onsdag 20. desember 2017

Min adventshistorie, del 21



21
Med blodsmak i munnen og et hjerte som dundret nærmet Jona seg. Brått ble det stille. Der sto Kong Vinter og holdt Julle. Hektor rygget vettskremt tilbake for den ukjente. «Hva er så dette Julle? spurte kongen. «Tror du ikke jeg kjente deg igjen, selv om pelsen din er ganske så redusert. Hva har jeg lært deg? Ikke at du skal skremme de små i hvert fall. Du burde skamme deg. Her har de passet på deg både den ene og den andre så du ikke frøs eller sultet. Er dette takken? Nei, nå får du roe deg ned. Det er julekveld snart vet jeg.» Så slapp han katten og den svinset litt urolig omkring før den sa unnskyld til Hektor. «Vi får visst hilse ordentlig. Jeg er Julle. Kanskje vi kunne bli venner. Jeg har ikke mange kattevenner jeg. Alle har blitt redd meg etter brannen og så buser jeg fram da, før de erter meg.» De to gikk side om side ned mot gården, og Hektor lovet å snakke til de andre kattene.
Jona sto igjen med Kong Vinter. Han tok av lua og bukket dypt. Kongen smilte og hilste tilbake. «Jeg ser det har blitt en menneskeprinsesse nede på gården. Hun burde vel hatt en fin kappe også da. Men det fikser vel du tenker jeg. Du kan jo hekle nå.» Jona bøyde hodet og rødmet. «Nei, det klarer jeg nok ikke, jeg kan bare lage noen snorer jeg. Må hun ha kappe da?» Kongen lo. «Nei da, hun klarer seg fint uten. Er du allerede klar med oppdraget ditt? Jeg ser du går tomhendt. Slett ikke verst må jeg si. Lua kommer nok til å passe deg perfekt heretter. Grøt blir det nok også, så grei som du har vært i adventstiden. Jeg får gratulere med vel gjennomført arbeide. Julaften blir det hjem til Vinterland med de andre. Om du vil kan du komme tilbake hit neste år også. Men tenk etter hva de tre tingene i sekken betyr! Det vil jeg ha svar på.» Jona bukket og smilte. Han var så glad han hadde klart det, at han egentlig ville hyle av glede. Men han måtte ta seg sammen så ikke kongen ble bekymret. Han tok på seg lua igjen og da var kongen allerede borte. Rolig gikk han ned mot gården han også. Han visst godt hva han hadde igjen å gjøre før julekveld. Det var å gruble hardt over hva det som var i sekken betydde?

Vesla løp mellom trærne og fikk ikke bestemt seg. Hun skulle ha et lite tre til rommet sitt og alle var så store! Jona titter plutselig fram og pekte. Han klarte ikke å være usynlig for henne. 
«Hei prinsesse! Du kjenner meg? Her er det du leter etter!» 
Han leide henne inn mellom de høye trærne og hun fulgte villig med. Der innunder snøen tittet det et lite tre opp. Han feide vekk snøen og det var perfekt. Hun lo av glede og Jona forsvant da de voksne kom. «Nissen viste meg det! Jeg hadde aldri funnet det selv!» De andre lo og hjalp henne med å felle det. Harald og Erle hadde funnet hvert sitt tre og Hedvik hjalp Kai med å felle deres. De lesset opp på sleden og så gikk de hjemover i samlet tropp. Helt bakerst kom Vesla og dro på sitt tre. Jona fulgte godt med så ingen av trærne ble skadet på veien hjem. 

Etterpå gikk han opp til huset i skogen og pyntet det lille tuntreet der. Hektor kom hjem for kvelden og de to vennen satte seg på låvebroa og så utover vinterlandskapet. «Nå er det ikke mange dager igjen Hektor! Hva ønsker du deg til jul? Jeg vet hva jeg ønsker meg.» sa Jona.

Fortsetter....

4 kommentarer:

Kathrine sa...

Hei!
Fint med et lite juletre:) Jeg får lese slutten av historien etter jul, for nå tar jeg straks juleferie.
Ønsker deg en koselig julefeiring! God Jul, Randi:-)

naturglede/Randi Lind sa...

Tusen takk Kathrine og gledelig jul til deg og dine! :)

Jorunn Helene sa...

Hei nå er jeg tilbake og leser litt igjen, må passe på å lese i stille stunder. :)
Utover nå på nyåret blir det ikke så mye tid til annet enn pakking og flytting.
Skynder meg over til neste side. ...

naturglede/Randi Lind sa...

Hei igjen Jorunn Helene. Glad du leser videre! Tusen takk. Skal du flytte igjen. Det blir jo en spennende utfordring i det nye året. Lykke til!