bli. Tenk at de kunne være så heldige. Per likte Olga og huset, så han kom til å trives. Med slektningene på gården her, ville de klare seg fint. Kåre! Hva med Kåre, tenkte hun i det hun sovnet. Kinnene skinte av rødme og hun smilte i sovne.

Den hvite nissen vandret hvileløst omkring i natten. Huset var låst nå. Klart han kunne gå inn likevel, om han gjorde seg usynlig, men han følte at hans tid der var over.

Jul så hva som skjedde hos menneskene og ønsket seg det samme. Kinnene ble varme da han tenkte på den vakre nissejenta han hadde truffet for noen dager siden. Men hun hadde oversett han helt, fordi han var uten farger. Han bøyde hodet og kjente at han var skikkelig lei seg. «Gi meg en sjanse,» hvisket han ut i natten. «Gi meg en sjanse! Jeg kan forbedre meg!»

Plutselig sto Kong Vinter foran han og kinnene ble iskalde igjen.