søndag 3. desember 2017

Min adventshistorie, del 4



                                                                       JULEDRØM
4
Erle lot kattungen holde på ute i kjøkkenet og gikk inn i stua. Ryddig hadde hun det ikke enda, så om den rotet det til mer, gjorde det ikke noe. Den roet seg nok etter hvert, men det tok tid.
Erle hadde strikket en god del og drukket enda mer kaffe innen det ble stille der ute. Da hun tittet inn i kjøkkenet måtte hun smile. Der midt på bordet sov den lille katten i strikkelua hun hadde hatt på seg før på dagen. Forsiktig hentet hun en skål med melk og satte det på gulvet ved vedovnen. Den fikk bli husvarm, så fikk de se hva hun skulle gjøre. Hun likte katter. Hennes døde i brannen og sånn var det. Hun fikk være glad at hun selv kom seg ut i tide. Kanskje hun hadde fått seg en ny katt i dette lille, fresende vesenet? Hva skulle den hete tro? Var det en gutt eller jente? Hun smilte og gikk tilbake til stua mens katten sov videre. Jona hadde fulgt med fra vinduet og nikket blid. Nå kunne han fortsette med sitt.
Hedvik og Vesla kledde seg godt. De skulle ut og lage en diger snømann sammen. Kram snø var det beste Vesla visste.
«Mamma, kan vi ikke lage en snømann til Erle også? Hun trenger en mann sa du!» Hedvig lo og hysjet på henne.
«Du må ikke si det så Erle hører det, men en snømann kan hun jo få. Ta med den gamle hatten og skjerfet i gangen, så går vi dit først.»
På veien oppover rullet de snøballer og de ble kjempestore innen de var foran det lille huset.
De vinket til Erle da de så henne i vinduet og Vesla maste om at hun også måtte få være med. Hun løp opp trappa og åpnet døra før Hedvik fikk stoppet henne. Der raste den lille katten ut mellom bena på henne. Den var ikke til å stanse. Vesla sto forundret og så etter den.
«Der var du jo Hektor. Har du besøkt Erle du da? Skynd deg hjem så får du mat!» Erle som sto i døra, rødmet. Hun lo litt usikkert. «Jeg trodde det var en villkatt jeg, så jeg tok den inn i går. Jeg mente ikke å stjele katten deres!» Men Hedvik bare lo og forklarte at den kattungen plutselig hadde dukket opp ved matfatet for et par dager siden. Vesla pekte etter katten. «Vi har kaldt han Hektor, for det er en guttekatt sier pappa. Den finner på masse ugagn og vimser rundt som spinnvill, når den ser oss!»

Da kvelden kom, sto det er diger snømann på utsiden. Den hadde fått en lyslykt ved føttene og med hatten på snei ble den riktig fin. Erle vinket til han før hun slukket lyset og gikk for å legge seg.

Jona hadde lært seg å bli usynlig og gå inn og ut av hus uten at folk oppdaget det. Han listet seg stille inn i gangen og så seg om, men han hadde glemt at han hadde kattepusen i helene. Ikke lenge etter var det kaos på bordet i det katten raste av sted og dundret hodet i vinduet for å komme ut. Han skrek til Jona, men alt Erle hørte var mjauingen. Brusglasset som sto igjen på bordet med en rest, skvulpet over og katten ble våt på labbene. Det likte den ikke. Sint slikket den forlabben og så forundret opp. Så godt det var! Ikke lenge etter malte den vilt mens den slikket videre fra sølet på bordet. Erle lo av den morsomme kattungen. Hun ryddet vekk det verste og løftet den forsiktig ned på gulvet. «Når kom du inn igjen da? Det var vel da de andre gikk hjem, tenker jeg! Her skal du få litt å spise.» Den protesterte ikke. Hun satte fram en skål med mat. Den spiste brødskiver og fikk i seg litt melk før den sovnet som en ball inntil vedovnen. Selv om hun strøk den varlig over den myke pelsen, sov den videre. 

Jona så på dem og ønsket at han også kunne fått litt omsorg, men sånn var det å være nisse. Ingen skulle se dem, bare merke at de var der. 

Fortsetter....

1 kommentar:

Jorunn Helene sa...

Så koselig lesing, hmm. jeg lurer på om katten Hektor slår seg til hos Erle. ? :)
Det er kos med slikt besøk, da.
Leser litt videre jeg :)