fredag 8. desember 2017

Min adventshistorie, del 9



9
Erle gråt og jamret seg. Hadde hun brukket armen? Plutselig bøyde en mann bøyde seg over henne og hun ble redd. Hun så han ikke klart på grunn av tårene. Han lignet nissen hun hadde sett mellom trærne? Han hysjet lett på henne, satte seg ned på huk og stemmen var vennlig. «Knakk du armen eller forstuet du den tro? Ikke vær redd, jeg vil bare hjelpe deg. Jeg jobber i helsetjenesten, så kan jeg få kjenne litt på armen din tro? Han klemte litt her og der og hun satt helt rolig i snøen. En eim av skog og kvae fulgte mannen og Erle smilte forsiktig. Hun likte øynene hans, for det var nesten det eneste som var synlig i det skjeggete ansiktet. Hendene hans var forsiktige og varme. Det gjorde ikke vondt, så da var den vel heldigvis ikke brukket? De reiste seg og ble stående å se på hverandre. Han bukket lett. «Jeg heter Harald og bor der borte i skogen. Skal jeg hjelpe deg opp trappen igjen, eller klarer du deg selv nå?» Uten å tenke neide hun for han og sa takk. Han vinket da han gikk, og hun vinket tilbake. Lenge ble hun stående i døra og se etter han. Det var noe ved den mannen, noe vakkert. Han lignet nissen, men nisser var da bare fantasi? Hun feide den tanken vekk og gikk inn til seg selv.
Jona sto forundret og så etter henne. Trodde hun at den mannen var nissen, fikk hun jammen tro om igjen. Han var nisse for henne, og ingen andre. Nå hadde han lyst til å gjøre seg synlig for henne og virkelig vise at det fantes skikkelige nisser. Brått strammet han seg opp, tok fram alle fargene i seg og banket på ruta hennes. Det tok litt tid innen hun kom for å se. Han vinket og vinket og hun vinket litt usikkert tilbake med den friske hånden. Plutselig var det noen som tok et hardt tak i nakken hans og dro han bortover. Han skrek og viftet med armene, men kom ikke løs.
Jona ble redd da ferden fortsatte. 

Men så stoppet det hele. Bestefar Anskar sto der og så skikkelig sint ut. «Hva driver du med? Du skal ikke vise deg for menneskene om ikke du må. Hva vil Kong Vinter si? Erle skal ha fred og ro og ikke forstyrres. Hun ble redd, så du ikke det? Kanskje hun trodde det var Harald som kom tilbake. Nå må du begynne å tenke som en voksen nisse da! Gå hjem og kom deg i seng. I morgen skal jeg jammen finne en skikkelig jobb til deg. Du kan ikke bare drive omkring. Så, kom deg av sted!»
Jona så i bakken og tårene trillet mens han småløp ned mot gården. Han skammet seg over oppførselen sin og så seg ikke for. Brått gled han på litt is og havnet på hodet i snøen lenger bort. Vesla som ikke hadde gått inn enda, så hva som skjedde og løp fram for å hjelpe han. Hun dro han i bena og heldigvis klarte hun å få han løs. Han hadde glemt å gjøre seg usynlig igjen, og der satt han med alle fargene på plass, rett foran Vesla. Hun skakket på hodet og børstet av lua hans. «Du må da virkelig være en nisse! Så fine klær du har? Hvor kom du fra?» Jona glemte seg helt bort og begynte å snakke med henne som om hun også var en nisse. «Jeg fikk skjenn av bestefar og så meg ikke for på veien hjem. Så du hvordan jeg skled av sted! Egentlig var det ganske morsomt helt til jeg havnet på hodet i snøen og ikke kunne puste. Takk for at du reddet meg. Hjelp, nå glemte jeg meg visst bort helt. Du skal ikke se meg du, for jeg er en nisse som skal være usynlig for mennesker. Men akkurat nå klarer jeg ikke å forsvinne, jeg har visst slått hodet litt!» Vesla lo og børstet av han så godt det gikk. 

«Nisse meg her og nisse meg der. Det er jo snart jul og klart nisser skal få synes da! Jeg har en julehund, vil du være med hjem å leke med den etterpå? Vi kan ake om du har lyst. Kom igjen da, førstemann opp bakken!» Jona ble med. De to satte seg tett i tett på kjelken og raste nedover mot gården på den glatte veien. Han hadde ikke hatt det så gøy på årevis, tenkte han. Jammen var det gøy å være synlig. De løp bakken opp igjen. Det ble mange turer, før Vesla ble ropt inn til kveldsmat. Jona takket pent for moroa og vinket til henne før han endelig klarte å bli usynlig igjen. Han kom seg inn i låven og var så sliten at han sovnet med en gang han la seg ned i høyet.
Neste morgen ble han vekket gryende tidig av bestefar. Han var slett ikke klar, men det var bare å gni søvnen ut av øynene og følge med.
Fortsetter....




1 kommentar:

Jorunn Helene sa...

Leser og koser meg i natten.
Selvfølgelig skal nisser være synlige i julen, en jul uten nisser er ingen jul.
Skynder meg videre i natten å leser. :)