fredag 22. desember 2017

Min adventshistorie, del 23




23
Da Vesla våknet neste morgen var det lys på det lille juletreet hennes. Det var festet en liten lysslynge der. I toppen var den gamle stjernen fra bestemors hus. Ved siden av lå det både halmfigurer og noen flettede kurver. Mamma hadde fikset det, eller var det nissen? Hun strevde litt med å få det på plass, men så var hun klar. Under det treet lå alle gavene hun og Arvid hadde ordnet dagen før. Hun var så spent på hva de voksne ville synes, at hun hadde vondt i magen.
Jona var på vei ned mot gården igjen. Han gikk med taktfaste skritt, og da kom han på svaret på gåten. Jublende hoppet og spratt han resten av veien. Endelig hadde han løst oppgaven. Nå kunne det ikke bli jul fort nok for han. Det hadde snødd litt så han feide alle trapper og strødde litt der det trengtes, før han gikk opp til vedskjulet til Erle. Han hugde ved med en sånn glede at bestefar Anskar kom for å se hva som skjedde. «Jeg har løst det. Gåten! Nå vet jeg hva jeg skal svare kongen.  Dette blir julelykke det. Jeg tror jeg får grøt også. Tror du ikke?» Anskar smilte og nikket. Alt var som det skulle, denne lille julaften. 

Inne på skogen var Halvor i stallen og børstet hesten. Han tenkte også på julegavene. Til Vesla og de andre var han klar, men Erle? Hva skulle hun få? Ville hun like en juleengel i tre? Han hadde holdt på med den i hele adventstiden. Om han jobbet på, kunne den bli klar. Så smilte han stort. Klart hun kunne få engelen, men han håpet at han kunne overraske henne med mer!

Erle kokte en diger gryte med risgrøt. Hun hadde lovet å lage riskremen, for det var en av de tingene hun kunne. Det luktet godt over hele huset og inne i stua hadde juletreet kommet på fot. Kai hadde hjulpet henne med det kvelden før. Hun tenkte på all julepynten hun hadde hatt. Gamle ting fra besteforeldrene og foreldrene, fra hennes barndom og ting hun hadde laget selv. I år ble det ikke så mye på treet, men hun gledet seg over det Vesla hadde laget sammen med Hedvik. Det banket på døra og det var veslefrøkna som tittet inn. «Her lukter det godt! Kan jeg få smake tror du? Grøt er det beste jeg vet, etter kakao da.» 

Det var grøt nok, så de spiste hver sin lille tallerken med kanel, sukker og smørøye. Etterpå pyntet de juletreet sammen. Vesla forklarte hvor mye arbeide det hadde vært å flette kurver og male kongler. De tok fram resten av pynten de hadde kjøpt sammen på bruktmarkedet og snart glitret og blinket det i juletreet. 

Stjerne hadde hun ikke, men en vakker engel fikk stå på toppen av grana. Vesla synes aldri hun hadde sett noe så vakkert. Lenge satt hun og Julle ved treet og koste seg i glansen.
Jona så på de to og var glad. Det luktet grøt, men ville de dele med han på julaften.

Siste del kommer i morgen!

2 kommentarer:

Jorunn Helene sa...

Så koselig, leser og minnes barndommens jul, da vi satt rundt bordet og lagde fletta-kurver til juletreet, og glanspapir ble til fine girlandere, Vi klippet og limte. Det var liksom kosen føre jul og at man lagde noe selv. :)
Nå tror jeg folk flest kjøper ferdig.
Nå skal jeg straks lese meg videre.
Klem. :)

naturglede/Randi Lind sa...

Ja, sånn var det hos oss også Jorun Helene. Koselig med hjemmelaget pynt. Jeg har fortsatt mye av det på treet mitt. Koselige minner rundt de tingene. Klemsiklem til deg :)