lørdag 2. desember 2017

Min adventshistorie, del 2



JULEDRØM
2
Dagen etter startet Erle opp den gamle folkevogna og kjørte forsiktig nedover den snødekte veien. I vinduet på storbondehuset sto Veslerle og så bilen komme. Hun hoppet ned av stolen og fikk utgangsdøra opp i en fart. Hun ropte alt hun kunne og viftet med bamsen. «Hei du Erle Perle, jeg vil være med!»
De to var gode venner. Storeerle og Vesleerle sang og lo i bilen på vei ned i bygda. Vesla var fem år og en skikkelig livlig unge. Håret var lyst og moren hadde flettet flere fletter på henne denne dagen. Fregnene over den lille oppstoppernesen lyste i det runde ansiktet.
I bruktavdelingen til Frelsesarmeens butikk var det mye rart å se på. Vesleerle, som mest ble kaldt Vesla, tittet på alt som var langs gulvet og Erle tok for seg hyllene høyere opp. De visste hva de lette etter. Julepynt fra gamledager. Det var ikke stort å finne. En plastnisse med ei bjelle i hånda, men den hadde ikke snilt ansikt mente Vesla. Så fant hun en tøyhund og med store øyne forklarte hun damen ved disken at dette helt sikkert var en julehund. «Bare noen får strikket en rød lue til den, så er det en julehund. Ikke sant?»
Damen smilte og hentet fram en eske fra lageret. Den innehold massevis av julepynt. Snart sto de alle tre og plukket opp ting etter ting. Disken ble full av engler, nisser, julekrus og krukker, glitter, stjerner, duker og lys, spilledåser og gamle julekuler. Erle lo så tårene trillet og kjøpte alt sammen. Vesla sto der og måpte. «Du er rik du. Tenk så heldig du er som kan kjøpe alt du ønsker deg. Kan jeg hjelpe deg å sette det på plass tror du? Hun der!» Hun pekte på Erle og forklarte. «Hun der, er vennen min og hun har ikke noe julepynt enda hun er så gammel. Alt brant opp. Tenk deg det da. Alt hun hadde. Til og med den gamle bamsen hennes. Den satt på senga og nå er den død. Jeg tror den er i bamsehimmelen. Jeg så en film en gang om bamser som svevde gjennom luften, eller var det snømenn? Katten ble også brent opp!» Erle hysjet på henne og smilte. «Joda, veslefrøkna har helt rett. Alt brant opp, men ikke jeg. Nå begynner jeg på nytt, men jeg måtte ha noen gamle ting. Nye ting er fint, men de har liksom ingen minner enda. Dette stedet er jo helt perfekt. Takk for hjelpen! Jeg har en juledrøm i år skjønner du. Nå er en av tingene på plass. Om jeg greier alt jeg ønsker meg i år, vet jeg ikke, men jeg må jo forsøke. Jeg fikk liksom en ny start etter brannen.»
Tingene ble pakket ned igjen og båret ut i bilen. Vesla skravlet i vei. «Hva ønsker du deg da? Om ingen vet det, hvordan skal du få det da? Ønsker du deg ny bil kanskje? Din er veldig gammel!»
På andre siden av gata sto den grå mannen og stirret. Han synes det var noe ved den damen som satte seg inn i bilen. Et lite barn hadde hun også. Han sukket og dro seg i det lange skjegget. Som han kunne drømme.
Fortsetter...

1 kommentar:

Jorunn Helene sa...

Hei. da har jeg lest hit. :)
Koselig å lese hos deg, du skriver så godt.
Skal lese mere når jeg får meg en liten pause her, ( mye å gjøre nå føre jul.
Ønsker deg en fin kveld-
Klem. :)