tirsdag 19. desember 2017

Min adventshistorie, del 20



20
Da Kai snudde seg, smøg Jona den runde tingen ned i skrinet. Nå kunne han puste lettet ut, alle tingene fra sekken hans var levert! Han var stolt av seg selv. Kai kom seg tilbake til skrinet. Han rynket brynene litt og la tingene litt bedre til rette. «I all verden, det var da ikke her for litt siden? Han åpnet forsiktig det vakre julepapiret og ristet på hodet. «Her er det nisser, garantert, men det er vel dette hun skal ha da? Hvor kom det fra? Hadde jeg det i posen fra branntomta uten at jeg så det? Merkelig. En så flott ting ville jeg da ha lagt merke til? Mitt er det ikke, så jeg tar sjansen på å la Erle få det. Hun kjenner det nok igjen. En så fin gjenstand.» Han ristet på hodet igjen og pakket gaven inn med rødt papir og fine bånd. Jona gikk lykkelig ut i vinternatten. Han vandret innover skogsstien og plystret litt for seg selv. Inne blant trærne så han tåka danse over snøen. «Mildvær?» sa han til seg selv. Det passet da ikke nå? Men det var bare Frostrøyken som var innom.
Neste dag var det råkaldt og Erle fyrte det hun orket for å holde varme i huset. Heldigvis hadde Kai hjulpet henne med veden. I gangen sto det flere sekker med ferdig pakket, tørr ved. Han hadde lovet henne mer når det var tomt. Hånden hennes var nesten bra nå, så hun kunne klare både det ene og det andre. Hun husket Vesla mine kvelden før, og snart hadde hun klipt ut og malt en fin prinsessekrone til henne. For et eventyr å bo her. I fjor og årene før, hadde hun hatt det bra, men ikke som dette. Visst var det en stor glede å servere på julemiddagen til de vanskeligstilte, men hun hadde ikke hatt sin egen jul siden foreldrene døde så tragisk i en trafikkulykke den første julen de skulle feire hos henne. Tenk at det var ti år siden allerede. Etter det måtte hun finne på noe annet, så ikke tankene overtok ved advent og juletid. Glemme dem ville hun aldri gjøre, men de hadde sikkert ikke ønsket at hun skulle være lei seg bestandig eller så ensom som hun hadde vært. I år skulle hun selvfølgelig også servere, bare hånden holdt, men etterpå skulle hun være med å feire julekveld med de på gården. Hun hadde ikke hatt en sånn forventningsfølelse i seg siden hun var liten. Vesla var så søt og hun fikk fram igjen minner fra hennes egen barndom. Drømmen og fantasien om nissen, spenningen, lunheten, lys i mørket og lek. Som hun gledet seg til å hente juletre med de andre. Tenk at en brann kunne bli til lykke! Det var nesten magisk dette her, tenkte hun.
I det stjernene tentes på himmelen, kom Harald oppover veiene med hest og slede. Erle var klar og sammen kjørte de ned til de andre. Vesla fikk sitte på hesteryggen og hun vinket høytidelig til de andre. 

Krona satt litt på skjeve, men hun måtte jo ha på lue også i kulda.



















Hedvik og Kai hadde tatt på seg skiene og hang etter i et tau. Det var ikke langt til juletrefeltet og der inne traff de mange av naboene. Bålet lyste på lang vei. Vel fremme fikk de gløgg og pepperkaker, smil og juleklemmer fra alle. Erle følte seg så velkommen at hun begynte å gråte. Harald holdt henne varlig inntil seg og det varmet godt i hjerte hennes. Han tørket forsiktig tårene av kinnene hennes. «Her er du regnet som en av oss vet du. Jeg er glad du flyttet hit. Kom så ser vi etter et tre til deg. Du skal vel ha et som går til taket du?» Hun tok hånden hans og de gikk inn mellom snøtunge trær.
I skogkanten møttes plutselig Hektor og Julle. De stanset og stirret hverandre inn i øynene. En dyp knurring kom fra dem begge. De liksom krøp i ring og ventet på en sjanse til å angripe. Jona hørte det der han sto nede ved bålet. Han begynte å løpe som en gal opp mot kattene.
Fortsetter…

4 kommentarer:

Tove Steinbo sa...

Nå er jeg snart klar til å lese videre. Jeg gleder meg!
Hvis jeg kjenner deg rett vil du sikkert like historien jeg har skrevet hos meg.
Fortsatt hvite og fine dager ønskes av Tove

naturglede/Randi Lind sa...

Hei Tove! Koselig du tar deg tid til å følge min historie. Jeg har lest inne hos deg og du kjenner meg rett. Den er vakker den om snøen!!! Her er det tåke og grått, men jeg hygger meg inne med masse lys og kaffe.

Jorunn Helene sa...

Begynnte på en kommentar her i går. da datan ramla ut, Litt kjedelig når alt blir svart. Men nå er alt i orden og jeg har lest meg hit opp.
Så Koselig for Erle og feire julen sammen med de andre på gården. :) Takk for at du deler denne fine historien med oss lesere. :)
Ønsker deg fine romjulsdager,
Klem.

naturglede/Randi Lind sa...

Ikke gøy med datatrøbbel da Jorunn Helene! Håper alt er i orden igjen nå. Takk for at du leser med. Kos deg videre inn mot et nytt år. Klemsiklem :)