torsdag 14. desember 2017

Min adventshistorie, del 15



15
Julle skrek til av forskrekkelse. Han hadde lista seg opp trappa for å snuse litt. Nysgjerrigheten var stor etter at mer og mer av hukommelsen vendte tilbake. Kjente han denne damen? Han hadde ingen minner fra huset, men den damen? Han ville komme nærmere og krafset litt på døra. Da veltet feiekosten, som igjen veltet krukka med et lite juletre. Nedover trappa rullet det med et veldig leven. Han spratt til side for ikke å få noe over seg. Jona hysjet på han og overbeviste han om at alt var greit.



Ikke lenge etter så de ansiktet til Erle i vinduet. Hun så ganske forskrekket ut, men så smilte hun. Julle kjente det i hele seg, at nå var han hjemme. Han mjauet langt og hun åpnet døra for han. Bestemt strammet han seg opp og gikk innover i gangen. Alt luktet hjemme, både teppet på gulvet og alle skoene som sto der. Han begynte å male da Erle klappet han forsiktig. Ikke lenge etter hadde hun befridd han fra sekken og han sukket lettet. Visst hadde det varmet ute, men inne kunne han da ikke ha klær på. Erle sjekket pelsen hans skikkelig og hun kunne se at det bare var overhårene som var brent av. Ny pels hadde allerede vokst seg lang. 

Hun satte fram skålen hans og fylte den opp med ren fløte. Katten slikket det i seg før den sovnet på teppet sitt ved ovnen. Erle satt lenge å så på den før hun kom seg i seng igjen. Nå kunne hun sove, for nå var hun så lykkelig.

Utenfor sto Jona litt rådvill. Han hadde da trodd at Hektor skulle få bo i dette huset? Nå gikk ikke det lenger. Den lille katten ville inn den også, men Jona løftet den opp og bega seg inn over skogen. Harald ønsket seg en katt. En ung katt med alle tennene i behold ville han nok sette pris på.
Akkurat i det han skulle banke hardt på døra på huset i skogen kom bestefar Anskar. «Stopp det der! Ikke hverken Harald eller andre skal vekkes av at nisser banker på døra midt i natta! Du skremmer folk da og det skal ikke en nisse gjøre. Visst kan vi finne på noen morsomheter, men å skremme folk, er ikke lov!»
Han var bestemt i stemmen og viste vei til låven. Forsiktig åpnet han døra til stallen og så gikk de inn alle tre. Hesten humret til hilsen og lot dem ligge i kløverhøyet. Der var det varmt og godt og katten sovnet med det samme. Jona ble liggende å tenke. Han var egentlig heldig. Uten bestefar i nærheten kunne han fort funnet på mye tull. Så sovnet han også godt inn til katten og bestefar.
Ute blåste Nordavinden og lette etter steder der den enda ikke hadde vært. Sammen med den, kom det mengder av snø. Da var de godt at både mennesker, nisser og katter var trygt inne. Det knaket i trærne og hvisket i natten. Ikke en krok var trygg når vinden for fram. Snart var alle spor i snøen dekket og tilbake lå det et skikkelig vinterlandskap.
Vesla våknet tidlig denne dagen og ble helt forskrekket over all snøen. Hvordan skulle hun komme seg til skolen nå? Veien var jo helt borte? Tårene trillet. I dag skulle de bake og kanskje hun ikke fikk være med på det da?
Fortsetter…

2 kommentarer:

Jorunn Helene sa...

Så godt at katten Jolle kom hjem til Erle.
Og så bra at Jona ikke banket på i natten, nei ikke greit å være ung nisse. :)
Nå må jeg få meg litt søvn på morrakvisten.
Leser mer i morgen..eller på natten.
Klem i natten. :)

naturglede/Randi Lind sa...

Koselig med dine kommentarer Jorunn Helene. Nå er du snart klar med å lese alt jo. Det går fort mot julekveld nå. Ha en fin dag! Klem :)