søndag 17. desember 2017

Min adventshistorie, del 18



18
Hesten forsvant nedover mot gården. Til slutt hørte hun ikke bjellene lenger. Erle gikk inn igjen for å vaske opp. Der blant gafler og kniver i oppvaskkummen fant hun en heklenål? Hun smilte av det hele og la den på kjøkkenbordet. Lua til Veslas julehund var ferdig, men den manglet snorer. Kanskje hun kunne lære henne å hekle litt når hun kom innom igjen? Jona måtte holde seg for munnen for ikke å le høyt, men det kom noen små knis. Endelig forsto han hva den heklenålen kunne brukes til. Om han fulgte med, ville han kanskje lære litt selv også. Han dro seg i det lille skjegget og smilte. Nå gledet han seg til julaften. Om han klarte resten av oppgaven, ville han nok få grøt! Han kjente med hånden ned i lomma og gned litt på den runde tingesten. Plutselig ble det liksom liv i den? Han ble redd og slapp den fort. Hva var det er for en hemmelighet? Fort kom han seg ut og gikk ned til vedskjulet. Der gned han videre på tingen både her og der. Så begynte han å le, for han forsto hva det var. Han hadde gjemt sekken sin innunder noe ved og tok den fram igjen. Det var bare å gni den runde tingen ren med det myke ulltøyet. Det ble blankere og blankere. Han forsto at det ville bli litt av en jobb, men enda var det da noen dager til julekveld.

En ny dag opprant med sol fra klar himmel. Veiene var kjørt opp og Erle var litt bedre i hånden. Hun hadde legetime så det var bare å komme seg ned til bygda. Kai hadde kommet opp for å hjelpe henne å løfte inn alle gavene og Vesla sto klar for å være med. «Jeg skal til legen Vesla, så det kan bli kjedelig for deg kanskje?» Men hun ville være med likevel. «Jeg har tatt med julehunden så den skal få komme seg ut litt. Den trenger en lue snart, bare så du vet det!»
Kai fant ut han han også kunne bli med, for han hadde noen ærend og da kunne han hjelpe til å bære gavene dit de skulle også. Den lille bilen var snart helt full av presanger. Hun gledet seg over at hun hadde klart det dette året også. De fikk levert alt og Vesla fikk legge penger i gryta til Frelsesarmeen. Inne på kjøpesenteret fylte de gaver i en stor binge og Vesla stavet seg gjennom det som sto skrevet og så smilte hun stort.

«Jeg skjønner ikke alt dette, men du har visst gjort helt riktig du Erle Perle. Nå blir det både gaver og penger til de som ikke har så mye. Så fint.»
De to gikk av sted til sine ting og Erle kom seg til legekontoret. Hun fikk beskjed om å ta det rolig fortsatt med den hånden, men gjøre det hun orket. Håndleddet hadde blitt helt blått og det var fortsatt hovent.
Vesla ble med hjem etterpå og de to forsøkte seg med heklenålen. Med litt øvelse ble det snorer til luen. Hunden ble en skikkelig julehund med det samme. Jona fulgte med så godt det gikk, men det så fryktelig vanskelig ut. Kanskje kunne han øve litt etter at de andre hadde gitt seg. Han kunne trengt noen fine røde snorer han også.
Erle ble sliten i hånden og sa hun måtte hvile litt. Jona satte i gang med heklingen og han klarte det på første forsøkte. Snart hadde han to fine, lange snorer. Fornøyd puttet han dem i lomma sammen med den runde tingen og krøp under sofaen for å hvile litt. De prate rolig om julen og Jona ble søvnig.
Erle spurte om de kunne lage noe sammen etterpå: «Jeg vil ha en julekrybbe igjen. Min egen er jo borte. Jeg tenkte at vi kunne lage en selv. Josef, Maria og Jesusbarnet må jeg ha, det er jo det som er jul. Tenk på det lille barnet da, som ble født på julekveld. Stjerna lyste over stallen og det var sikkert både en hest og en ku der. Hyrdene kom jo sammen med sauene sine. Jeg har kjøpt litt av hvert i dag på det bruktmarkedet. Tror du at vi får det til?» 

Hun viste fram en haug med lekedyr, noen figurer i plast og en stor eske. «Esken kan vi sette på høykant, så blir det stallen. Her må jeg forsøke å skjære ut en stjerne. Dyrene vil jeg ha hvite, og alle figurene også. Vi må male alt sammen.» Vesla lo og holdet opp en legofigur. «Det går jo ikke. Dette er jo leker. Men sier du at vi kan lage julekrybbe av det, så blir det vel det da Erle Perle!»
Kjøkkenbordet ble dekket med plast. Erle tegnet og forklarte før de begynte. Hun skar ut stjernen i esken og Vesla malte dyrene. Hun hadde fått på seg en gammel skjorte for ikke å søle på klærne. Julemusikken tonte og begge konsentrerte seg for å få det finest mulig. Mens alt tørket spiste de noen peppernøtter og Vesla passet på å trille noen under sofaen, for hun var sikker på at nissen var der. Jona ble lykkelig og han fikk en tåre i øyekroken av den fine julekrybben de hadde laget. Så flinke menneskene var til å gjøre det koselig.
Vesla og Erle sang sangen om et det lille barnet som er født i Betlehem da de var ferdige. Med en lommelykt foran stallen, ble det fint lys på alle de hvite figurene. Vesla ville ikke hjem igjen kvelden og Erle måtte ringe Hedvik etter tannbørsten hennes og nattkjolen.
Fortsetter…  

Om du vil bidra til julegryta til Frelsesarmeen kan du vippse til 2309 og gi det du har lyst til du også.

2 kommentarer:

Jorunn Helene sa...

Godt at det finnes bruktmarkeder, så Erle Fikk en Julekrybbe... :)
Og å gi gaver til frelsesarmeen er så fint og godt at de som ikke har så mye også får.
Koselig i julen at folk tenker på å gi... Skikkelig fin Advendtskalender dette.
Koser meg.
Ha en fin 1.dags jul-
Fortsatt god jul. :)
Klem.

naturglede/Randi Lind sa...

Ja, bruktmarkeder er fint for oss alle. Gøy å lete etter spesielle ting med minner. Tusen takk for hyggelige ord og kos deg videre Jorunn Helene!