mandag 18. desember 2017

Min adventshistorie, del 19



19
Med julehunden under armen og klærne klare i veska sto Vesla der så stolt da mamma gikk hjem. Det var første gang hun skulle overnatte hos Erle. «Kan vi koke kakao tror du. Jeg er sulten.»
Erle sa de skulle kle på seg og gå ut. Det var ikke Vesla så veldig lysten på. Det var jo helt mørkt allerede. Men Erle ga seg ikke, hun pakket opp ryggsekken. Julehunden fikk på seg lua si og snorene ble knyttet godt under haken på den. Ute skinte stjernene, men alt ble litt skummelt. Trærne bøyde seg ned av all snøen og det knaket i noen greiner i den lette vinden. Vesla holdt Erle hardt i hånden. Hun hadde fått låne en stor lommelykt og Erle hadde på seg hodelykten sin. De hadde ikke gått langt før hun sa de var framme. Vesla stoppet og undret seg. «Bak huset? Er det bare hit vi skal? Kunne vi ikke like gjerne vært inne da!»
Men da begynte det å skje ting. En presenning ble dratt vekk og fram kom det noen fine stubber de kunne sitte på. Mellom dem var det en bålplass. Ikke lenge etter brant det lystig i et fint bål. Koppene ble fylt opp med glovarm kakao og på stubbene lå det nå biter av saueskinn. «Her skal du ikke fryse skjønner du. Jeg pakker seg inn i dette tykke pleddet og så kan vi ha en kose oss ute i natten. Jeg har vært her flere ganger allerede, men jeg har ikke sagt det til noen.»

De stekte pølser over bålet og Vesla synes det var som en juledrøm. «Tenk å gå på tur, så kort og få det så fint!» Men plutselig ble hun redd. Hun hvisket det beste hun kunne. «Der er det dyret igjen. Se så rart den går? Mamma trodde det var en gaupe. Hva tror du? Spiser gauper barn?» Da lo Erle. «Ser du ikke at det er Julle da. Han har mistet halen og da ser det litt rart ut. Kom da Julle!» Men katten forsvant i mørket.
Fra skogen hørte de en hest vrinske og vinden bar med seg lyden av dombjeller. Vesla spratt opp. «Nå kommer onkel Harald. Jeg må vise han hvor vi er. Før Erle fikk stoppet henne var hun på framsiden av huset. Hun svingte med julehunden og Harald saknet farten. «Er du her så sent på kvelden? Skal jeg kjøre deg hjem?» Hun forklarte at hun skulle overnatte og at han bare kunne kjøre videre. Men da Erle tittet fram knyttet han tømmene i postkassestativet og kom mot dem. Han bukket for Erle og spurte om de skulle kjøre en liten tur. Hun neide tilbake og fniste da han tok hånden hennes i sin. Men før Harald hadde fått leid henne på plass, satt Vesla der. Hun var skikkelig sur for hun hadde ikke fått laget krone så hun kunne være prinsesse. 

Erle måtte sitte på det lille setet bak sleden og så kjørte de av sted så snøen sprutet. De svingte ned til gården og tilbake igjen. Vesla klarte ikke være sur så lenge. Hun jublet av fryd og klappet i hendene. Etterpå fikk Harald også sitte ved bålet. De pratet rolig sammen og Vesla ble trøtt. Harald bar henne inn og det gikk ikke lenge før hun sov som en stein på tvers av Erles store seng. Harald takket for seg for hesten kunne ikke stå der å vente lenger. «Jeg kommer tilbake og henter deg i morgen ettermiddag. Da henter vi juletrær sammen med de andre på gården.» Så kysset han henne på kinnet og smattet på hesten. Erle rødmet og ble stående å se etter han til hun var helt kald. Juledrøm hadde Vesla sagt om denne kvelden. Ja, juledrøm var det det var, alt sammen. 
Jona holdt seg i nærheten av Kai om dagen. Nå var skrinet han laget nesten ferdig. Han hadde skåret ut lokket med sirlig presisjon og satt på en lås. Nede i skrinet lå det en dyp ramme med glass. Han hadde limt og festet gamle glasskår, noen teskjeer, en serviettring av tinn, noen små figurer, biter av en kopp og et lite speil. Det ble som en historie inne i rammen. I bakgrunnen hadde han limt biter av en gammel litt brent avis. På toppen pakket han inn den hele koppen og noen skjeer til. Han synes det ble riktig så fint. Plutselig ramlet det til bak han. En stabel med småplankebiter deiset overende. Hvordan kunne det skje undret han. «Er det nisser her eller?»
Fortsetter…

5 kommentarer:

Vilt og vakkert sa...

Hei Randi, takk for hilsenen på bloggen min. Tror jeg må vente til romjula med å lese fortellingen din. Den fortjener fred og ro for å nytes... Nå er det hektisk. Tenkte å sløyfe julekortene i år, men nå dumper det julehilsener i postkassa vår, og da kan jeg ikke la være å sende tilbake...
Ønsker deg en fredelig god jul, så legger vi planer for å treffes i det kommende året!

Kathrine sa...

Fortsatt flott historie, selv om jeg ikke har fått med meg alt. Og fint illustrert også. Du er flink!
Ønsker det en fortsatt fin førjulstid:-)

naturglede/Randi Lind sa...

Hei Vilt og vakkert! Klart du kan lese i ro og fred siden. Historien blir liggende ute en stund til etter jul. Jeg vet det er mye som skal på plass før jula ringes inn. Sånn er det her også.Gledelig jul ønskes deg og dine. Så satser vi på et treff i 2018.

naturglede/Randi Lind sa...

Hei Kathrine! Tusen takk for snille ord fra deg og nyt dagene mot juletid!

Jorunn Helene sa...

Så koselig. :)
Tenk at man kan gå seg en liten tur og få det veldig koselig. Det vet jeg også, for jeg gjorde det for mange år siden når barnebarna var små, vi tok med oss frokost og drikke og gikk 200 meter bort i skogholtet for der sto det sånnt bord-og-krakk der tok vi frokosten og kosa oss.. :)
Koselig lesing dette. blar om til neste side.... :)